Gå til innhold
Hundesonen.no

bjeffe trening


Sebb
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg skal få en japansk spisshund i august i år, og er forberedt på en del bjeffing. Jeg ønsker å være konsekvent på dette fra begynnelsen av, men vet lite om hva jeg kan gjøre helt konkret for å begrense dette. Jeg tar i mot råd om hvordan jeg konkret kan legge en plan over hvordan jeg kan begrense dette.

Dog jeg ønsker å begrense det, tåler jeg bjeffing så klart - men ønsker å begrense det.

Takk på forhånd :)

Smil Sebastian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp begynt å trene på dette med min egen hund (han begynte ikke å bjeffe noe særlig før for et par måneder siden, ved 7-8 måneder), og fikk råd fra en på canis-forumet. Rådet var at jeg burde rose hunden og gi godbit med en gang jeg merker at han reagerer på noe, før han rekker å bjeffe. Når han bjeffer avleder jeg ham, og roser og gir godbit igjen med en gang han stopper. Hvis han bjeffer på mennesker (naboer, besøk, osv...) bør menneskene ikke prøve å hilse på ham eller lokke seg til ham, men heller late som ingenting å vente til hunden er komfortabel med å komme til dem.

Jeg hadde et problem for noen uker siden da det dukket opp en rekke mannfolk i hagen som skulle sette opp et stillas. Jeg hadde ikke fått beskjed om det på forhånd, og Echo likte det ikke i det hele tatt. Han bjeffet høyt og lenge, og jeg klarte kun å avlede ham i korte perioder. De kom igjen en liten stund etter at jeg fikk råd om å dempe bjeffing, så da fikk jeg testet ut rådet. Det fungerte utrolig bra. Jeg roste ham med en gang vi hørte lyder i hagen, før han begynte å bjeffe. Han fikk godbit og ros når han var stille, og etterhvert fikk han kun ros. Han bjeffet litt innimellom, men kun noen få bjeff hver gang. Utrolig stor forbedring. Etter det har jeg fortsatt å øve på det i hver situasjon det er nødvendig, og selv om han fremdeles ikke har gitt seg med bjeffing ser jeg fremgang på kort tid. Det tar nok en del tid før han forstår at han helst ikke skal bjeffe i noen situasjoner (dog litt bjeffing vil det nok alltid være, jeg regner ikke med at han gir seg helt, men det gjør ikke så mye).

Gratulerer med valg av hund =D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang valpen bjeffer, avslutter du all aktivitet. Dersom den bjeffer når den ser på noe, hindrer du den i å se tingen. Dersom den bjeffer når dere leker, slutter du å leke (og sørger for at verden som sådan er drepende kjedelig). Dersom den bjeffer for å få maten sin, fryser du og blir stående stille til den holder kjeft, evt beveger deg tilbake/avslutter foringsseansen uten at det ble noe mat (før om 5 minutter når bisken holder kjeft). Jeg kan sikkert komme med en drillion til eksempler, men poenget er at hver gang valpen bjeffer, så slutter all aktivitet, og verden blir dørgende stille og uutholdelig kjedelig til poden gir opp. Dersom hunden setter i gang med gneldring, bjeffing over lang tid som er konstant i intensitet evt øker, så gi en skarp lyd e.l. for å avbryte, før du begir deg ut på kjedsomhetsseansen.

Viktig å være konsekvent med dette, men jeg kan love deg at det fungerer utrolig bra. Hadde en forjævlig gneldrer som valp, og hadde jeg bare vært mer obs på stress og frustrasjonsnivå hadde han jo vært en stille hund, hihi! Bjeffer nå kun i blant ved frustrasjon/stress.

Edit: Lykke til med valpen :)

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang valpen bjeffer, avslutter du all aktivitet. Dersom den bjeffer når den ser på noe, hindrer du den i å se tingen. Dersom den bjeffer når dere leker, slutter du å leke (og sørger for at verden som sådan er drepende kjedelig). Dersom den bjeffer for å få maten sin, fryser du og blir stående stille til den holder kjeft, evt beveger deg tilbake/avslutter foringsseansen uten at det ble noe mat (før om 5 minutter når bisken holder kjeft). Jeg kan sikkert komme med en drillion til eksempler, men poenget er at hver gang valpen bjeffer, så slutter all aktivitet, og verden blir dørgende stille og uutholdelig kjedelig til poden gir opp. Dersom hunden setter i gang med gneldring, bjeffing over lang tid som er konstant i intensitet evt øker, så gi en skarp lyd e.l. for å avbryte, før du begir deg ut på kjedsomhetsseansen.

Viktig å være konsekvent med dette, men jeg kan love deg at det fungerer utrolig bra. Hadde en forjævlig gneldrer som valp, og hadde jeg bare vært mer obs på stress og frustrasjonsnivå hadde han jo vært en stille hund, hihi! Bjeffer nå kun i blant ved frustrasjon/stress.

Edit: Lykke til med valpen :)

Tusen takk for kjempe gode tips. Dette er noe som skal legges til rette for absolutt. Gleder meg :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp begynt å trene på dette med min egen hund (han begynte ikke å bjeffe noe særlig før for et par måneder siden, ved 7-8 måneder), og fikk råd fra en på canis-forumet. Rådet var at jeg burde rose hunden og gi godbit med en gang jeg merker at han reagerer på noe, før han rekker å bjeffe. Når han bjeffer avleder jeg ham, og roser og gir godbit igjen med en gang han stopper. Hvis han bjeffer på mennesker (naboer, besøk, osv...) bør menneskene ikke prøve å hilse på ham eller lokke seg til ham, men heller late som ingenting å vente til hunden er komfortabel med å komme til dem.

Jeg hadde et problem for noen uker siden da det dukket opp en rekke mannfolk i hagen som skulle sette opp et stillas. Jeg hadde ikke fått beskjed om det på forhånd, og Echo likte det ikke i det hele tatt. Han bjeffet høyt og lenge, og jeg klarte kun å avlede ham i korte perioder. De kom igjen en liten stund etter at jeg fikk råd om å dempe bjeffing, så da fikk jeg testet ut rådet. Det fungerte utrolig bra. Jeg roste ham med en gang vi hørte lyder i hagen, før han begynte å bjeffe. Han fikk godbit og ros når han var stille, og etterhvert fikk han kun ros. Han bjeffet litt innimellom, men kun noen få bjeff hver gang. Utrolig stor forbedring. Etter det har jeg fortsatt å øve på det i hver situasjon det er nødvendig, og selv om han fremdeles ikke har gitt seg med bjeffing ser jeg fremgang på kort tid. Det tar nok en del tid før han forstår at han helst ikke skal bjeffe i noen situasjoner (dog litt bjeffing vil det nok alltid være, jeg regner ikke med at han gir seg helt, men det gjør ikke så mye).

Gratulerer med valg av hund =D

Takk for gode råd! Skal absolutt følg dem. OG takk for gratulasjon :))
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...