Gå til innhold
Hundesonen.no

Lymfekreft


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Noen som har vært borti dette hos hund?

Hva er prognosene når dette oppdages tidlig?

Hvilken effekt pleier cellegift å ha? Forlenge livet til hunden noen måneder, eller kanskje holde det i sjakk i mange år?

Leser at 10% blir kvitt kreften og 50% responderer på behandlingen, men vil gjerne ha personlige erfaringer.

Hunden er voksen, men ikke gammel, er godt trent og aktiv.

Diagnose er ikke stilt enda (biopsi er tatt og sendt til lab), men det mistenkes lymfekreft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre hadde en briard som fikk lymfekreft. Hun var åtte år gammel da hun fikk kreft, jeg mener hun levde et par måneder etter at diagnosen var stilt. Vi vurderte diverse behandlinger, men det endte med at hun kun fikk kortison - mener jeg. Det var søsteren min, som er veterinær, som ordnet med medisineringen. Hunden var i brukbar form helt til kvelden før hun døde, dvs at hun gikk daglige turer, ville være med ut og travet på turene. Hun ble veldig dårlig en kveld, søsteren min skulle avlive henne dagen etter, men rakk ikke frem... Hunden døde den natten. Det hele var fryktelig trist. Mistanken om lymfekreft dukket opp ved at hun hadde veldig opphovnede lymfeknuter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Forrige hunden min hadde lymfekreft (fikk det da hun var 8 år gammel), og vi valgte å behandle. Etter første cellegiftkuren var hun ekstremt mye bedre, etter andre var hun symptomfri. Vi fullførte kuren og hun var helt frisk i over ett år. Da fikk hun en ny aggressiv kreftform som spredde seg fort, og hun ble veldig fort veldig dårlig og fikk slippe. Hunden min fikk et helt år som helt frisk av behandlinga. Hun ble heller ikke spesielt dårlig av selve cellegiften, unntatt første behandlinga. Hun var strålende fornøyd hver gang vi tok henne med til veterinærhøgskolen :P Så om jeg hadde fått en hund med samme kreftform og samme sansynlighet for å bli frisk, så ville jeg definitivt behandla igjen. Men ikke all lymfekreft er lik, så hva som var rett på min hund trenger ikke være rett for andre. Jeg ville ikke gjort det om livskvaliteten hennes det ekstra året hun fikk ikke hadde vært god. Det er også en dyr behandling, så om hunden ikke er forsikra er det mye penger.

Edit: Er det Cita?

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hadde nettop en dvergschnauser som vi måtte ta nå for tre uker siden pga lymfekreft.

Symtomer..

Litt vansklig å si fordi hunden gikk i fra å være glad og våken til å spy og ikke ville spise, hun drakk enormt også. Hos dyrlegen trodde de det var lever betennelse pga skyhøye lever verdier, hun fikk drypp pga uttørring en dag. Dagen etter var hun helt slapp og spøy fortsatt. Sjelven og utafor. Tissa inne.

Dro t dyrlegen igjen å tok fler prøver, fikk beskjed om å ta hun med t vetrinærhøyskolen for vidra behandling. Vi viste da ingenting om at dette var kreft, vi hadde fått forespeilet leverbetennelse.

Inne på. Vet.høyskolen ble hun innlagt, hun skulle få mat og pencelin intravinøst for å få fortest mulig bedring på lever. Etter dag nr to ringte de til oss å sa at hun ikke var noe bedre og at vi burde vurdere om vi skulle fortsette behandlingen. Men pga tidligere erfaring med syk hund og da følte vi at vi behandlet og håpet allt for lenge så valgte vi nå å avslutte for lille lotus. Et utrolig vansklig valg, hun var bare 7år og fra å være frisk å til dødssyk gikk det kun 5 dager.

Valget var helt rett innså vi da vi møtte en meget sliten hund på vet.høyskolen, det var så vondt å ta valget men alikavel så rett.

De var flinke på vet.høyskolen,vifikk god tid til å ta forvell.. Vi klappet hun, nusset hun og hadde med yndlingsleken hennes. Hun kvikknet noe til da hun oppdaget det var meg og mamma som var der, et lite logger me halen fra en sliten kropp.

Vi valgte å obdusere hun fordi vi tidligere også har hatt dvergschnauzer med lever problemer... Men til vår store overaskelse var dette ikke lever som var sykdommen men asså lymfekreft, aggresiv form som hadde spredd seg ftil de andre organene i stor fart. Bukspyttkjertelen hadde sluttet å virke og etter det tok hvert organ sakte men sikkert kvelden...

Stakkars lille lote-poten våres, jeg tror ikke hun hadde det veldig vondt i å med hun fikk smertestillende hver dag men jeg VET at hund og kreft er det ingenting å spøke med. 5dager var allt som skulle til på forskjellen fra liv til død..... Det er enda godt man ikke vet hva morgendagen bringer og husk å sett pris på hvert minutt vi er heldige å få tilbringe med hunden våres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var min hund som de hadde mistanke om lymfekreft. Det ble en operasjon der vi opererte ut ene lymfen. Den og en vevsprøve til ble sendt til nvh. Der kunne de ikke fortelle meg noe annet en at det var overaktivitet i cellene, og de ville jeg skulle komme inn med hunden for nærmere undersøkelse (Takk til Benedicte som jeg fikk overnatte med og ble med meg igjennom alt dette).

Det ble de tatt en del prøver som ble sendt videre til usa, og til en lymfekreft forsker der. Heller ikke der fikk jeg noe endelig svar. Så konklusjonen her er at det er noe som ikke er som det skal, men det er ikke ondartet kreft, enda hvertfall. Dyrlegen sa jeg måtte forbrede meg på å miste hunden kanksje innen 2 mnd. Dette er nå over ett år siden. Hun har fortsatt hovne lymfer, men det ligger stabilt.

Jeg drar inn for å sjekke hunden hver 6 mnd. Er ekstra påpasselig når det kommer til sykdom osv. Etter dette har hun hatt livmorsbetennelse og vært forkjølet engang. (Har blitt veldig hønemor og ser etter symptoner hele tiden) Eneste som er skummelt med dette nå er hvis det utvikler seg og blir ondartet, eller hvis lymfen imellom lungene hovner voldsomt opp. Dette vil da presse mye, og skape pusteproblem osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer ;)

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer ;)

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn ;)

Det var jo enda godt :ahappy: Unner ikke engang min verste fiende den usikkerheten som fulgte med under hele prossesen. :no:

Hos henne er det alltid store lymfekjertler, men følger nøye med forandringer der også. Bedre å sjekke engang for mye enn forlite hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...