Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om (jobbing med) telefonsalg


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Jeg har jobbet i et stort konsern med kundebase på ca 10.000 i Norge. Der hadde de egne "møtebookere" /b2b salg. Det er nok helt individuelt hva man synes er negativt, men jeg for min del liker ikke å ha press på meg til å måtte ringe så så mange på en uke, så så mange i mnd, og det kreves at man får et visst antall i boks. I tillegg til det, økes budsjettene hele tiden, og man skal hele tiden ha fokus på tall og å bli bedre. Alle vet at sånt svinger. En uke er det dårlig treff, mens en annen uke når du gjennom hele listen og folk har også gått på limpinnen. Sistnevnte kan ofte gi bonus, noe som er positivt og for noen en stor gulrot.

Jeg jobbet ikke med dette, men satt sammen med dem i åpent landskap.

Men jeg tenker at for deg, vil det være utrolig givende å komme seg ut på jobbmarkedet og få penger og hverdagen til å rulle. Det gir jo en enorm tilfredsstillelse å kunne jobbe og tjene penger i kassa :D

Så jeg tenker at jeg hadde hoppet i det, og OM du etter å ha gitt det en sjanse et halvt års tid finner ut at det ikke er noe du vil jobbe med, så forsøk å hold ut et år mens du søker på andre jobber og går på intervjuer. Så hopper du på en bedre mulighet når den kommer.

Det viktigste tenker jeg da, er at du får deg jobb i første omgang, for da er du i gang!

Masse lykke til!

Edit: nå ser jeg at mange har skrevet en del ting som både er sant og jeg er enig i. Så jeg vil være litt mindre objektiv, og signere på at det er stooor gjennomtrekk i slike stillinger og det er noe man gjør i en periode før man ikke orker mer.. og jeg kan vel egentlig også skrive under på at slike miljøer og jobber ikke er noe koselig. Man bør nok være tykkhudet og utholdende. Det krever mye av en, mer enn man får lønn for. Desverre..

Så jeg angrer meg litt for min optimisme og snur litt på flisa ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tenkte jeg kunne fortelle litt om min opplevelse av yrket.

Jeg jobbet som telefonselger i 4 måneder. Jeg solgte blader for Hjemmet Mortensen til privatpersoner. Det var et norsk selskap i Spania. Det gjorde så klart jobben mer attraktiv. Jeg jobbet fra 13.30 til 21.00, mandag til torsdag. Fredager var frivilige. Det var pause hver time. Noen uker var det konkurranser hvor man kunne vinne en sjokolade eller lignende. Hver gang man fikk salg skrev man det opp på en tavle.Hver selger skulle ligge på rundt 150 salg hver måned. Altså 9 per dag. På kalde lister. Vi hadde også passive lister som vil si at personen du ringer har vært tidligere abonenet.

Noen dager er et rent *******. Umotivert ringer man person etter person uten salg. Man vil så gjerne ha salg, men det virker som ingenting fungerer. Du prøver ditt og datt, men ingenting slår gjennom hos personen på andre siden. Du er ikke mentalt til stedet og du tenker at dette er din siste dag som telefonselger for du orker ikke mer av dette pjattet. Andre dager flyr minuttene. Samtale etter samtale. Salg etter salg. Du er på topp!

Fra den tiden jeg jobbet som telefonselger opplevde jeg stor personlig vekst, samtidig som yrket er mentalt slitsomt om man tar til seg det negative. Da jeg startet i jobben hadde jeg ingen erfaring på dette området. Det var min første jobb og jeg var livredd for å ikke mestre den. De første ukene var jeg sikker på at denne jobben ikke var noe for meg, men etter hvert forstod jeg at det tar tid å bli en god selger. For å være en god selger er det viktig å skille privatliv og jobb. Jeg merket om jeg opplevde noe negativt på fritiden eller var bekymret og engstelig gikk det fort utover prestasjonen på jobb. Det er også viktig å sette seg inn i produktet man selger, det gjør at man blir mer selvsikker. I tillegg til det er det viktig å nullstille seg etter hver samtale, samtidig som man prøver å tenke over hva man kan gjøre bedre i neste samtale og hva som gjorde kunden interessert i produktet. Det er viktig med positiv mental innstiling, PMI. Ha evnen til å motivere deg selv til salg, Ta deg tid til hver enkelt kunde. Lytte og bruke hva kunden sier. Ha forståelse. Tenke over hvilke signaler kunden får. Skape tillit og kjemi. Konkuranseinnstinkt. Stå på.

Som telefonselger sitter man mye. Man kan så klart stå om man ønsker det, men det blir mye sitting. Jeg begynte etter hvert å gå et lite stykke i pausene slik at jeg fikk beveget meg og trekke litt frisk luft. Det gjorde også at jeg klarte å nullstille meg etter en økt på telefonen.

Etter 4 måneder sitter jeg igjen med personlig vekst. Min evne til å kommunisere med andre har blitt bedre, og ikke minst har det gitt meg en god følelse av å ha en jobb og fast inntekt. Jeg vil si at på en side er yrke som telefonselger lettjente penger, på en annen side er det mentalt utmattende. Før jeg begynte i jobben hadde jeg ikke stor respekt for telefonselgere og syntes at det var en meningsløs jobb. Nå har jeg større forståelse og respekt.

Dessverre ble kontoret lagt ned på grunn av dårlige resultater, og snart skal jeg prøve meg på telefonsalg rettet mot bedrifter. Jeg ser for meg at de kan være litt mer seriøst enn telefonsalg til privatpersoner. Det blir spennende å prøve. Men jeg lurer på om jeg fortsatt kommer til å være en irriterende telefonselger eller om jeg vil fremstå som en litt mer seriøs selger. Only time will show.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...