Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fjerne spenning når man kommer hjem


Cams
 Share

Recommended Posts

Hundene våres har eskalert til det punktet at det nå vil bli et problem hvis vi flytter inn i en ny leilighet med tanke på naboer.

Det er stort sett kun når de hører bilen vår komme i oppkjørselen (enten at vi begge kommer hjem i bilen, eller at kun samboeren kommer hjem i bilen - jeg kjører ikke bil) så blir hundene hysteriske og bjeffer og lager et sutre-bjeffe-leven uten like.

Vi har forsøkt forskjellige ting for å bli kvitt dette spetakkelet.

Som f.eks:

- Vente med å gå inn i rommet hvor de er til de har roet seg.

- Ikke gi dem noen oppmerksomhet i det hele tatt før de roer seg.

- At ingenting "kult" skjer før en stund etter vi har kommet hjem. (slik at de ikke gleder seg til mat eller tur eller andre morsomme dagens høydepunkter)

- Når jeg er hjemme, og samboeren kommer hjem, så har jeg plassert de på hvert sitt rom med en gang bråket setter igang og har ikke latt de komme ut før de har roet seg.

- Prøvd å si Nei, det fungerer i 2 sekunder og så starter de igjen.

- Når samboer kommer hjem, så oppfører eller girer jeg meg ikke opp. Jeg sitter rolig og ignorerer, titter ikke ut av vinduet eller legger til noe mas i stresset deres.

- Har belønnet når de er stille i noen sekunder, men så fort jeg sier Brrraa, og de får godbiten, så er det tilbake til stresset og bråket.

Ingenting fungerer. Og det er samme om samboeren har vært en rask 20 minutters tur på butikken eller om han kommer hjem fra jobb. Det er helt det samme om hundene har gått 2 timers tur på dagen og fått mat og masse oppmerksomhet fra den som er hjemme, eller om vi har gått en lang tur før vi drar fra dem. Det er like mye leven nårenn den ***** bilen ruller opp i oppkjørselen.

Om det har noe med alene-hjemme trening å gjøre tror jeg ikke... Hundene kan iallefall helt fint være alene hjemme uten noe bråk. De har aldri ødelagt noe når de har vært hjemme alene, begge to går løs på rommet, det er ingen sutring eller bråk så lenge de ikke hører bilen. Så det må være en slags greie med den bilen, og at noen kommer hjem og kanskje det at "flokken er samlet" tanke?

Mye av problemet er også fordi de er to, og de to girer hverandre fryktelig mye opp. Vi har dessverre ingen mulighet med å ha de i forskjellige rom når vi ikke er hjemme, men vi har merket at Dakota er mer eller mindre helt stille hvis hun er alene hjemme og Montana kommer hjem med oss. Montana bråker enda verre hvis Dakota er med oss når vi kommer hjem.

Men hvordan får vi trent dette bort fullstendig? Hvordan fjerne spenningen når noen kommer hjem? En tanke hadde vel kanskje vært å kjøre inn og ut av oppkjørselen med bilen et par hundre ganger og trene på den måten, men jeg ser for meg at med en gang vi har fått trent bort maset, og det er tilbake til "vanlig hverdag" så er vi på'n igjen med stresset.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga girer seg også ekstremt opp, pleier bare å ta de med på stua og sette meg og ikke la de hoppe og slikt til de roer seg. Issi pleier jeg å be dekke så jeg krever at hun gjør noe. Men skulle gjerne hatt en bedre løsning :P for de girer hverandre opp. *følge med i tråden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ha ett par frossene konger med vom i frysen (feks) når den ene parten er hjemme så ringer man litt i forkant og i det den som er hjemme ser hundene begynner reagerer så går den til kjøkkenet og finner fram de frossene kongene.

Om hundene er mat glad så legger de seg til å spise og evt viser fram Kongen. Somoftest holder de kjeft da, evt bare "moffer" litt med den i munnen. Si "hei" ett stryk på hode også fortsetter man som om man ikke har kommet hjem.

Det kan være dere må gjøre det 3-4 ganger før de skjønner greia, men du kan ende med hunder som løper til kjøleskapet når de hører bilen. Men hva gjør det ;)

Det er litt vanskeligere å løse når hundene er alene hjemme, men prøvd å gjøre samme greiene. Kom hjem-overse- gå til kjøkkenet (drit i å ta av sko, du får heller vaske gulv) ta fram noe godis som de må bruke noe tid på også sier du "hei" når de har lagt seg til å spise.

Mat er dempende og dette KAN hjelpe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette, det var faktisk en veldig god ide som jeg tror vil absolutt fungere på hundene våres.

Et par ganger har jo samboer kommet hjem når jeg har matet hundene, og da er det minimalt av bråk. Litt "moffing", som du sier, men det er da helt fullt levelig, samt hundene er mye mer opptatt av å spise maten fremfor å "attakere" den som kommer hjem. :P

Dette skal prøves! At jeg ikke tenkte på det før. :)

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Det kommer jo ann på bikkjene, jeg har alltid hatt slikt som vane når jeg går og kommer på unghunder. Mine er helt stille når jeg kommer hjem.

Pleier hundene dine bjeffe før de får mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Det er jo verdt ett forsøk (eller flere, de skjønner ikke alltid tegningen første gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg ville nok også prøvd å avlede. Altså som nevnt, gi dem det beste de vet i noe (feks kong) sånn at de holder på med det hver gang bilen kommer. Hvis dere begge må bort og ikke har noen til å avlede dem, så ville jeg absolutt prøvd å ta dem med meg i bilen først, sånn at de ikke kan stå der alene og bråke.

For jo flere ganger de har hatt denne reaksjonen over bilen, jo mer fester det seg jo. Vil tro det er veldig selvforsterkende!

Hvor lenge har de holdt på sånn?

Ellers kan dere jo prøve å gjøre det sånn at den ene gir beskjed 5 minutter før bilen kommer (når den andre er hjemme), og da tar man med hundene ut et lite stykke unna (rundt noen hjørner sånn at de ikke hører eller ser bilen), og kommer tilbake med hundene og later som ingenting, når den som kjørte bilen har parkert og kommet seg inn. Selv om det antakelig blir mer tungvint på den måten, og jeg ville nok prøvd avledelse med mat først.

Skjønner frustrasjonen da forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...