Gå til innhold
Hundesonen.no

Lymfekreft


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Noen som har vært borti dette hos hund?

Hva er prognosene når dette oppdages tidlig?

Hvilken effekt pleier cellegift å ha? Forlenge livet til hunden noen måneder, eller kanskje holde det i sjakk i mange år?

Leser at 10% blir kvitt kreften og 50% responderer på behandlingen, men vil gjerne ha personlige erfaringer.

Hunden er voksen, men ikke gammel, er godt trent og aktiv.

Diagnose er ikke stilt enda (biopsi er tatt og sendt til lab), men det mistenkes lymfekreft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre hadde en briard som fikk lymfekreft. Hun var åtte år gammel da hun fikk kreft, jeg mener hun levde et par måneder etter at diagnosen var stilt. Vi vurderte diverse behandlinger, men det endte med at hun kun fikk kortison - mener jeg. Det var søsteren min, som er veterinær, som ordnet med medisineringen. Hunden var i brukbar form helt til kvelden før hun døde, dvs at hun gikk daglige turer, ville være med ut og travet på turene. Hun ble veldig dårlig en kveld, søsteren min skulle avlive henne dagen etter, men rakk ikke frem... Hunden døde den natten. Det hele var fryktelig trist. Mistanken om lymfekreft dukket opp ved at hun hadde veldig opphovnede lymfeknuter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Forrige hunden min hadde lymfekreft (fikk det da hun var 8 år gammel), og vi valgte å behandle. Etter første cellegiftkuren var hun ekstremt mye bedre, etter andre var hun symptomfri. Vi fullførte kuren og hun var helt frisk i over ett år. Da fikk hun en ny aggressiv kreftform som spredde seg fort, og hun ble veldig fort veldig dårlig og fikk slippe. Hunden min fikk et helt år som helt frisk av behandlinga. Hun ble heller ikke spesielt dårlig av selve cellegiften, unntatt første behandlinga. Hun var strålende fornøyd hver gang vi tok henne med til veterinærhøgskolen :P Så om jeg hadde fått en hund med samme kreftform og samme sansynlighet for å bli frisk, så ville jeg definitivt behandla igjen. Men ikke all lymfekreft er lik, så hva som var rett på min hund trenger ikke være rett for andre. Jeg ville ikke gjort det om livskvaliteten hennes det ekstra året hun fikk ikke hadde vært god. Det er også en dyr behandling, så om hunden ikke er forsikra er det mye penger.

Edit: Er det Cita?

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hadde nettop en dvergschnauser som vi måtte ta nå for tre uker siden pga lymfekreft.

Symtomer..

Litt vansklig å si fordi hunden gikk i fra å være glad og våken til å spy og ikke ville spise, hun drakk enormt også. Hos dyrlegen trodde de det var lever betennelse pga skyhøye lever verdier, hun fikk drypp pga uttørring en dag. Dagen etter var hun helt slapp og spøy fortsatt. Sjelven og utafor. Tissa inne.

Dro t dyrlegen igjen å tok fler prøver, fikk beskjed om å ta hun med t vetrinærhøyskolen for vidra behandling. Vi viste da ingenting om at dette var kreft, vi hadde fått forespeilet leverbetennelse.

Inne på. Vet.høyskolen ble hun innlagt, hun skulle få mat og pencelin intravinøst for å få fortest mulig bedring på lever. Etter dag nr to ringte de til oss å sa at hun ikke var noe bedre og at vi burde vurdere om vi skulle fortsette behandlingen. Men pga tidligere erfaring med syk hund og da følte vi at vi behandlet og håpet allt for lenge så valgte vi nå å avslutte for lille lotus. Et utrolig vansklig valg, hun var bare 7år og fra å være frisk å til dødssyk gikk det kun 5 dager.

Valget var helt rett innså vi da vi møtte en meget sliten hund på vet.høyskolen, det var så vondt å ta valget men alikavel så rett.

De var flinke på vet.høyskolen,vifikk god tid til å ta forvell.. Vi klappet hun, nusset hun og hadde med yndlingsleken hennes. Hun kvikknet noe til da hun oppdaget det var meg og mamma som var der, et lite logger me halen fra en sliten kropp.

Vi valgte å obdusere hun fordi vi tidligere også har hatt dvergschnauzer med lever problemer... Men til vår store overaskelse var dette ikke lever som var sykdommen men asså lymfekreft, aggresiv form som hadde spredd seg ftil de andre organene i stor fart. Bukspyttkjertelen hadde sluttet å virke og etter det tok hvert organ sakte men sikkert kvelden...

Stakkars lille lote-poten våres, jeg tror ikke hun hadde det veldig vondt i å med hun fikk smertestillende hver dag men jeg VET at hund og kreft er det ingenting å spøke med. 5dager var allt som skulle til på forskjellen fra liv til død..... Det er enda godt man ikke vet hva morgendagen bringer og husk å sett pris på hvert minutt vi er heldige å få tilbringe med hunden våres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var min hund som de hadde mistanke om lymfekreft. Det ble en operasjon der vi opererte ut ene lymfen. Den og en vevsprøve til ble sendt til nvh. Der kunne de ikke fortelle meg noe annet en at det var overaktivitet i cellene, og de ville jeg skulle komme inn med hunden for nærmere undersøkelse (Takk til Benedicte som jeg fikk overnatte med og ble med meg igjennom alt dette).

Det ble de tatt en del prøver som ble sendt videre til usa, og til en lymfekreft forsker der. Heller ikke der fikk jeg noe endelig svar. Så konklusjonen her er at det er noe som ikke er som det skal, men det er ikke ondartet kreft, enda hvertfall. Dyrlegen sa jeg måtte forbrede meg på å miste hunden kanksje innen 2 mnd. Dette er nå over ett år siden. Hun har fortsatt hovne lymfer, men det ligger stabilt.

Jeg drar inn for å sjekke hunden hver 6 mnd. Er ekstra påpasselig når det kommer til sykdom osv. Etter dette har hun hatt livmorsbetennelse og vært forkjølet engang. (Har blitt veldig hønemor og ser etter symptoner hele tiden) Eneste som er skummelt med dette nå er hvis det utvikler seg og blir ondartet, eller hvis lymfen imellom lungene hovner voldsomt opp. Dette vil da presse mye, og skape pusteproblem osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer ;)

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Er bare overhysterisk hønemor som er livredd for å miste snuppa mi, og reagerer ved den minste forandring i lymfeknutene og ute etter å vite og lære litt mer ;)

Den ene lymfeknuten til Bridie er liksom delt, på en måte. Kjennes som to klumper, ikke en. Og da de brått ble litt større enn normalt, så fikk jeg litt panikk. Men, heldigvis bare "falsk alarm" som vanlig, og antageligvis bare lymfer som gjorde jobben sin av en eller annen grunn ;)

Det var jo enda godt :ahappy: Unner ikke engang min verste fiende den usikkerheten som fulgte med under hele prossesen. :no:

Hos henne er det alltid store lymfekjertler, men følger nøye med forandringer der også. Bedre å sjekke engang for mye enn forlite hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...