Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojed - noen med personelig erfaringer om rasen?


Wrabel
 Share

Recommended Posts

Synes denne hunde rasen virker så fantastisk. Vil så gjerne vite litt mer om rasen... Har lest meg litt opp om rasen men vil så gjerne vite mere. Noen som har personling erfaringer om rasen som kunne tatt seg litt tid å fortelle litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

De er vakre, oftest godt gemytt, sosiale og STA. Man kan ikke tvinge en samojed. Men egner seg for eks for klikketrening. Trekkhundenes traktor, trekker ikke fort, men kan trekke tungt. Som de andre store hunderaser er samojeden disponert for Hofteledds-dysplasi.Våteksem og forallergi er heller ikke uvanlig. En del har mataggresjon ovenfor andre hunder, og noen også ovenfor mennesker. Egner seg som familiehund, men ikke i familier med små barn under skolealder. Her finner du mer om samojeden.4731132118_9504ffebb4_m.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider


De er vakre, oftest godt gemytt, sosiale og STA. Man kan ikke tvinge en samojed. Men egner seg for eks for klikketrening. Trekkhundenes traktor, trekker ikke fort, men kan trekke tungt. Som de andre store hunderaser er samojeden disponert for Hofteledds-dysplasi.Våteksem og forallergi er heller ikke uvanlig. En del har mataggresjon ovenfor andre hunder, og noen også ovenfor mennesker. Egner seg som familiehund, men ikke i familier med små barn under skolealder. Her finner du mer om samojeden.


Du tuller? Du må virkelig ha vært borti et mindre bra individ. Samojeden ikke egnet til barnefamilier med barn under skolealder?? Hvorfor ikke? Samojeden skal være (og det vil alltid, som med alle raser, finnes et og annet unntak) svært godt egnet til barnefamilier. En av grunnene til at vi kjøpte samojed til å begynne med var nettopp at samojeden er kjent for å være fantastisk med unger! Vi bruker samojedene i jobben vår med grønn omsorg, og de er helt supre til barna! Er det hunder som skal være supre med barn (og voksne) så er det samojeden, fantastisk glade og vennlige hunder! :wub:

Hd har de ikke mer av en andre mellomstore raser, men jo, det finnes, 82,2% av samojedene er fri, 10,5% har svak hd, 3,8 middels og 3,6 sterk. Noe våteksem ja, men heller ikke det er et stort problem. Matalergi finnes sikkert, ikke noe jeg har hørt så mye om, men jo, har hørt om et par hunder med det. Mer matallergi enn en hvilken som helst annen rase er det nok ikke på samojeden.

Mataggresjon? Her har vi 9 hunder (3tisper, 6 hannhunder, har hundegård hvor de er noen timer pr dag, men hundene bor i hovedsak inne med oss), hvorav 6 samojeder. Alle spiser på samme rom til samme tid, de slikker ren skålene til hverandre, og slikker matrester ut av munnen på hverandre. Alle får bein og godsaker på samme rom, de har bein i hundegården (EN felles stor hundegård). Aldri noe problemer! Maten kan en hver plukke ut av munnen på de om de har tatt noe de ikke skal. På nyttårsaften strødde jeg masse masse godbiter utover gulvet så de fikk ha godbitsøk for å glemme rakettene, aldri et knurr å høre! Mataggresjon er ikke noe som kjennetegner en samojed, at det kan forekomme; helt sikkert, det gjør det på alle raser i et og annet individ, men det er så langt fra noe som er vanlig for en samojed.

Stor glede og vennlighet :wub: er vel et større ”problem” en aggresjon av noe slag på samojeden... :whistle:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tuller? Du må virkelig ha vært borti et mindre bra individ. Samojeden ikke egnet til barnefamilier med barn under skolealder?? Hvorfor ikke? Samojeden skal være (og det vil alltid, som med alle raser, finnes et og annet unntak) svært godt egnet til barnefamilier. En av grunnene til at vi kjøpte samojed til å begynne med var nettopp at samojeden er kjent for å være fantastisk med unger! Vi bruker samojedene i jobben vår med grønn omsorg, og de er helt supre til barna! Er det hunder som skal være supre med barn (og voksne) så er det samojeden, fantastisk glade og vennlige hunder! :wub:

Hd har de ikke mer av en andre mellomstore raser, men jo, det finnes, 82,2% av samojedene er fri, 10,5% har svak hd, 3,8 middels og 3,6 sterk. Noe våteksem ja, men heller ikke det er et stort problem. Matalergi finnes sikkert, ikke noe jeg har hørt så mye om, men jo, har hørt om et par hunder med det. Mer matallergi enn en hvilken som helst annen rase er det nok ikke på samojeden.

Mataggresjon? Her har vi 9 hunder (3tisper, 6 hannhunder, har hundegård hvor de er noen timer pr dag, men hundene bor i hovedsak inne med oss), hvorav 6 samojeder. Alle spiser på samme rom til samme tid, de slikker ren skålene til hverandre, og slikker matrester ut av munnen på hverandre. Alle får bein og godsaker på samme rom, de har bein i hundegården (EN felles stor hundegård). Aldri noe problemer! Maten kan en hver plukke ut av munnen på de om de har tatt noe de ikke skal. På nyttårsaften strødde jeg masse masse godbiter utover gulvet så de fikk ha godbitsøk for å glemme rakettene, aldri et knurr å høre! Mataggresjon er ikke noe som kjennetegner en samojed, at det kan forekomme; helt sikkert, det gjør det på alle raser i et og annet individ, men det er så langt fra noe som er vanlig for en samojed.

Stor glede og vennlighet :wub: er vel et større ”problem” en aggresjon av noe slag på samojeden... :whistle:

Ja det du skriver er det mange sier om rasen. Men det er ikke så ensidig rosenrødt som du vil ha det til. Og jeg har snakket med andre som har oppmot 30 samojeder, som sier akkurat det samme som meg. At mataggresjon, oftest ovenfor andre hunder, er ganske vanlig, en sjelden gang også ovenfor mennesker.

Av alle de raser jeg har hatt i hus, har samojed vært den minst egnet som familiehund med små barn i huset. Og joda den var glad og vennlig og logrende, men OGSÅ mataggresiv. Eneste mataggressive hund jeg noengang har hatt. Av mange. Så derfor tok jeg kontakt med mange andre med samme rase og mange års erfaring med rasen. Som bekreftet det jeg hadde erfart.

Når man skal anbefale raser ovenfor andre som er på utkikk etter egnet rase, er dte viktig å også ta med de mindre hyggelige trekkene ved rasene. Jeg fikk kun høre de rosenrøde historiene før jeg anskaffet samojed. Hadde jeg fått høre om tendensen til mataggresjon hadde jeg ALDRI anskaffet denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det du skriver er det mange sier om rasen. Men det er ikke så ensidig rosenrødt som du vil ha det til. Og jeg har snakket med andre som har oppmot 30 samojeder, som sier akkurat det samme som meg. At mataggresjon, oftest ovenfor andre hunder, er ganske vanlig, en sjelden gang også ovenfor mennesker.

Av alle de raser jeg har hatt i hus, har samojed vært den minst egnet som familiehund med små barn i huset. Og joda den var glad og vennlig og logrende, men OGSÅ mataggresiv. Eneste mataggressive hund jeg noengang har hatt. Av mange. Så derfor tok jeg kontakt med mange andre med samme rase og mange års erfaring med rasen. Som bekreftet det jeg hadde erfart.

Når man skal anbefale raser ovenfor andre som er på utkikk etter egnet rase, er dte viktig å også ta med de mindre hyggelige trekkene ved rasene. Jeg fikk kun høre de rosenrøde historiene før jeg anskaffet samojed. Hadde jeg fått høre om tendensen til mataggresjon hadde jeg ALDRI anskaffet denne rasen.

Min erfaring er en annen enn din. jeg har holdt på med samojeder siden jeg var gammel nok til å lufte naboens hunder (ca 1994/95) og er mer en middels aktiv og interessert i rasen. Eid samojeder selv har jeg ikke gjort i så mange år, men har hatt 7 i hus (og et kull), fra 4 mer eller mindre ulike linjer, 4 ulike oppdrettere. Ingen av disse har hatt mataggresjon eller matforsvar, og har heller ikke hørt om dette som et problem hos andre jeg har snakket med. Og ja, jeg HAR snakket med andre oppdrettere, også i kveld for å få bekrefta igjen at jeg ikke er helt på jordet her. Kom vel fram til at det er en kennel vi vet om hvor hundene forsvarer maten sin ovenfor de andre hundene. Denne er ikke i norge, her har også et par solgte valper vist liknende atferd, dog ikke ovenfor folk. At en del oppdrettere sikkert ikke forteller alt om sine hunder tviler jeg selvsagt ikke på.

Det er synd du har en slik erfaring, og tydeligvis mener andre også har en slik erfaring. Det er motsatt av min og de jeg har kontakt med sin erfaring. Om det er som du sier hos noen, så er det selvsagt veldig synd, og viser at avlen har en jobb å gjøre der også, håper denne som du hevder har så mange samojeder tar hensyn til dette i utvelgelse av avlsdyr. En samojed med et slikt problem har ingenting i avl å gjøre, og det verken er eller skal være noe som kjennetegner en normal hund/samojed. Lurer dog på hvilket sted du har snakket med som har nær 30 samojeder, det var mange...

Hva legger du i mataggresjon? Hva er greit? For meg er det greit og normal hundeatferd at en hund morrer eller viser ei tann om en annen hund begynner å spise av maten dens. Dette anser jeg ikke som aggresjon, men en advarsel om at de vil spise i fred, og det synes jeg er ok, ovenfor hunder. Noe mer er ikke ok. En normalt sammenskrudd hund respekterer også en slik liten advarsel. Til folk skal de bare være positive, uansett og uten unntak. En av de andre hundene mine (altså ikke samojed) knurrer en del mens den spiser hvis det er andre hunder innen en radius på 3-4 cm rundt han. Aldri om han kommer til å gjøre mer enn å knurre, og han knurrer heller aldri om det er folk som tar i maten hans. Anser han ikke som magaggresiv, men som en ranghøy hund som vil spise i fred.

Jeg maler ikke noe rosenrødt bilde av rasen, men ett etter mitt syn ærlig bilde av hvordan de er i ha i hus. Jeg er alltid nøye med å også dra frem negative sider av rasen når jeg blir kontaktet av valpekjøpere, akkurat dette som du skisserer er, etter min erfaring, ikke et problem! Vi lever av å jobbe med barn/ungdom, og samojedene er en del av denne jobben. De er enestående med barna/ungdommene og jeg hadde aldri i verden inkludert hundene i jobben om jeg ikke var sikker på at de var egnet.

Å tegne rosenrøde bilder av en rase gagner ingen, verken rasen, oppdretter og ikke minst valpekjøpere. Jeg skremmer heller bort en valpekjøper for mye enn at folk bli skuffet over hva de får når det kommer til problemer. Men jeg advarer ikke mot et problem jeg mener ikke er der. Selvsagt finnes det alltids unntak for en hver regel, som ellers i livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er en annen enn din. jeg har holdt på med samojeder siden jeg var gammel nok til å lufte naboens hunder (ca 1994/95) og er mer en middels aktiv og interessert i rasen. Eid samojeder selv har jeg ikke gjort i så mange år, men har hatt 7 i hus (og et kull), fra 4 mer eller mindre ulike linjer, 4 ulike oppdrettere. Ingen av disse har hatt mataggresjon eller matforsvar, og har heller ikke hørt om dette som et problem hos andre jeg har snakket med. Og ja, jeg HAR snakket med andre oppdrettere, også i kveld for å få bekrefta igjen at jeg ikke er helt på jordet her. Kom vel fram til at det er en kennel vi vet om hvor hundene forsvarer maten sin ovenfor de andre hundene. Denne er ikke i norge, her har også et par solgte valper vist liknende atferd, dog ikke ovenfor folk. At en del oppdrettere sikkert ikke forteller alt om sine hunder tviler jeg selvsagt ikke på.

Det er synd du har en slik erfaring, og tydeligvis mener andre også har en slik erfaring. Det er motsatt av min og de jeg har kontakt med sin erfaring. Om det er som du sier hos noen, så er det selvsagt veldig synd, og viser at avlen har en jobb å gjøre der også, håper denne som du hevder har så mange samojeder tar hensyn til dette i utvelgelse av avlsdyr. En samojed med et slikt problem har ingenting i avl å gjøre, og det verken er eller skal være noe som kjennetegner en normal hund/samojed. Lurer dog på hvilket sted du har snakket med som har nær 30 samojeder, det var mange...

Hva legger du i mataggresjon? Hva er greit? For meg er det greit og normal hundeatferd at en hund morrer eller viser ei tann om en annen hund begynner å spise av maten dens. Dette anser jeg ikke som aggresjon, men en advarsel om at de vil spise i fred, og det synes jeg er ok, ovenfor hunder. Noe mer er ikke ok. En normalt sammenskrudd hund respekterer også en slik liten advarsel. Til folk skal de bare være positive, uansett og uten unntak. En av de andre hundene mine (altså ikke samojed) knurrer en del mens den spiser hvis det er andre hunder innen en radius på 3-4 cm rundt han. Aldri om han kommer til å gjøre mer enn å knurre, og han knurrer heller aldri om det er folk som tar i maten hans. Anser han ikke som magaggresiv, men som en ranghøy hund som vil spise i fred.

Jeg maler ikke noe rosenrødt bilde av rasen, men ett etter mitt syn ærlig bilde av hvordan de er i ha i hus. Jeg er alltid nøye med å også dra frem negative sider av rasen når jeg blir kontaktet av valpekjøpere, akkurat dette som du skisserer er, etter min erfaring, ikke et problem! Vi lever av å jobbe med barn/ungdom, og samojedene er en del av denne jobben. De er enestående med barna/ungdommene og jeg hadde aldri i verden inkludert hundene i jobben om jeg ikke var sikker på at de var egnet.

Å tegne rosenrøde bilder av en rase gagner ingen, verken rasen, oppdretter og ikke minst valpekjøpere. Jeg skremmer heller bort en valpekjøper for mye enn at folk bli skuffet over hva de får når det kommer til problemer. Men jeg advarer ikke mot et problem jeg mener ikke er der. Selvsagt finnes det alltids unntak for en hver regel, som ellers i livet.

Husker ikke navn på han med ca 30, sørvest-landet et sted. Telefon-kontakt.

Med mataggresjon mener jeg både UTTALT aggresjon/forsvar ovenfor andre hunder, i en slik grad at de ikke kan spise i samme rom, OG ovenfor mennesker. Vår hadde begge deler, helt fra starten av. Jeg brukte lang tid og trente bort forsvaret mot mennesker (positiv trening), men det tok seg opp igjen noen år senere ut av det blå. Og mot barn. Han hadde aldri noen negative erfaringer med barn, og ble aldri fratatt noe som helst.Han ble trent KUN positivt, siden han var ekstremt sta. Og responderte godt på klikketrening. Men ikke når det kom til dette med ressurs/matforsvar. Han måtte fores isolert fra de andre hundene. De andre hundene kunne og kan spise av samme skål. Og har absolutt ikke snev av matforsvar på noen som helst måte. Hvilket jeg syns er viktig når en hund skal dele hus med små barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke navn på han med ca 30, sørvest-landet et sted. Telefon-kontakt.

Med mataggresjon mener jeg både UTTALT aggresjon/forsvar ovenfor andre hunder, i en slik grad at de ikke kan spise i samme rom, OG ovenfor mennesker. Vår hadde begge deler, helt fra starten av. Jeg brukte lang tid og trente bort forsvaret mot mennesker (positiv trening), men det tok seg opp igjen noen år senere ut av det blå. Og mot barn. Han hadde aldri noen negative erfaringer med barn, og ble aldri fratatt noe som helst.Han ble trent KUN positivt, siden han var ekstremt sta. Og responderte godt på klikketrening. Men ikke når det kom til dette med ressurs/matforsvar. Han måtte fores isolert fra de andre hundene. De andre hundene kunne og kan spise av samme skål. Og har absolutt ikke snev av matforsvar på noen som helst måte. Hvilket jeg syns er viktig når en hund skal dele hus med små barn.

Veldig synd at du har en slik erfaring med rasen, slik skal ikke en samojed være. Du må ha vært veldig uheldig. Tror jeg skjønner hvem du har snakka med, har ikke mye kontakt med h*n selv og kjenner ikke veldig godt til h*ns hunder, men trodde ikke h*n hadde mer en ca 15 hunder, men mulig h*n hadde flere før (og det er mulig det er feil person jeg tenker på, men det er ikke så mange på den kanten av landet) :) Matforsvar av den typen du beskriver og barn er en særdeles dårlig kombinasjon ja, huff, absolutt ikke bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...