Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrvert


sillychampion
 Share

Recommended Posts

Som oftest skiller man mellom halvfôrvert og helfôrvert. Jeg har vært halvfôrvert på tispe, noe som ga oppdretter rett på 1 kull på henne. Fordelene er at man får den beste tispen i kullet så klart (selv om det ikke alltid er objektivt), valpeprisen blir billigere og man får forhåpentligvis et godt "samarbeid" med en oppdretter man liker godt og som man kan lære mye av. For min del ville det vært kjempeinteressant å ha en drektig tispe og følge med på avlsprosessen tett fra sidelinjen.

Jeg syns også det er min "plikt" som fôrvert å merittere og vise frem hunden litt, og det er en stor motivasjonsfaktor for meg.

Ulemper er så klart om det oppstår konflikt mellom deg og oppdretter, eller du er uenig i en rekke avgjørelser. Derfor er det viktig å finne en oppdretter man er grunnleggende enig med og som virker ærlig, og at kontrakten er grei selvfølgelig.

Noen syns kanskje også det er et problem å måtte levere fra seg hunden sin i en periode og dermed kanskje gå glipp av deler av en sesong som kunne blitt brukt på trening, ikke kunne stille hunden på utstilling på en stund osv.

Da er det kanskje greit å ha en oppdretter med litt sympati som gjør at man kan samarbeide litt om når det passer at tispen skal ha kull(ene), slik at man ikke går glipp av VM i lydighet om man har klart å kvalifisere seg til det liksom *flir*

Min tispe ble tatt ut av avl (og ble dermed fullstendig overført til meg), og jeg kommer definitivt til å kunne være fôrvert igjen for en trivelig oppdretter.

Hvordan det er å være fôrvert for en hannhund vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest skiller man mellom halvfôrvert og helfôrvert. Jeg har vært halvfôrvert på tispe, noe som ga oppdretter rett på 1 kull på henne. Fordelene er at man får den beste tispen i kullet så klart (selv om det ikke alltid er objektivt), valpeprisen blir billigere og man får forhåpentligvis et godt "samarbeid" med en oppdretter man liker godt og som man kan lære mye av. For min del ville det vært kjempeinteressant å ha en drektig tispe og følge med på avlsprosessen tett fra sidelinjen.

Jeg syns også det er min "plikt" som fôrvert å merittere og vise frem hunden litt, og det er en stor motivasjonsfaktor for meg.

Ulemper er så klart om det oppstår konflikt mellom deg og oppdretter, eller du er uenig i en rekke avgjørelser. Derfor er det viktig å finne en oppdretter man er grunnleggende enig med og som virker ærlig, og at kontrakten er grei selvfølgelig.

Noen syns kanskje også det er et problem å måtte levere fra seg hunden sin i en periode og dermed kanskje gå glipp av deler av en sesong som kunne blitt brukt på trening, ikke kunne stille hunden på utstilling på en stund osv.

Da er det kanskje greit å ha en oppdretter med litt sympati som gjør at man kan samarbeide litt om når det passer at tispen skal ha kull(ene), slik at man ikke går glipp av VM i lydighet om man har klart å kvalifisere seg til det liksom *flir*

Min tispe ble tatt ut av avl (og ble dermed fullstendig overført til meg), og jeg kommer definitivt til å kunne være fôrvert igjen for en trivelig oppdretter.

Hvordan det er å være fôrvert for en hannhund vet jeg ikke.

Takk for utfyllende svar. Vi er bare litt i tenkeboksen, og det kommer nok heller ikke til å skje før til neste år, men er greit å se litt på det på forhånd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...