Engstelig og nervøs unghund

[Terrierpia]

Hei dere, jeg er ny her og har et spørsmål som jeg håper dere kan hjelpe meg med:

Jeg har en 11 måneder gammel terrierblanding (Cairn / Manchester Terrier), som egentlig er veldig snill og god, men har vist seg å være veldig engstelig i visse situasjoner. Det begynner å bli litt slitsomt.

80% av alle mennesker er han glad i, og lar seg kose med. 20% av folk er han redd for, og det er da vanligvis folk som er redde for hunder. Hvis han møter noen som er usikker på hunder, og f.eks. ikke "beveger seg naturlig" eller rygger litt tilbake , da er ******* løs. Han bjeffer som et uvær, og løper knurrende og bjeffende rundt dem, samtidig som han logrer. Det vil si at han oppsøker menneskene på eget initiativ, går etter dem mens han knurrer og bjeffer. Det er helt tydelig at han er usikker, og ikke vet hvordan å forholde seg til dem.

Det kan også skje med barn: Han elsker barn, og hos oss går barna inn og ut av huset, til stor glede for Fred (som han heter). Hvis det kommer et nytt barn som er redd for hunder, og som f.eks. blir stående i gangen fordi det ikke tør komme inn så bjeffer han barnet i et hjørne og blir usikker.

Jeg regner med at det kan skyldes puberteten, men vil det virkelig gå over? Det er ubehagelig for de mennseksene som blir skremt av han, men også for meg som føler at jeg har en ugrei hund som andre mener at jeg ikke har kontroll over. Slitsomt dette her! Vi har vært på valpekurs og grunnkurs, men fikk ikke trent på det der, fordi de menneskene på kursene er hundevante og han er bare snill og søt mot de som ikke viser usikkerhet.

Hittil har jeg alltid bedt han komme til meg, og latt han sitte ved siden av meg når han har gjort sånn. Men noen sier at han blir enda mer usikker av at jeg holder han ved siden av meg, når han egentlig har lyst å løpe bort og bjeffe.

Hjelp, hva gjør jeg? Takk for at du orket å lese, håper noen har råd å gi. PS: Han er veldig trygg på alle andre hunder, dette er kun et menneskeproblem

PS: Han har aldri nappet eller bitt etter noen, selv ikke når folk han bjeffer og knurrer på faktisk har tatt på han og klappet han "mot sin vilje". Dette tillater jeg ikke, men det har skjedd 1-2 ganger.

[Guest 2ne]

Hittil har jeg alltid bedt han komme til meg, og latt han sitte ved siden av meg når han har gjort sånn. Men noen sier at han blir enda mer usikker av at jeg holder han ved siden av meg, når han egentlig har lyst å løpe bort og bjeffe.

Hvorfor skulle det gjøre han verre, og hva er i så fall alternativet?

Jeg gir egentlig blanke i hvorfor bikkjer bjeffer på folk, om det er fordi de er redde eller sinte, det er det samme - det er ikke lov. Det er ihvertfall ikke lov til å være sånn mot folk som er redd hunder. Så for meg så har du bare et alternativ, og det er å lære bikkja di å være så lydig at den ikke får gått etter folk den blir usikker på. Jeg kan ikke helt se for meg det at en usikker hund skal bli verre av å vite hva den skal gjøre når den blir usikker heller, snarere tvert i mot, rutiner pleier å være et pluss.