Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellomstor alt-mulig-hund?


potifa
 Share

Recommended Posts

Vi har alltid vært retriever- mennesker, vi er oppvokst med retrievere og golden var et naturlig valg da vi skulle ha vår første hund sammen. Noen hunder senere så er vi på utkikk etter en allsidig "alt-mulig-hund". -Og vi vil gjerne ha hjelp til å kanskje "kikke litt utenfor boksen" denne gangen. Vår

forrige flat mistet vi for tidlig men første valget vårt er en ny flat. En av grunnene til at vi ikke har landet helt på flatten er fordi vi gjerne kunne tenkt oss en rase som ikke hadde like stort behov for å vise sin kjærlighet til alt og alle. Dette ønsket viker vi selvsagt fra for andre egenskaper, det er vanskelig å treffe på alle punkter. Derfor ville vi høre om Sonen hadde noen forslag til andre potensielle raser. :)

Vi ønsker:

- En mellomstor- stor (springer størrelse og oppover, men vi er ikke begeistret for gigantrasene)

- En hund som har lite jakt i seg. Vi ønsker å ha hunden løst uten å tenke på jakt instinkt som tar overhånd.

- En hund som ikke lager mye unødvendig lyd. Å bjeffe fordi det kommer en bil eller noen går rundt huset er okei å varsle om, men ikke utover det.

- Semilanghåret/langhåret o.l. Vi ønsker ikke korthåret hund som f.eks rottweiler. Moderat mengde med pelsstell, heller gjennombørsting eller at alt fester seg i pelsen.

- En hund som vil være ivrig med på agility/lydighet/blodspor o.l aktiviteter på hobbybasis. Dvs. vi ønsker en hund som gir mer av seg enn en golden som deltar fordi du ber om det. En hund som vil være med, den trenger ikke å være super innenfor enhver gren, men gjerne en hund som er naturlig førervennlig og kontaktsøkende.

- En hund som ikke må ha masse mental trening for å trives. De fleste ukene foregår med fysisk mosjon og innslag av mental trening.

- En hund som ikke må hilse på alt og alle,- men som ikke har noe form for frykt, usikkerhet, samkjønnsaggressjon eller lignende.

- En hund som har jevnt over "god helse", vi har mistet for mange hunder til sykdom.

Vi er i skogen daglig, liker å trene lydighet/agility eller en hundesport som både eier og hund synes er gøy, deltar på treff og kurs, har mye familie og venner som har hund og vi er generelt over gjennomsnittet opptatt av hund. Vi ønsker en aktiv familiehund som vil trives godt med noen dager i Setesdalen og noen dager i sofaen.

Raser som vi har snust litt på og som har ingen sammenheng med hverandre i det hele tatt.

- Engelsk springer spaniel. Nydelige og passer på flere områder, men de kan virke en dose for aktive for oss.

- Saluki. Nydelige, sjarmerende hunder. Men det er nok egentlig for å ha noe fint å se på! ;)

- Collie. Virkelig flotte hunder, men mentaliteten skremmer oss veldig og det virker vanskelig å finne et kull som er verdt å satse på.

Kjør på med forslag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ikke velger en annen rase og blir på flat'en vil jeg si at med nøye valg av linjer vil dere kunne få en roligere type som ikke må hilse på alt og som har utgangspunkt for et langt liv. Rasen har jo få sykdommer utenom kreften sånn sett.

Jeg vet mange retrieveremennesker liker/har/skaffer seg senere en spaniel (hovedsakelig ES og WSS har jeg inntrykk av), så det er nok noe i at liker du retrievere kan du lett like dem også :)

Masse lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker:

- En mellomstor- stor (springer størrelse og oppover, men vi er ikke begeistret for gigantrasene)

- En hund som har lite jakt i seg. Vi ønsker å ha hunden løst uten å tenke på jakt instinkt som tar overhånd.

- En hund som ikke lager mye unødvendig lyd. Å bjeffe fordi det kommer en bil eller noen går rundt huset er okei å varsle om, men ikke utover det.

- Semilanghåret/langhåret o.l. Vi ønsker ikke korthåret hund som f.eks rottweiler. Moderat mengde med pelsstell, heller gjennombørsting eller at alt fester seg i pelsen.

- En hund som vil være ivrig med på agility/lydighet/blodspor o.l aktiviteter på hobbybasis. Dvs. vi ønsker en hund som gir mer av seg enn en golden som deltar fordi du ber om det. En hund som vil være med, den trenger ikke å være super innenfor enhver gren, men gjerne en hund som er naturlig førervennlig og kontaktsøkende.

- En hund som ikke må ha masse mental trening for å trives. De fleste ukene foregår med fysisk mosjon og innslag av mental trening.

- En hund som ikke må hilse på alt og alle,- men som ikke har noe form for frykt, usikkerhet, samkjønnsaggressjon eller lignende.

- En hund som har jevnt over "god helse", vi har mistet for mange hunder til sykdom.

Vi er i skogen daglig, liker å trene lydighet/agility eller en hundesport som både eier og hund synes er gøy, deltar på treff og kurs, har mye familie og venner som har hund og vi er generelt over gjennomsnittet opptatt av hund. Vi ønsker en aktiv familiehund som vil trives godt med noen dager i Setesdalen og noen dager i sofaen.

Utenom det som jeg har uthevet, har du beskrevet eurasiergutten min på en prikk!

Nå er ikke eurasier en veldig homogen rase, dvs at det er en del individsforskjeller, så jeg anbefaler ikke nødvendigvis eurasier, men min gutt passer i hvert fall fint inn i det du skriver. Han har lyd, men det er vakt, så han bjeffer ift besøk og sånt, og ikke i tide og utide.

Veldig lite jaktinstinkt, fin med andre hunder, litt reservert overfor fremmede, men ikke sky; dvs han hilser om folk tar initiativ til det, men bryr seg ellers ikke om folk han ikke kjenner. Besøk hjemme eller å treffe på folk han kjenner er alltid gøy, men det var en rimelig enkel jobb å laere han at hopping og slikking i fjes ikke er lov.

Minimalt med pelsstell, jeg børster han en kjapp runde en gang i blant når jeg kommer på det, men han har aldri hatt floker, og jeg har dusjet han med sjampo to-tre ganger, tror jeg, på de snart tre årene jeg har hatt han.

Han trenger ikke egentlig mental stimuli utover det han får "naturlig", dvs av å snuse i skogen, gå tur nye steder en gang i blant, leke med kompisene sine, hilse på nye hunder og få vaere med meg på besøk, på bussen, utekafe osv, han er veldig glad i å gå tur og ser ut som om han trives med å bare få det, men vi har vaert på flere agility- og sporkurs, samt et runderingskurs, og det er åpenbart at han trives med å jobbe. Ift det jeg hadde hørt om eurasier på forhånd, er jeg absolutt positivt overrasket over hvor kjekt det har vaert å gå på kurs med han. Han kommer nok aldri til å gjøre det stort på agilitybanen pga mangel på fart og smidighet, men vi kunne absolutt startet agility uten å drite oss ut om jeg hadde giddet å legge litt mer tid og energi i agilitytreningen. Spor er nok det han synes er kjekkest, jeg tror faktisk det er Det Gøyeste I Verden :D

Vi har kun gått ID-spor, men han ville nok syntes at blodspor er minst like gøy! Vi har som sagt bare vaert på ett runderingskurs, men han jobbet veldig fint, og vi drar gjerne på kurs igjen om vi får sjans. Lydighet synes rett og slett ikke jeg er så gøy, men jeg kjenner mange som har tatt bronsemerke med eurasieren sin, og også et par som starter i lydighet (klasse 1 og 2, så vidt jeg vet).

Det er regnet som en rimelig frisk rase med god gjenommsnittlig levealder. Det finnes HD og patella luxasjon i rasen, men er seff ikke lov å avle på det. Man boer likevel sjekke bakover i linjer, og evt tidligere kull hos foreldredyrene. Ellers står det i avlskravene at avlshunder skal sjekkes for feilstilte øyehår, regner med det betyr at det er noe man boer vaere obs på i rasen, men hvor utbredt det er, vet jeg ikke.

Edit: postet først for tidlig.

Endret av lucy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippe masse fint om eurasieren.

Tusen takk for fyldig informasjon. Dessverre er det noe med rasen som ikke appellerer helt til meg. De individene jeg kjenner er det mye lyd i og dårlige erfaringer gjør det nok lettere å "luke den bort". Men ellers takk :)

spanielene eller langhårsbelgerne kanskje?

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Første jeg tenkte på var Engelsk springer. Har hatt det før og skal definitivt ha det igjen (dog blir det i tillegg til tollerne). ;)

Så gøy at du tenkte den siden det er en rase vi har tenkt litt på. Slik vi kjenner til rasen så kan det virke som den er i overkant for aktiv. Kunne du fortalt litt om de du har hatt og slik du kjenner til rasen?

Pinscher høres ut som den perfekte hund for dere!

Untatt det med pelsen...

Bare si ifra dersom du vil jeg skal skrive litt om rasen dersom du ønsker det.. :)

Takk for forslag! Den er nok for liten i forhold til hva vi ønsker og så var det det med pelsen...

Endret av potifa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du tenkte den siden det er en rase vi har tenkt litt på. Slik vi kjenner til rasen så kan det virke som den er i overkant for aktiv. Kunne du fortalt litt om de du har hatt og slik du kjenner til rasen?

Jeg har bare eid en selv, men har jo en del bekjentskaper innen rasen, og mitt jevne inntrykk er at dette er svært tilpasningsdyktige hunder. Jeg tror en springer kan fungere som en aktiv konkurransehund som gjerne flyr i fjellet hver eneste dag, men den kan like gjerne være en aktiv familiehund. Ut ifra hva du skisserer i ditt første innlegg, tror jeg dette kan passe fint. Det er flere med springer her som sikkert kan uttale seg om aktivitetsnivå på sine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare eid en selv, men har jo en del bekjentskaper innen rasen, og mitt jevne inntrykk er at dette er svært tilpasningsdyktige hunder. Jeg tror en springer kan fungere som en aktiv konkurransehund som gjerne flyr i fjellet hver eneste dag, men den kan like gjerne være en aktiv familiehund. Ut ifra hva du skisserer i ditt første innlegg, tror jeg dette kan passe fint. Det er flere med springer her som sikkert kan uttale seg om aktivitetsnivå på sine hunder :)

Takk. :) Jeg håper noen stikker innom tråden og kan fortelle litt mer om dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var puddel (men så er jeg puddelfanatiker og venter valp) men pelsen blir jo utelukket her. For selv om man klipper puddelen i en hverdagslig terrierklipp er det jo noe med å ta seg tiden til det. Utover det når jeg tenker litt så kan Tolleren passe. En fantastisk rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I frykt for å få en fisk i panna så har jeg inntrykket av at belgerne krever en hel del og enda litt mer. Særlig mentalt, selv om vi trener en del mentaltrening kan det virke vel ambisiøst. Jeg vet ikke. Jeg kjenner dessverre ikke til noen av dem godt nok.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk ;) Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer selvsagt :)

Er dere vant med Flat tror jeg ikke dere vil synes at en springer blir 'for mye'. Jeg er vant med dalmis, men valgte og gå ned på størrelse, og endte opp med springer. Nå er han ikke mer enn tre mnd, men han har en helt annen ro i kroppen enn dalmisene hadde på samme alder.

Jeg har vanket i spaniel ( springer ) miljøet de siste par årene, og tror at jeg har funnet den perfekte rasen nå. Jeg hadde vel omtrent akkurat samme ønskeliste som du har skrevet lengre oppe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at springer høres bra ut. :)

Jeg syntes ikke jaktinnstinktet er noe problem. Det er litt der, men det å være sammen med oss veier som regel tyngre. :)

I skogen kan vår finne på å gå lenger og lenger ut, men det holder å snakke til henne / kalle inn når man ser at hun har noe spennende i nesen.

Ellers er vi veldig fornøyde med hvordan hun er. :) Perfekt altmuligrase syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller?

Det har absolutt vært diskusjon om tolleren. Men etter å ha møtt for mange usikre, nervøse og dårlige individer føles det litt ut som jungelen av collie og vi ville fort gått oss vill. Den kan også virke noe for reserverte.

Min første tanke var puddel (men så er jeg puddelfanatiker og venter valp) men pelsen blir jo utelukket her. For selv om man klipper puddelen i en hverdagslig terrierklipp er det jo noe med å ta seg tiden til det. Utover det når jeg tenker litt så kan Tolleren passe. En fantastisk rase.

Takk for forslag men puddelen tiltaler oss dessverre lite.

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk ;) Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Ja, jeg leste jo litt i den tråden. Kunne jo kanskje sett litt mer på rasen... Tja... Smake litt på....

Takk! :ahappy:

Springer selvsagt :)

Er dere vant med Flat tror jeg ikke dere vil synes at en springer blir 'for mye'. Jeg er vant med dalmis, men valgte og gå ned på størrelse, og endte opp med springer. Nå er han ikke mer enn tre mnd, men han har en helt annen ro i kroppen enn dalmisene hadde på samme alder.

Jeg har vanket i spaniel ( springer ) miljøet de siste par årene, og tror at jeg har funnet den perfekte rasen nå. Jeg hadde vel omtrent akkurat samme ønskeliste som du har skrevet lengre oppe.

Tusen takk for litt informasjon. Det kan virke som vi har overvurdert springeren litt.- Eller undervurdert oss selv :) De hjemmesidene til oppdrettere jeg har sett litt på virker til å drive med jakt, så vi får litt inntrykket av at det er en rase som vil brukes på det området.

Enig i at springer høres bra ut. :)

Jeg syntes ikke jaktinnstinktet er noe problem. Det er litt der, men det å være sammen med oss veier som regel tyngre. :)

I skogen kan vår finne på å gå lenger og lenger ut, men det holder å snakke til henne / kalle inn når man ser at hun har noe spennende i nesen.

Ellers er vi veldig fornøyde med hvordan hun er. :) Perfekt altmuligrase syntes jeg.

Takk for mer springerinformasjon! Hvordan ser du forskjellene mellom kelpien og spanielen? Altså gruppe 1 vs. gruppe 8? Mht. innlæring, førervennlighet, lydighet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ha lest mye om working springer?

Jeg tror de fleste oppdrettere ønsker at hundene skal brukes, men ikke akkurat hva de skal brukes til. Men det er noe som heter jaktanleggsprøve, og dette er noe mange ønsker at hundene skal delta på. Da får man se om anleggene for jakt ligger i hundene fortsatt. De skal følge et slepespor etter kanin, svømme ut og hente en fuglevinge ( eller dummy ) og gå foran fører og søke gjennom et terreng ( støkke opp fugl ).

Det er ikke så mange 'standard' springere som brukes på jakt, men noen finnes :) Men de aller, aller fleste springere fungerer som aktive familiehunder/ treningskamerater.

Til din bruk holder det i massevis med en 'standard' springer. En working har et par ekstra hakk med energi ;) Og da ligger de minst i samme sjikte som Flatten i aktivitet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mer springerinformasjon! Hvordan ser du forskjellene mellom kelpien og spanielen? Altså gruppe 1 vs. gruppe 8? Mht. innlæring, førervennlighet, lydighet? :)

Kelpien har mye større lekelyst og konsentrasjon, noe som gjør det lettere å trene lydighet.

(Må si at jeg har en veldig god treningshund i kelpien og det takker jeg linjene litt for også, ikke bare rasen.)

Men springeren min har også ganske god lekelyst, og jeg er veldig fornøyd med henne som treningshund. Jeg var utrolig stolt og fornøyd med henne til at hun var min første treningshund og at vi lærte sammen. Da kelpien kom havnet hun litt på siden fordi hun er miljøberørt, noe som gjør at vi har slitt på konkurranser.

Men det er jo henne som individ og ikke som rase, en springer er jo normalt sett en veldig trygg og sosial hund. :)

Jeg tror jeg kunne kommet ganske langt med henne om jeg hadde lagt inn en skikkelig innsats og hun ikke var berørt. Da tenker jeg opp til klasse III hvertfall.

Innlæring: Begge lærer fort

Førervennlighet: Begge er førervennlige men springeren lar seg lettere distahere, feks av lukter og vanskelig miljø.

Lydighet: Springeren har litt mer egne meninger. :P

Merk at jeg sammenligner mine hunder nå, har jo ikke hatt flere individer av hver rase som ville gitt et riktigere bilde.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere faller tilbake på flat så vil jeg bare stemme i at det finnes masse bra oppdrett med litt roligere gemytt i forhold til sin elsk på mennesker. Har sett at majoriteten av jaktavla flatter er litt mer reserverte, bryr seg liksom ikke så mye om folk og andre hunder. Du vil ikke ha det jaktinstinktet i dem som jeg tror du er skeptisk til, som du sikkert vet som erfaren retriever eier så er deres jaktinstinkt ikke til å sammenlignes med f.eks setter, støver, elghund osv. Disse jakthundrasene er opptatt av å støkke, lose, jage og få fatt i viltet mens retrievern er mer opptatt av å markere nedfall, søke og "bring home the bacon" i samarbeid med fører.

Ellers når jeg leser beskrivelsen din så tenker jeg på kelpie, springer spaniel, kooiker. Appenzeller sennenhund skal og være en topp familiehund, brukshund og et normalt aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett neglisjert tråden min. Tusen takk for deres innspill som jeg har lest men glemt å svare på.

Vi gikk litt inn i tenkeboksen mht spanielen, lest og snakket med oppdrette og selv om det høres ut som en flott rase, så faller vi alltid tilbake på flatten.

Kelpien har mye større lekelyst og konsentrasjon, noe som gjør det lettere å trene lydighet.

(Må si at jeg har en veldig god treningshund i kelpien og det takker jeg linjene litt for også, ikke bare rasen.)

Men springeren min har også ganske god lekelyst, og jeg er veldig fornøyd med henne som treningshund. Jeg var utrolig stolt og fornøyd med henne til at hun var min første treningshund og at vi lærte sammen. Da kelpien kom havnet hun litt på siden fordi hun er miljøberørt, noe som gjør at vi har slitt på konkurranser.

Men det er jo henne som individ og ikke som rase, en springer er jo normalt sett en veldig trygg og sosial hund. :)

Jeg tror jeg kunne kommet ganske langt med henne om jeg hadde lagt inn en skikkelig innsats og hun ikke var berørt. Da tenker jeg opp til klasse III hvertfall.

Innlæring: Begge lærer fort

Førervennlighet: Begge er førervennlige men springeren lar seg lettere distahere, feks av lukter og vanskelig miljø.

Lydighet: Springeren har litt mer egne meninger. :P

Merk at jeg sammenligner mine hunder nå, har jo ikke hatt flere individer av hver rase som ville gitt et riktigere bilde.

Ja, jeg mente i din erfaring mht gruppe 8 og gruppe 1 hund :) Takk for svar!

Dersom dere faller tilbake på flat så vil jeg bare stemme i at det finnes masse bra oppdrett med litt roligere gemytt i forhold til sin elsk på mennesker. Har sett at majoriteten av jaktavla flatter er litt mer reserverte, bryr seg liksom ikke så mye om folk og andre hunder. Du vil ikke ha det jaktinstinktet i dem som jeg tror du er skeptisk til, som du sikkert vet som erfaren retriever eier så er deres jaktinstinkt ikke til å sammenlignes med f.eks setter, støver, elghund osv. Disse jakthundrasene er opptatt av å støkke, lose, jage og få fatt i viltet mens retrievern er mer opptatt av å markere nedfall, søke og "bring home the bacon" i samarbeid med fører.

Ellers når jeg leser beskrivelsen din så tenker jeg på kelpie, springer spaniel, kooiker. Appenzeller sennenhund skal og være en topp familiehund, brukshund og et normalt aktivitetsnivå.

Tusen takk for innspill. Ja, de jaktavlede flatene er nok bedre miljøsosialiserte i flere generasjoner og får kanskje rikelig med mosjon i forhold til de som kjøper rasen for å få en "sort golden". Takk for gode forslag, men vi faller kun tilbake på flatten, vi får jobbe med å finne "roligere" linjer å være flinke til å lære hunden av og på knapp :)

Kan du ha lest mye om working springer?

Jeg tror de fleste oppdrettere ønsker at hundene skal brukes, men ikke akkurat hva de skal brukes til. Men det er noe som heter jaktanleggsprøve, og dette er noe mange ønsker at hundene skal delta på. Da får man se om anleggene for jakt ligger i hundene fortsatt. De skal følge et slepespor etter kanin, svømme ut og hente en fuglevinge ( eller dummy ) og gå foran fører og søke gjennom et terreng ( støkke opp fugl ).

Det er ikke så mange 'standard' springere som brukes på jakt, men noen finnes :) Men de aller, aller fleste springere fungerer som aktive familiehunder/ treningskamerater.

Til din bruk holder det i massevis med en 'standard' springer. En working har et par ekstra hakk med energi ;) Og da ligger de minst i samme sjikte som Flatten i aktivitet ;)

Ja! Det var selvsagt working spaniel jeg leste på et par hjemmesider om. Jeg skylder på dårlig google søk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...