Gå til innhold
Hundesonen.no

Goldendoodle?


annafred
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Strengt tatt er det jo akkurat det samme som veldig, veldig mange oppdrettere av renrasa hunder gjør da. Om du ikke har strenge krav til avlsdyrene dine, så spiller det katta om det er renrasa eller ikke. Problemet er når det som loves ikke har rot i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tror ikke jeg ser seriøse oppdrettere markedsføre valper slik som dette hundehotellet faktisk? Uten noen som helst resultater å vise til? Isåfall mener jeg det samme om dem.

Seriøse nei. Poenget mitt er at det trenger ikke være automatisk bra eller seriøst bare for at det er renrasa. Akkurat som at det ikke automatisk er useriøst og dårlige hunder selv om de er blandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du skrev dette:

Blandingshunder kan selvsagt være fine de, men planlagt avl for å selge valper til flerfoldige tusen - med store løfter om hvordan de skal bli som voksne, dèt er bare ekstremt kynisk og uærlig.

Det er jo akkurat det raseoppdrettere gjør og. Både de seriøse og de useriøse. De planlegger avl, selger valpene for flerfoldige tusen (hva ligger en engelsk bulldog eller chiahuahua på nå for tiden?) og har store løfter om hvordan disse vil bli som voksne. Noen forespeiler en god utstillingshund, noen en god familiehund, en god trekkhund eller en god brukshund. Hva er forskjellen på om det er en rasehundoppdretter som lover disse tingene og en blandingshundoppdretter? Det er jo ingen ting galt i noen av delene, før de blir en løgn selvfølgelig (som Drøbakk hundehotell).

Jeg er helt enig i at det er veldig langt mellom de seriøse blandingsoppdretterne, og jeg kan med noen få unntak ikke se noen grunn til å avle blandingshunder når vi har så mange forskjellige rasehunder, men raseavlen i veldig mange raser driver å kjører seg inn i blindgater. Kanskje på tide å åpne øynene og tenke litt mer funksjon og helse enn rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var inneforstått at jeg snakket om planlagt BLANDINGSavl. Ja, det fins useriøse og dårlige raseoppdrettere også, men det var altså doodle (ref hundehotellet) jeg henviste til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle allergivennlige raser floker masse om man ikke utfører (en god del) pelsstell på dem (eller holder dem kortklippet), så akkurat det er ikke er argument mot doodler av noe slag.

Og røytfrie hunder har også underull som gjør ting litt vanskeligere, den rasen jeg har er et eksempel.

Jeg synes faktisk at pelsstell er et argument mot doodler. Det stemmer selvfølgelig at ikke- røytende hunder krever en god del pelsstell, og at flere (alle?) av disse rasene har en krevende pels. Men jeg synes ikke denne pelsen kan sammenlignes med den jeg har sett på en del puddelblandinger. Ikke i det hele tatt. Det er her snakk om en kombinasjon av vanskelige egenskaper fra både puddel- og labrador/golden/whatever- pels, og flere av disse hundene har pelstyper som krever en god del mer enn noen puddel eller vannhund (av ulike slag) jeg har vært borti.

En venninne av meg har to storpudler i utstillingsklipp, og en blanding mellom golden og mellompuddel. Denne siste holder hun nedklipt til en hver tid. Hun har flere ganger (etter at hunden har fått voksenpels) forsøkt å la pelsen vokse litt lenger, men gitt opp hver gang, rett og slett fordi den krever så utrolig mye pelsstell. Ifølge henne brukte hun like lang tid på børsting av denne ene som hun brukte på børsting av begge de to storpudlene til sammen, og det synes jeg sier sitt.

Selvfølgelig får ikke alle disse blandingene en like vanskelig pels, men jeg hadde ikke tatt sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som skiller krevende pelsstell og enkel pelsstell på røytefrie hunder er jo pelskvalitet. M har særdeles lettstelt pels hun, så lenge man ikke skal ha utstillingsklipp, det som er krevende da er å få til klippen. Ja, hun kan få noen floker hvis hun ikke har blitt børstet på en uke, men det er bare 2-3 bittesmå knuter i lysken feks. De fjerner jeg bare med fingrene. Jeg bruker faktisk mindre tid på pelsen til M enn jeg har brukt på å støvsuge etter røytehundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan på en måte forstå at man ikke vil ha puddel, men heller en golden retriver-sak, for pudler er jo litt rare. Men det er veldig søte, og man elsker de veldig når man blir kjent med de. Her ble det puddel pga allergisk samboer, reagerer ikke på henne, og jeg er helt puddelfisert. Nå er hun i utstillingsklipp, og hun er nydelig. Før var det det styggeste jeg visste.

Men den pelsen ryker vel snart, for hun har ikke så god pelskvalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...