Gå til innhold
Hundesonen.no

Little Light - Lilli


LittleLight
 Share

Recommended Posts

Jeg tok feil, hun veide visst 20 kilo, ikke 18! Måtte veie henne da hun skulle få ormekur i dag, for å være helt sikker på at hun var blitt 18 hele kilo. Hun var såvidt passert 17 kilo for halvannen uke siden. :| Og så er nesten alle babytennene borte. Hun har dobbelt sett hoggtenner da, de nye kom opp ved siden av de gamle, så om det ikke skjer noe snart så må de vel trekkes. To er såpass løse at de kommer nok ut av seg selv, verre med de to andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble en aldri så liten tur på en ås i dag, utrolig fin tur for både hund og eier, selv om vi begge er litt sånn i koma, og kjenner det skal bli latterlig godt å legge seg..

Ser hun har begynt å bli bra definert i fronten, bare spent på når hun begynner å legge seg utover i stedet for å vokse seg så høy og slank som hun er nå! :)

485684_4062730332910_1421764287_3690436_1363142753_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

484385_4269360498535_1198115095_n.jpg

Da har lille gullhøna plutselig rundet 28 kilo med god margin! :blink: Hun er seg selv lik, og har ikke fått noen dumme unghund-fakter som jeg lenge har ventet på! :D Ikke bjeffing når det ringer på eller når folk kommer inn, ikke engang prøøøver hun å stjele mat, og hun legger seg når hun får beskjed om å legge seg. Senest i går ble hun veldig overivrig med en katt ute, og var omtrent 15 meter unna meg, men da jeg ropte "dekk", så var hun skinnflat med en gang- og ble liggende til hun fikk beskjed om noe annet. Lover veldig godt, og hun får masse skryt på hundetreningen for at hun er så lydig. Jeg takker og bukker som seg hør og bør, men sannheten er jo den at hun ble født slik, og jeg har hatt det latterlig lett. :)

Vi har gått noen små fjellturer, og hun er like glad og ivrig hver gang. :) På bildet er vi hos min bestemor og løper på åkrene hennes, kastet pinner, ball, lekte og koste- tror man kan se på bildet hvor lykkelig hun er, lille høna. :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

581573_4884924367247_742063740_n.jpg

561124_4822500886699_135221068_n.jpg

644105_4823284546290_1370827791_n.jpg

Min vakre Lilli er nå 33 kilo, 65 i manken og noen få dager i manko på 11 måneder. Hun er enda den fantastiske hunden hun alltid har vært; lydig, snill og litt dum. Litt vel tynn, men jeg håper og tror at det ordner seg når hun modnes litt mer. Hun har en bestevenn, og det er lille Fluff, den beige kattungen til min mor. Og hun har vært med meg på flere av "ti-på-topp"-turene i høst, så når jeg får "ti-på-topp"-kruset mitt, så skal hun få en ny vannskål. Jeg elsker henne mer og mer for hver dag, min øyensten. :heart: :heart:

403990_4571353168163_554120888_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ett år og en dag nå, og hun er faktisk bare 64 i manken, men 35 kilo nå. :) Endeliiiiiig begynner vekta hennes å gå litt oppover, og jeg kjenner stor forskjell på fettlaget hennes. Før var det bare hud, absolutt ingenting fett under, men nå er det et fint lag. :) Nå skal muskelmassen mer opp samtidig som vi beholder fettlaget, så vi satser på masse god mat og noen gode turer fremover, så lenge helsa holder! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...