Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fjerne spenning når man kommer hjem


Cams
 Share

Recommended Posts

Hundene våres har eskalert til det punktet at det nå vil bli et problem hvis vi flytter inn i en ny leilighet med tanke på naboer.

Det er stort sett kun når de hører bilen vår komme i oppkjørselen (enten at vi begge kommer hjem i bilen, eller at kun samboeren kommer hjem i bilen - jeg kjører ikke bil) så blir hundene hysteriske og bjeffer og lager et sutre-bjeffe-leven uten like.

Vi har forsøkt forskjellige ting for å bli kvitt dette spetakkelet.

Som f.eks:

- Vente med å gå inn i rommet hvor de er til de har roet seg.

- Ikke gi dem noen oppmerksomhet i det hele tatt før de roer seg.

- At ingenting "kult" skjer før en stund etter vi har kommet hjem. (slik at de ikke gleder seg til mat eller tur eller andre morsomme dagens høydepunkter)

- Når jeg er hjemme, og samboeren kommer hjem, så har jeg plassert de på hvert sitt rom med en gang bråket setter igang og har ikke latt de komme ut før de har roet seg.

- Prøvd å si Nei, det fungerer i 2 sekunder og så starter de igjen.

- Når samboer kommer hjem, så oppfører eller girer jeg meg ikke opp. Jeg sitter rolig og ignorerer, titter ikke ut av vinduet eller legger til noe mas i stresset deres.

- Har belønnet når de er stille i noen sekunder, men så fort jeg sier Brrraa, og de får godbiten, så er det tilbake til stresset og bråket.

Ingenting fungerer. Og det er samme om samboeren har vært en rask 20 minutters tur på butikken eller om han kommer hjem fra jobb. Det er helt det samme om hundene har gått 2 timers tur på dagen og fått mat og masse oppmerksomhet fra den som er hjemme, eller om vi har gått en lang tur før vi drar fra dem. Det er like mye leven nårenn den ***** bilen ruller opp i oppkjørselen.

Om det har noe med alene-hjemme trening å gjøre tror jeg ikke... Hundene kan iallefall helt fint være alene hjemme uten noe bråk. De har aldri ødelagt noe når de har vært hjemme alene, begge to går løs på rommet, det er ingen sutring eller bråk så lenge de ikke hører bilen. Så det må være en slags greie med den bilen, og at noen kommer hjem og kanskje det at "flokken er samlet" tanke?

Mye av problemet er også fordi de er to, og de to girer hverandre fryktelig mye opp. Vi har dessverre ingen mulighet med å ha de i forskjellige rom når vi ikke er hjemme, men vi har merket at Dakota er mer eller mindre helt stille hvis hun er alene hjemme og Montana kommer hjem med oss. Montana bråker enda verre hvis Dakota er med oss når vi kommer hjem.

Men hvordan får vi trent dette bort fullstendig? Hvordan fjerne spenningen når noen kommer hjem? En tanke hadde vel kanskje vært å kjøre inn og ut av oppkjørselen med bilen et par hundre ganger og trene på den måten, men jeg ser for meg at med en gang vi har fått trent bort maset, og det er tilbake til "vanlig hverdag" så er vi på'n igjen med stresset.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga girer seg også ekstremt opp, pleier bare å ta de med på stua og sette meg og ikke la de hoppe og slikt til de roer seg. Issi pleier jeg å be dekke så jeg krever at hun gjør noe. Men skulle gjerne hatt en bedre løsning :P for de girer hverandre opp. *følge med i tråden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ha ett par frossene konger med vom i frysen (feks) når den ene parten er hjemme så ringer man litt i forkant og i det den som er hjemme ser hundene begynner reagerer så går den til kjøkkenet og finner fram de frossene kongene.

Om hundene er mat glad så legger de seg til å spise og evt viser fram Kongen. Somoftest holder de kjeft da, evt bare "moffer" litt med den i munnen. Si "hei" ett stryk på hode også fortsetter man som om man ikke har kommet hjem.

Det kan være dere må gjøre det 3-4 ganger før de skjønner greia, men du kan ende med hunder som løper til kjøleskapet når de hører bilen. Men hva gjør det ;)

Det er litt vanskeligere å løse når hundene er alene hjemme, men prøvd å gjøre samme greiene. Kom hjem-overse- gå til kjøkkenet (drit i å ta av sko, du får heller vaske gulv) ta fram noe godis som de må bruke noe tid på også sier du "hei" når de har lagt seg til å spise.

Mat er dempende og dette KAN hjelpe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette, det var faktisk en veldig god ide som jeg tror vil absolutt fungere på hundene våres.

Et par ganger har jo samboer kommet hjem når jeg har matet hundene, og da er det minimalt av bråk. Litt "moffing", som du sier, men det er da helt fullt levelig, samt hundene er mye mer opptatt av å spise maten fremfor å "attakere" den som kommer hjem. :P

Dette skal prøves! At jeg ikke tenkte på det før. :)

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Det kommer jo ann på bikkjene, jeg har alltid hatt slikt som vane når jeg går og kommer på unghunder. Mine er helt stille når jeg kommer hjem.

Pleier hundene dine bjeffe før de får mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Det er jo verdt ett forsøk (eller flere, de skjønner ikke alltid tegningen første gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg ville nok også prøvd å avlede. Altså som nevnt, gi dem det beste de vet i noe (feks kong) sånn at de holder på med det hver gang bilen kommer. Hvis dere begge må bort og ikke har noen til å avlede dem, så ville jeg absolutt prøvd å ta dem med meg i bilen først, sånn at de ikke kan stå der alene og bråke.

For jo flere ganger de har hatt denne reaksjonen over bilen, jo mer fester det seg jo. Vil tro det er veldig selvforsterkende!

Hvor lenge har de holdt på sånn?

Ellers kan dere jo prøve å gjøre det sånn at den ene gir beskjed 5 minutter før bilen kommer (når den andre er hjemme), og da tar man med hundene ut et lite stykke unna (rundt noen hjørner sånn at de ikke hører eller ser bilen), og kommer tilbake med hundene og later som ingenting, når den som kjørte bilen har parkert og kommet seg inn. Selv om det antakelig blir mer tungvint på den måten, og jeg ville nok prøvd avledelse med mat først.

Skjønner frustrasjonen da forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...