Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jobbet i et stort konsern med kundebase på ca 10.000 i Norge. Der hadde de egne "møtebookere" /b2b salg. Det er nok helt individuelt hva man synes er negativt, men jeg for min del liker ikke å ha press på meg til å måtte ringe så så mange på en uke, så så mange i mnd, og det kreves at man får et visst antall i boks. I tillegg til det, økes budsjettene hele tiden, og man skal hele tiden ha fokus på tall og å bli bedre. Alle vet at sånt svinger. En uke er det dårlig treff, mens en annen uke når du gjennom hele listen og folk har også gått på limpinnen. Sistnevnte kan ofte gi bonus, noe som er positivt og for noen en stor gulrot.

Jeg jobbet ikke med dette, men satt sammen med dem i åpent landskap.

Men jeg tenker at for deg, vil det være utrolig givende å komme seg ut på jobbmarkedet og få penger og hverdagen til å rulle. Det gir jo en enorm tilfredsstillelse å kunne jobbe og tjene penger i kassa :D

Så jeg tenker at jeg hadde hoppet i det, og OM du etter å ha gitt det en sjanse et halvt års tid finner ut at det ikke er noe du vil jobbe med, så forsøk å hold ut et år mens du søker på andre jobber og går på intervjuer. Så hopper du på en bedre mulighet når den kommer.

Det viktigste tenker jeg da, er at du får deg jobb i første omgang, for da er du i gang!

Masse lykke til!

Edit: nå ser jeg at mange har skrevet en del ting som både er sant og jeg er enig i. Så jeg vil være litt mindre objektiv, og signere på at det er stooor gjennomtrekk i slike stillinger og det er noe man gjør i en periode før man ikke orker mer.. og jeg kan vel egentlig også skrive under på at slike miljøer og jobber ikke er noe koselig. Man bør nok være tykkhudet og utholdende. Det krever mye av en, mer enn man får lønn for. Desverre..

Så jeg angrer meg litt for min optimisme og snur litt på flisa ;)

  • 1 month later...
Skrevet

Tenkte jeg kunne fortelle litt om min opplevelse av yrket.

Jeg jobbet som telefonselger i 4 måneder. Jeg solgte blader for Hjemmet Mortensen til privatpersoner. Det var et norsk selskap i Spania. Det gjorde så klart jobben mer attraktiv. Jeg jobbet fra 13.30 til 21.00, mandag til torsdag. Fredager var frivilige. Det var pause hver time. Noen uker var det konkurranser hvor man kunne vinne en sjokolade eller lignende. Hver gang man fikk salg skrev man det opp på en tavle.Hver selger skulle ligge på rundt 150 salg hver måned. Altså 9 per dag. På kalde lister. Vi hadde også passive lister som vil si at personen du ringer har vært tidligere abonenet.

Noen dager er et rent *******. Umotivert ringer man person etter person uten salg. Man vil så gjerne ha salg, men det virker som ingenting fungerer. Du prøver ditt og datt, men ingenting slår gjennom hos personen på andre siden. Du er ikke mentalt til stedet og du tenker at dette er din siste dag som telefonselger for du orker ikke mer av dette pjattet. Andre dager flyr minuttene. Samtale etter samtale. Salg etter salg. Du er på topp!

Fra den tiden jeg jobbet som telefonselger opplevde jeg stor personlig vekst, samtidig som yrket er mentalt slitsomt om man tar til seg det negative. Da jeg startet i jobben hadde jeg ingen erfaring på dette området. Det var min første jobb og jeg var livredd for å ikke mestre den. De første ukene var jeg sikker på at denne jobben ikke var noe for meg, men etter hvert forstod jeg at det tar tid å bli en god selger. For å være en god selger er det viktig å skille privatliv og jobb. Jeg merket om jeg opplevde noe negativt på fritiden eller var bekymret og engstelig gikk det fort utover prestasjonen på jobb. Det er også viktig å sette seg inn i produktet man selger, det gjør at man blir mer selvsikker. I tillegg til det er det viktig å nullstille seg etter hver samtale, samtidig som man prøver å tenke over hva man kan gjøre bedre i neste samtale og hva som gjorde kunden interessert i produktet. Det er viktig med positiv mental innstiling, PMI. Ha evnen til å motivere deg selv til salg, Ta deg tid til hver enkelt kunde. Lytte og bruke hva kunden sier. Ha forståelse. Tenke over hvilke signaler kunden får. Skape tillit og kjemi. Konkuranseinnstinkt. Stå på.

Som telefonselger sitter man mye. Man kan så klart stå om man ønsker det, men det blir mye sitting. Jeg begynte etter hvert å gå et lite stykke i pausene slik at jeg fikk beveget meg og trekke litt frisk luft. Det gjorde også at jeg klarte å nullstille meg etter en økt på telefonen.

Etter 4 måneder sitter jeg igjen med personlig vekst. Min evne til å kommunisere med andre har blitt bedre, og ikke minst har det gitt meg en god følelse av å ha en jobb og fast inntekt. Jeg vil si at på en side er yrke som telefonselger lettjente penger, på en annen side er det mentalt utmattende. Før jeg begynte i jobben hadde jeg ikke stor respekt for telefonselgere og syntes at det var en meningsløs jobb. Nå har jeg større forståelse og respekt.

Dessverre ble kontoret lagt ned på grunn av dårlige resultater, og snart skal jeg prøve meg på telefonsalg rettet mot bedrifter. Jeg ser for meg at de kan være litt mer seriøst enn telefonsalg til privatpersoner. Det blir spennende å prøve. Men jeg lurer på om jeg fortsatt kommer til å være en irriterende telefonselger eller om jeg vil fremstå som en litt mer seriøs selger. Only time will show.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...