Fôrvert

[sillychampion]

Lurer litt på dette med å være fôrvert for en hund. Hva er fordeler, eller ulemper med å være det? Hvilke avtaler er vanlig og rettferdig? Vi har tenkt litt på det, og synes det høres fint ut, men vil gjerne vite litt mer om det. Noen som har litt erfaring å dele?

[Benedicte]

Som oftest skiller man mellom halvfôrvert og helfôrvert. Jeg har vært halvfôrvert på tispe, noe som ga oppdretter rett på 1 kull på henne. Fordelene er at man får den beste tispen i kullet så klart (selv om det ikke alltid er objektivt), valpeprisen blir billigere og man får forhåpentligvis et godt "samarbeid" med en oppdretter man liker godt og som man kan lære mye av. For min del ville det vært kjempeinteressant å ha en drektig tispe og følge med på avlsprosessen tett fra sidelinjen.

Jeg syns også det er min "plikt" som fôrvert å merittere og vise frem hunden litt, og det er en stor motivasjonsfaktor for meg.

Ulemper er så klart om det oppstår konflikt mellom deg og oppdretter, eller du er uenig i en rekke avgjørelser. Derfor er det viktig å finne en oppdretter man er grunnleggende enig med og som virker ærlig, og at kontrakten er grei selvfølgelig.

Noen syns kanskje også det er et problem å måtte levere fra seg hunden sin i en periode og dermed kanskje gå glipp av deler av en sesong som kunne blitt brukt på trening, ikke kunne stille hunden på utstilling på en stund osv.

Da er det kanskje greit å ha en oppdretter med litt sympati som gjør at man kan samarbeide litt om når det passer at tispen skal ha kull(ene), slik at man ikke går glipp av VM i lydighet om man har klart å kvalifisere seg til det liksom *flir*

Min tispe ble tatt ut av avl (og ble dermed fullstendig overført til meg), og jeg kommer definitivt til å kunne være fôrvert igjen for en trivelig oppdretter.

Hvordan det er å være fôrvert for en hannhund vet jeg ikke.

[sillychampion]

Som oftest skiller man mellom halvfôrvert og helfôrvert. Jeg har vært halvfôrvert på tispe, noe som ga oppdretter rett på 1 kull på henne. Fordelene er at man får den beste tispen i kullet så klart (selv om det ikke alltid er objektivt), valpeprisen blir billigere og man får forhåpentligvis et godt "samarbeid" med en oppdretter man liker godt og som man kan lære mye av. For min del ville det vært kjempeinteressant å ha en drektig tispe og følge med på avlsprosessen tett fra sidelinjen.

Jeg syns også det er min "plikt" som fôrvert å merittere og vise frem hunden litt, og det er en stor motivasjonsfaktor for meg.

Ulemper er så klart om det oppstår konflikt mellom deg og oppdretter, eller du er uenig i en rekke avgjørelser. Derfor er det viktig å finne en oppdretter man er grunnleggende enig med og som virker ærlig, og at kontrakten er grei selvfølgelig.

Noen syns kanskje også det er et problem å måtte levere fra seg hunden sin i en periode og dermed kanskje gå glipp av deler av en sesong som kunne blitt brukt på trening, ikke kunne stille hunden på utstilling på en stund osv.

Da er det kanskje greit å ha en oppdretter med litt sympati som gjør at man kan samarbeide litt om når det passer at tispen skal ha kull(ene), slik at man ikke går glipp av VM i lydighet om man har klart å kvalifisere seg til det liksom *flir*

Min tispe ble tatt ut av avl (og ble dermed fullstendig overført til meg), og jeg kommer definitivt til å kunne være fôrvert igjen for en trivelig oppdretter.

Hvordan det er å være fôrvert for en hannhund vet jeg ikke.

Takk for utfyllende svar. Vi er bare litt i tenkeboksen, og det kommer nok heller ikke til å skje før til neste år, men er greit å se litt på det på forhånd :-)