Gå til innhold
Hundesonen.no

Introdusere katt og valp


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaring med å introdusere voksen katt og valp? Vi har to pusekatter, og tenker på å skaffe oss valp. Min største bekymring er faktisk om kattene vil godta valpen. Vi har en kasterert hann, og en 1 år gammel jente. Hun er liksom husets diva og midtpunkt. Så dette kan bli intressant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke stort om introdusering, men det er nok lurt å ha plasser der kun kattene kan gå så de kommer seg unna valpen. :) Det samme for valpen og, gi den ett trygt sted den kan ligge å sove i fred uten å bekymre seg for kattene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kommer det til å gå, men ha realistiske forventninger til det. Ikke forvent de blir bestevenner, men forvent at de tolererer hverandre. Ikke gjør noe big deal ut av det, slipp valpen inn og gjør som du ellers ville ha gjort hjemme. Ikke prøv å tving valpen på kattene, og ikke prøv å tvinge dem til å hilse. Hva slags avtale skal du gjøre med oppdretteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest en del tips på nkk.no de sier at det skal være mulig for katten å stikke av. Å rydde plass i hyller og på benker slik at den kan observere. Og gjerne gjøre en avtale med oppdretter om at h*n kan ta tilbake valpen dersom katten(e) ikke godtar valpen. Man hører jo om tilfeller der det bare ikke går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to katter i hus da valpen kom. En hannkatt på 9-10 år og en hukatt på 3 år. Her gikk det helt fint, vi tok kattene ned i gangen til valpen og lot dem hilse på. Kattene var ikke spesielt interesserte da, men dette gikk seg til senere. Hannkatten ble god venn med valpen, sa i fra hvis valpen ble for voldsom, men kunne gå bort å stryke seg i beina og snuten etterpå. De var gode venner til kattens bortgang.. Hukatten var aldri spesielt glad i hunden, hun godtok han, men ville ikke være i nærheten.

Har også introdusert voksen hund med kattunge, dette gikk over alle forventninger. Disse er gode venner den dag i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips: aldri la valpen få sjansen til å jage kattene, da er mye løst :) De fleste katter er helt ok når det er dyreunger, er min erfaring. mamma og pappa hadde to katter da jeg fikk min første valp, den ene en typisk diva. Gikk så det suste! Der satte jeg bare ned valpen som den største selvfølge. :D Han fikk seg et par klask over snuten, men aldri med klør ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde med meg min da 5mnd gamle valp hjem til jul, og der har vi to katter. Den ene er redd for hunder og den andre er kongen på haugen. Begge er godt voksne katter (9 og 10 år). Regelen er at valpen ikke får leke med kattene. Dvs hun fikk ikke bølle med dem, dytte på dem, løpe etter dem, bjeffe på dem osv :)

Valpisen min var veldig flink da, men bar seg litt fordi hun ikke fikk, og kattene ikke ville leke med henne :P Så etter et par dager, slutta katta som er redd for hunder å pile avgårde hver gang hun så valpen, og alle kunne være i samme rom uten at det ble bråk.

Er nok lettere å få en valp når du har katt, enn det er å få en katt når du har voksen hund :P Så hvis du er bestemt, så går det nok bra. Du må jo bare vite på forhånd hva slags oppførsel du vil tillate, og ikke, og holde deg til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg ville gjort var å stusse litt på klørne til pusen, så ikke valpen får ei klo i øye ;) Det er i allefall det jeg skal gjøre med mine når nye valpen kommer. Også har de steder de kan søke ''ly'' dersom de ikke liker den nye. Det går nok helt fint! Min nåværende, kattespisende, hund og de tre kattene vi har nå går helt fint, men om vi får hundebesøk går kattene bazinga-bananas..

Bare gi dem tid, så går det nok fint skal du se :) Mine tre katter har ikke noen 'hard-feelings' ovenfor bikkja, som stadig finner ut at katter er lunsj.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode råd! Håper på det beste! Får bare ta tiden til hjelp. Skal passe på at den Evt. Valpen ikke får jage de små pusene mine! Hihi:D

Min pus lærte fort at det dummeste han gjør når han skal vekk fra hundene er å løpe. Kommer de etter han, legger han seg "død", og bikkjene mister interessen med en gang ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Strega var en ganske så bestemt pus en gang i tiden han å. Slang fort ut en pote hvis han ikke likte noe. Når Birk kom i hus som valp, prøvde pus på det noen ganger. Birk er kanskje noe rart skrudd sammen, og ble skikkelig sinna når poten traff snuten hans. Han tente på alle plugger, og skulle virkelig ta pus! Pus skjønte også at det var kanskje ikke så smart, og roet fort ned poteslenginga :lol:

Nå høres det kanskje ut som pus har hatt det tøft, men han har ikke hatt det så ille altså :D I dag kan han fint ligge med 4-5 hunder rundt seg helt avslappet. Han blir forresten 10 år i mai :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to kattar på det tidspunktet vi fikk hund i hus, og vi lot dei eigentleg finne ut av det sjølv utan å blande oss inn. Eldste katten er sær, og kan ikkje fordra hundar, enkelte gangar er hundane OK då.

Yngste pusa synest det var stooor stas med kvalp, så ho lot seg bli slept etter halen, vaska i øyra og kapra overende, men blir ho lei, så går ho sin veg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt en katt som har vert skvetten og redd for lyder og ikke minst andre dyr. så vi var ganske bekymret på hvordan dette ville gå. fikk valpen forrige fredag og katten overrasket oss stor ved å være nysgjerrig men skeptisk på vårt nye familie medlem.

etter en uke er katten fortsatt litt skeptisk men har gitt hunden et par lusinger så den holder avstand. tror de har lært seg å respektere hverandre, og hvor grensen går. dersom hunden kommer litt kjapt på katten, får den seg mest sannsynlig en lusing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...