Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall kull fra èn og samme hannhund


MiO
 Share

Recommended Posts

Et lite spørsmål... er det ikke veldig mye når en og samme hannhund står bak hele 23 kull? Eller er det "normalt" for en godt premiert hund?

Statistikken sier at rasen har de siste 10 år gitt 4720 avkom, dvs gjennomsnittlig 472 valper pr år (dreier seg om sheltie).

Hannhunden jeg tenker på sin kull-liste skriver seg tilbake fra 2003 og frem til nå i desember-11, så det strekker seg jo over noen år. Er det "formildende"?

Eller er det ikke det? Er det helt ok å bruke en og samme hannhund så mye?

Jeg har ikke peiling på dette her, derfor spør jeg. Men jeg syns, som er første innfall, at 23 kull etter en og samme hannhund innen en rase som gir i underkant av 500 valper i året, er MYE!? Selv om hannhunden er INT UCH (det står på Dogweb) og derfor sikkert er fin og flott og alt det der :P

PS! Sheltier får normalt ikke så store kull, alt fra 1 til 5 valper er vanlig. Tipper 3-4 valper pr kull er vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette bare i Norge?

Av de 23 kullene som står på hannen, er kun 2 merket med "imp". Jeg vet ikke hva det betyr? Tenkte først "import", men burde det ikke stått "eks" for eksport hvis det var på en utenlandsk tispe som reiste fra Norge etterpå?

Så jeg vet ikke. Hvor kan jeg evt lese på Dogweb for å se om noen var utenlandske tisper som føder i hjemlandet sitt?

Begge de to som er merket "imp" på kull-listen til hanhunden, tilhører èn og samme oppdretter hvis navn høres dansk ut.

Hvor mange valper har denne hannhunden gitt totalt da? Er det ikke 5 % av total antall hunder innen rasen som er "regelen" ell no da?

Jeg var litt usikker på hvor jeg kunne finne det, men det er noe som heter "avkom liste" der, og der sto det 67. Er det antall valper totalt hunden har fått, så gir det et snitt på 2 til 3 valper pr kull, altså små kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. I snitt, om man regner 4 valper pr kull, så blir det vel sånn ca 10-12 valper i året siden 2003. I en rase hvor det produseres i underkant av 500 nye valper hvert år. Syns ikke det er mye sånn i utgangspunktet, hvis han gir sunne og friske valper, både fysisk og mentalt.

Eller driver jeg og regner veldig feil nå? 23 kull x 4 valper i snitt for hvert kull = 92 / 8 år (han har vel ikke rukket å ha så mange kull enda i år?) = 11.5 valper i året, sånn ca :)

Aya, imp står for import ja. Han kan jo vært og hatt seg litt i nabolandene, f.eks, også er valpene solgt tilbake til Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenker man ikke litt sånn at det kanskje begynner å bli vanskelig å finne en stamtavle uten denne hannhunden på etterhvert, liksom? Ikke bare se på enkelt årets antall valper, men hva han faktisk er far til av levende hunder totalt i bestanden av sheltier pr i dag?

Nei, jeg vet ikke jeg :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de samme 8 årene vil det være født 3776 valper som ikke har han som far, mot hans 92. Det blir vel sånn ca 40 sheltier for hvert av hans avkom. Spørsmålet er jo om hans avkom går videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de samme 8 årene vil det være født 3776 valper som ikke har han som far, mot hans 92.

Jeg var litt usikker på hvor jeg kunne finne det, men det er noe som heter "avkom liste" der, og der sto det 67. Er det antall valper totalt hunden har fått, så gir det et snitt på 2 til 3 valper pr kull, altså små kull.

Spørsmålet er jo om hans avkom går videre i avl.

Ja, der sa du det. Det var et godt spørsmål. Gjør flesteparten av de ikke det, så spiller det jo ikke så stor rolle om han er far til uvanlig mange i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Jeg tok feil av deg og Aya og, vøtt. Dere har for likt bilde :P

Men 67 valper på 8 år, da blir det født 56 sheltier for hvert av hans avkom hvert år. 8-9 valper i året, av 472 sheltievalper i året. Det trenger ikke å være så ille, 3 kull i året det, i snitt. Men hvis flesteparten av hans avkom går i avl igjen, så kan det bli litt problematisk. Og hvis de færreste avkommene hans går videre i avl, så blir det litt meningsløst å fortsette å bruke han. Han burde også ha noen sønner man bør kunne bruke fremfor han, i og med at de eldste valpene hans var født i 2003?

Så jeg veit ikke helt jeg. Det blir galt uansett, nesten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Jeg tok feil av deg og Aya og, vøtt. Dere har for likt bilde :P

Men, men.... :P Det var noen som sa det i AN tråden, så jeg har jo nettopp endret mitt bilde til et sommerbilde, og da valgte jeg et som er tatt forfra av hunden med grønt gress som bakgrunn.Hadde et vinterbilde tatt fra siden av henne før (det lignet mer på Aya sitt fordi det var snø i bakgrunnen) Endret det for å gjøre litt mer forskjell på oss.

Jeg kan'ke no' for at vi har samme rase og samme farge! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en interessant, men umulig, problemstilling.

NKK anbefaler ikke at noe dyr får flere avkom enn det antall som tilsvarer fem prosent av registreringstallene over fem år - for sheltie vil det dermed si 118 valper, noe denne hannhunden er innenfor.

Det betyr ikke at NKK anbefaler eller oppfordrer til at et dyr får så mange avkom - men dette er tall som er ansett for å være innenfor det sunne i forhold til innavlsproblematikk for en rase.

Problemstillingen er dog mye mer kompleks enn fem prosent-regelen.

For det første må en se på hva slags stamtavle hunden har - om den er en import med helt nytt blod for rasen, vil det jo gagne genpoolen at denne brukes mye for å få tynnet ut flere.

Om hannhunden derimot har en far med 150 avkom og 35 halvbrødre med 40 avkom hver, sier det seg selv at innavlsproblematikken og innsnevringen i genpoolen blir mer prekær.

Om hannhunden har 200 avkom som ikke brukes videre i avl, spiller jo ikke det noen rolle for rasen med mindre avkommene ikke brukes i avl fordi det ikke er noen partnere å matche de mot på grunn av stamtavla.

I tillegg til å se på rasens samlede genpool og hannhundens eventuelle matadorinfluens, må en selvfølgelig også se på avkomstgranskningen - hva slags avkom gir denne hannhunden? Om en hannhund gir syke, stygge og redde hunder vil selv bare ett kull være ett kull for mye. Mens om hannhunden har noe å tilføre rasen, kan det noen ganger være verdt å la denne brukes litt mer enn normalt for å styrke rasen i den generasjonen, så får en fokusere på utavl i neste generasjon igjen.

Hvorvidt det er greit å bruke en hannhund eller ei, handler altså ikke bare om hvor mange avkom denne har fra før av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- hva slags avkom gir denne hannhunden?

HVIS jeg leser hannhundens opplysninger riktig, så står det under statistikken på avkommet hans at han har gitt 9 valper med HD, og 4 med AD.

HD-prosenten på hans avkom blir da (iflg.Dogweb) på 13,4%. Snittet for rasen (som står rett under) er på 6,8%.

Jeg er litt redd for å si noe feil nå, men det er slik jeg forstår Dogweb-opplysningene jeg leser.

Men betyr det at han, til tross for egne A-hofter, gir avkom med en høyere prosentandel HD enn rasen i sin helhet gjør? Hvorfor det, eller hvordan kan det skje, når han selv har A?

(jeg orker ikke bla og lete gjennom alle de kullene for å finne ut hvilke tisper han har fått disse HD valpene med, og om det er A-hofte tisper eller hva det er. Men det regner jeg med at det må være, noe annet er jo ikke anbefalt?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men betyr det at han, til tross for egne A-hofter, gir avkom med en høyere prosentandel HD enn rasen i sin helhet gjør? Hvorfor det, eller hvordan kan det skje, når han selv har A?

(er ingen HD-ekspert).

Men, det er mer ting enn arv som påvirker HD, blant annet miljø. Samtidig, så er ikke bare foreldredyrene de som avgjør om hunden er arvelig betinget for HD, men det er hele stamtavla. Om en foreldrehund har B-hofter, men resten av helsøsken, halvsøsken, foreldre, tanter, onkler, etc har C eller lavere, så sier det seg selv at linjene ikke er helt topp. Har hunden B, mens resten av slakta har A, så er linjene bedre. Sånn kort fortalt. Men er sikkert endel andre er som kan si det bedre :P Hovedpoenget er at nedarvingen av HD er veldig kompleks, men det er noe som både oppdrettere og valpekjøpere iblant glemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. Dogweb og hvordan lese det:

Er tallet 9 på statistikken over avkommet hans det antallet hunder som er TESTET, eller det antallet hunder som har fått diagnose annen enn fri?

For jeg tror nå at jeg ser at det er ni test-resultater, men ikke alle 9 er "farlige". Det er 3-4 stk med C, og de ser faktisk ut til å stamme fra samme kull. Et kull med en tispe med B-hofter og denne hannens A-hofter, ga 6 valper totalt, (stort kull), hvorav hele 3 stk fikk diagnosen C... Det var mye til å være shetland sheepdog! En uheldig kombinasjon.

(kullets 6 valper; 3 stk med diagnose C, 2 stk med diagnose B (som regnes som fri, ikke sant?) og en som ikke er røntget (det står iallefall ikke noe på denne siste, blank linje).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS jeg leser hannhundens opplysninger riktig, så står det under statistikken på avkommet hans at han har gitt 9 valper med HD, og 4 med AD.

HD-prosenten på hans avkom blir da (iflg.Dogweb) på 13,4%. Snittet for rasen (som står rett under) er på 6,8%.

Jeg er litt redd for å si noe feil nå, men det er slik jeg forstår Dogweb-opplysningene jeg leser.

Men betyr det at han, til tross for egne A-hofter, gir avkom med en høyere prosentandel HD enn rasen i sin helhet gjør? Hvorfor det, eller hvordan kan det skje, når han selv har A?

(jeg orker ikke bla og lete gjennom alle de kullene for å finne ut hvilke tisper han har fått disse HD valpene med, og om det er A-hofte tisper eller hva det er. Men det regner jeg med at det må være, noe annet er jo ikke anbefalt?)

Nå spurte jeg retorisk - jeg synes det er unødvendig å diskutere enkelthunder, jeg liker bedre å diskutere prinsipielt - så får hver enkelt analysere enkeltindivid på egen hånd ut fra input en får fra andre. Jeg synes også det er henimot ufint å diskutere en konkret hund, selv om den er relativt anonym.

Statistikken du viser til kan jeg ikke si noe om uten å se den selv - du sier hannhunden har ni valper med HD, men hvor mange er fri?

Shetland sheepdog er så vidt jeg vet en rase med lav røntgenprosent, så det er vanskelig å si noe sikkert om status på det området for rasen - det er mange mørketall.

Hva som er anbefalt, varierer fra rase til rase - og det står oppdrettere fritt til å velge selv om de vil forholde seg til raseklubbens avlsanbefalinger eller ikke. Det er er vanlig på raser hvor en røntgenfotograferer at en kun bruker foreldre med frie hofter, men det er også raser hvor det er normalt å bruke C-hofter, for eksempel. På raser hvor veldig få røntger, er det vanlig at det ikke sies noe om det i avlsreglene - fordi det ikke er ansett som et problem på rasen, eller fordi så får røntger at det ikke er noe som er mulig å ta hensyn til.

HD og AA har ingen enkel arvegang, det er ikke slik at to foreldredyr som er fri for HD kun gir friske avkom - da hadde det jo ikke vært nødvendig å røntgenfotografere valpene når den tid kommer.

HD og AA har et kompleks og sammensatt nedarvingssystem, kombinert med at en rekke miljøfaktorer også kan bidra til å trigge og/eller forsterke HD-diagnosen. En må for eksempel se bredt og dypt i hundens stamtavle når en vurderer HD - altså ikke bare avlsdyret, mens også dets søsken, halvsøsken, foreldre, tanter og onkler, besteforeldre, besteforeldres søsken, tidligere avkom, også videre.

Jeg hadde et kull i fjor hvor mor og far kommer fra kull med 100 prosent fritt for HD og AA. Det betyr dessverre ikke at jeg er garantert 100 prosent fritt i mitt eget kull - men det er et bedre utgangspunkt, enn om jeg hadde brukt en hannhund som var fri for HD, men med masse søsken og halvsøsken jeg ikke visste noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal man kunne lære noe og lære å lese Dogweb om man ikke kan bruke anonyme eksempler? Jeg har ikke nevnt et ord om hvem denne hunden er, så jeg syns det er litt dårlig gjort å kalle det "ufint". Jeg har ikke hengt ut noen. Jeg prøver å lære.

Men drit i det da. Hundemiljøet er bare helt på trynet. Nytter ikke spørre om noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kanskje ikke gagner en rase særlig bra om en hannhund blir brukt veeeldig mye, da tenker jeg på avlsbasen i utgangspunktet :) Det er viktig å få inn nytt blod her å der, viktig å ikke avle seg inn i et hjørne. Kanskje spesiellt med små raser da (raser som ikke er så stor i antall). Syns å ha hørt om en hannhund (dalmatiner) med mange maaange valper etter seg. Disse riktig nok spredd rundt om i verden. Men er det bra? Det kan jeg ikke svare på.

Men det er kanskje greit om denne hunden bevist gir videre gode gener? :) Om den gir pene, friske og mentalt gode avkom så hvorfor ikke? Så lenge man ikke overdriver riktig nok...

Samtidig er det viktig å se på avkommet og hvordan de blir før man setter tilverks et kull til. F.eks kan det være en fordel om avkommet runder 2 år, slik at man ser hvordan de har blitt. Om de er friske? gemyttmessig gode? Resultater på utstilling o.l :) Om man da merker noen brister så må man jo prøve å revurdere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal man kunne lære noe og lære å lese Dogweb om man ikke kan bruke anonyme eksempler? Jeg har ikke nevnt et ord om hvem denne hunden er, så jeg syns det er litt dårlig gjort å kalle det "ufint". Jeg har ikke hengt ut noen. Jeg prøver å lære.

Men drit i det da. Hundemiljøet er bare helt på trynet. Nytter ikke spørre om noe.

Jeg beklager at du føler jeg sa noe negativt om deg - men om du leser det jeg har skrevet gjennom tråden en gang til, vil du se at jeg gir flere argument for at det er umulig å svare på ditt spørsmål. Altså er det umulig å gi et enkeltstående svar på om det er bra eller dårlig at den hannhunden du tenker på har så mange kull etter seg.

Du har gitt mange kjennetegn på denne hannhunden, så det går an å identifisere ham med søk i DogWeb og google, og å diskutere en konkret hund hvis eier antagelig ikke er bruker på dette forumet er ikke ansett som heldig. Men å ha generelle diskusjoner innenfor tema i avl og oppdrett som gjelder på tvers av enkeltindivid og eventuelt raser, er selvfølgelig uproblematisk. Derfor forsøker jeg å diskutere fordeler og ulemper ved at en hannhund har mange kull, og ikke å svare på om den hannhunden burde ha 23 kull. Jeg håper du kan se forskjellen, men likevel ta med deg innspillene du får i tråden og på det grunnlaget fatte din egen beslutning om hannhunden.

Det er trist at du synes hundemiljøet er helt på trynet, men gi oss gjerne en sjanse til å motbevise inntrykket ditt om du har andre generelle spørsmål.

Om du har spørsmål om konkrete hunder, er kanskje raseklubben et bedre mål å henvende seg til, da fåtallet her inne er sheltiefolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fant ganske raskt ut hvem hannhund du snakker om :P

men jeg ser ikke på det som et eksempel på en hannhund som har blitt brukt alt for mye.

Kan jo heller komme med et annet et, som jeg syns kanskje er litt i grenseland.

9 år i avl (2001-2010), 49 kull, 188 avkom. Men han har produsert utrolig mange flotte sheltier, og 3 av hans sønner er brukt endel i avl, samt endel tisper så klart, men det er jo begrenset hvor mange valper en sheltietispe får produsert i løpet av livet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 år i avl (2001-2010), 49 kull, 188 avkom.

Ja, der ser du. Der kom du med et greit svar jeg forstår; de 23 kullene jeg hadde i mitt eksempel var da ikke så fryktelig mange som jeg først trodde likevel. 49 kull er mer enn dobbelt så mange. Da var mitt eksempel bare "barnematen" i forhold :)

Etter hva jeg har forstått, så finnes det egentlig ingen grense for hvor mange kull en hann kan få i sin livstid?

Den 5% greia som er nevnt, er det en anbefaling eller en regel og hvordan var det? 5% av hva...? 5% av antall levende hunder av rasen, eller maks 5% av antall fødte valper pr år innen rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fant ganske raskt ut hvem hannhund du snakker om :P

men jeg ser ikke på det som et eksempel på en hannhund som har blitt brukt alt for mye.

Kan jo heller komme med et annet et, som jeg syns kanskje er litt i grenseland.

9 år i avl (2001-2010), 49 kull, 188 avkom. Men han har produsert utrolig mange flotte sheltier, og 3 av hans sønner er brukt endel i avl, samt endel tisper så klart, men det er jo begrenset hvor mange valper en sheltietispe får produsert i løpet av livet sitt.

Var ikke så vanskelig å gjette hvem det var heller (ja, jeg har nerda antall avkom Saetapappaen har, hehe). Han ble brukt forholdsvis mye i ung alder, men ble så holdt tilbake og kun brukt sporadisk de siste årene. Tricolourer med gode kvaliteter blir ofte mye brukt da det er eneste fargen man kan bruke på alle farger.

Det som er verdt å merke seg på sheltie er at størrelse er vanskelig. Mange blir for store, noen for små, og disse blir ofte ekskludert fra avl rett og slett pga. størrelse. Dernest har man øvrig eksteriør, helse og gemytt. Alt i alt er det ikke fryktelig mange avkom som blir brukt mye videre uansett hvilke hannhundlinjer man ser på. Noen hannhundeiere har derimot alt for lite restriksjoner på hvilke tisper de låner bort hannhunden sin til, og dette synes jeg personlig er synd. Noen sier ja til "rubbel og bit" for å ikke "miste" tispeeiere til "konkurrenter". Trist, men akk, så sant.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på antall kull og antall valper, husk det.

For å gjenta femprosentregelen:

Det er ikke anbefalt at en hannhund får flere avkom enn fem prosent av summen av antall registrerte valper over fem år. Altså, om det fødes 100 valper per år, er det 5 prosent av 500 valper som er satt som anbefalt grense - 25 valper til sammen.

Dog skjer det ingenting om en hannhund får flere avkom enn det - valpene blir fremdeles registrert i NKK. Det kan være mange gode grunner til at en hannhund får flere avkom enn anbefalingen.

Femprosentregelen gjelder for øvrig tisper også, men de får åpenbart ikke like lett like mange avkom, og NKK har en grense på fem kull for en tispe - flere kull krever veterinærattest fra før parring som bekrefter at tispa er i form til det, og det er også en øvre aldersgrense for når tispa kan ha kull. Dette gjøres for tispas velbefinnende, en hannhund har åpenbart ikke samme fysiske slitasje av et kull eller ti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...