Gå til innhold
Hundesonen.no

Lymfekreft


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Noen som har vært borti dette hos hund?

Hva er prognosene når dette oppdages tidlig?

Hvilken effekt pleier cellegift å ha? Forlenge livet til hunden noen måneder, eller kanskje holde det i sjakk i mange år?

Leser at 10% blir kvitt kreften og 50% responderer på behandlingen, men vil gjerne ha personlige erfaringer.

Hunden er voksen, men ikke gammel, er godt trent og aktiv.

Diagnose er ikke stilt enda (biopsi er tatt og sendt til lab), men det mistenkes lymfekreft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre hadde en briard som fikk lymfekreft. Hun var åtte år gammel da hun fikk kreft, jeg mener hun levde et par måneder etter at diagnosen var stilt. Vi vurderte diverse behandlinger, men det endte med at hun kun fikk kortison - mener jeg. Det var søsteren min, som er veterinær, som ordnet med medisineringen. Hunden var i brukbar form helt til kvelden før hun døde, dvs at hun gikk daglige turer, ville være med ut og travet på turene. Hun ble veldig dårlig en kveld, søsteren min skulle avlive henne dagen etter, men rakk ikke frem... Hunden døde den natten. Det hele var fryktelig trist. Mistanken om lymfekreft dukket opp ved at hun hadde veldig opphovnede lymfeknuter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Forrige hunden min hadde lymfekreft (fikk det da hun var 8 år gammel), og vi valgte å behandle. Etter første cellegiftkuren var hun ekstremt mye bedre, etter andre var hun symptomfri. Vi fullførte kuren og hun var helt frisk i over ett år. Da fikk hun en ny aggressiv kreftform som spredde seg fort, og hun ble veldig fort veldig dårlig og fikk slippe. Hunden min fikk et helt år som helt frisk av behandlinga. Hun ble heller ikke spesielt dårlig av selve cellegiften, unntatt første behandlinga. Hun var strålende fornøyd hver gang vi tok henne med til veterinærhøgskolen :P Så om jeg hadde fått en hund med samme kreftform og samme sansynlighet for å bli frisk, så ville jeg definitivt behandla igjen. Men ikke all lymfekreft er lik, så hva som var rett på min hund trenger ikke være rett for andre. Jeg ville ikke gjort det om livskvaliteten hennes det ekstra året hun fikk ikke hadde vært god. Det er også en dyr behandling, så om hunden ikke er forsikra er det mye penger.

Edit: Er det Cita?

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hadde nettop en dvergschnauser som vi måtte ta nå for tre uker siden pga lymfekreft.

Symtomer..

Litt vansklig å si fordi hunden gikk i fra å være glad og våken til å spy og ikke ville spise, hun drakk enormt også. Hos dyrlegen trodde de det var lever betennelse pga skyhøye lever verdier, hun fikk drypp pga uttørring en dag. Dagen etter var hun helt slapp og spøy fortsatt. Sjelven og utafor. Tissa inne.

Dro t dyrlegen igjen å tok fler prøver, fikk beskjed om å ta hun med t vetrinærhøyskolen for vidra behandling. Vi viste da ingenting om at dette var kreft, vi hadde fått forespeilet leverbetennelse.

Inne på. Vet.høyskolen ble hun innlagt, hun skulle få mat og pencelin intravinøst for å få fortest mulig bedring på lever. Etter dag nr to ringte de til oss å sa at hun ikke var noe bedre og at vi burde vurdere om vi skulle fortsette behandlingen. Men pga tidligere erfaring med syk hund og da følte vi at vi behandlet og håpet allt for lenge så valgte vi nå å avslutte for lille lotus. Et utrolig vansklig valg, hun var bare 7år og fra å være frisk å til dødssyk gikk det kun 5 dager.

Valget var helt rett innså vi da vi møtte en meget sliten hund på vet.høyskolen, det var så vondt å ta valget men alikavel så rett.

De var flinke på vet.høyskolen,vifikk god tid til å ta forvell.. Vi klappet hun, nusset hun og hadde med yndlingsleken hennes. Hun kvikknet noe til da hun oppdaget det var meg og mamma som var der, et lite logger me halen fra en sliten kropp.

Vi valgte å obdusere hun fordi vi tidligere også har hatt dvergschnauzer med lever problemer... Men til vår store overaskelse var dette ikke lever som var sykdommen men asså lymfekreft, aggresiv form som hadde spredd seg ftil de andre organene i stor fart. Bukspyttkjertelen hadde sluttet å virke og etter det tok hvert organ sakte men sikkert kvelden...

Stakkars lille lote-poten våres, jeg tror ikke hun hadde det veldig vondt i å med hun fikk smertestillende hver dag men jeg VET at hund og kreft er det ingenting å spøke med. 5dager var allt som skulle til på forskjellen fra liv til død..... Det er enda godt man ikke vet hva morgendagen bringer og husk å sett pris på hvert minutt vi er heldige å få tilbringe med hunden våres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var min hund som de hadde mistanke om lymfekreft. Det ble en operasjon der vi opererte ut ene lymfen. Den og en vevsprøve til ble sendt til nvh. Der kunne de ikke fortelle meg noe annet en at det var overaktivitet i cellene, og de ville jeg skulle komme inn med hunden for nærmere undersøkelse (Takk til Benedicte som jeg fikk overnatte med og ble med meg igjennom alt dette).

Det ble de tatt en del prøver som ble sendt videre til usa, og til en lymfekreft forsker der. Heller ikke der fikk jeg noe endelig svar. Så konklusjonen her er at det er noe som ikke er som det skal, men det er ikke ondartet kreft, enda hvertfall. Dyrlegen sa jeg måtte forbrede meg på å miste hunden kanksje innen 2 mnd. Dette er nå over ett år siden. Hun har fortsatt hovne lymfer, men det ligger stabilt.

Jeg drar inn for å sjekke hunden hver 6 mnd. Er ekstra påpasselig når det kommer til sykdom osv. Etter dette har hun hatt livmorsbetennelse og vært forkjølet engang. (Har blitt veldig hønemor og ser etter symptoner hele tiden) Eneste som er skummelt med dette nå er hvis det utvikler seg og blir ondartet, eller hvis lymfen imellom lungene hovner voldsomt opp. Dette vil da presse mye, og skape pusteproblem osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer ;)

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer ;)

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn ;)

Det var jo enda godt :ahappy: Unner ikke engang min verste fiende den usikkerheten som fulgte med under hele prossesen. :no:

Hos henne er det alltid store lymfekjertler, men følger nøye med forandringer der også. Bedre å sjekke engang for mye enn forlite hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...