Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - løsbitt


Barney
 Share

Recommended Posts

Jeg trener rundering, og ønsker å ha bringkobbel som meldeform. Foreløpig brukler vi løsbitt, som er plassert ute hos figurant. Dette har fungert fint en stund, men nå har vi fått et problem med at hunden ikke kommer direkte til meg med bittet etter han har funnet figurant. Han tar alltid bittet rett fra figurant, og så prøver han å gi det tilbake til figuranten og blir tydelig frustrert når figurant ikke tar i mot bittet. Han kan også finne på å krafse på lommer o.l så det kan hende at han kanskje prøver å ta en snarvei til belønningen? Når han da blir ventet ut så kommer han inn til meg til slutt og avleverer fint.

Jeg har øvd mye på at figurant setter synlig seg noen meter fra oss med bittet, at han henter det, leverer, får belønning av meg for å levere, og får beskjed om å vise, løper til figurant, og får belønning av figurant. Dette har gått veldig fint, men når figuranten da gjemmer seg så virker det som at han har glemt hva han skal gjøre.

Blir veldig glad hvis noen har tips, det er jo tydelig at jeg gjør ettellerannet feil, men jeg greier ikke helt se hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor lenge har dere trent med løsbitt? Hvor lenge har han holdt på med det? Sikker på at han ikke bare tester litt og vil begynne å løpe rett inn til deg når han forstår at det ikke kommer noen belønning for å tigge av figurant? Har du prøvd at figurant sier nei til han når han begynner å tulle og ikke løpe rett inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge har dere trent med løsbitt? Hvor lenge har han holdt på med det? Sikker på at han ikke bare tester litt og vil begynne å løpe rett inn til deg når han forstår at det ikke kommer noen belønning for å tigge av figurant? Har du prøvd at figurant sier nei til han når han begynner å tulle og ikke løpe rett inn?

Ikke så veldig lenge, bare noen uker. Han har holdt på sånn de siste tre treningene, ög han har gjort det på hvert eneste slag (med forskjellig figurant). Vi har holdt på ganske lenge med at han fant figuranten og så fikk belønning med en gang, altså at han bare skulle lære at det han skal er å finne figuranten, uten noe melding. Så det kan jo hende at blir litt forvirret når det plutselig er løsbitt med i bildet? Å si nei har vi ikke prøvd, men vi har bedt figuranten om å være helt passiv etter at hunden har tatt løsbittet, og han gir seg jo etterhvert. Jeg vet ikke om det er bedre å bryte han av når han begynner med det? At han mister sjansen til å gi meg løsbittet? Er liksom ikke sikker på om han bare tuller eller om han faktisk ikke skjønner hva han skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brutt av øvelsen eller latt figurant korrigere hunden. Jeg hadde så absolutt kjørt kulere (høyere intensitet) belønning hos deg sammen med å gjøre øvelsen klart lettere for hunden slik at hunden lykkes i øvelsen. Det er ikke uvanlig at man gå tilbake i treningen hvis det skjer noen misforståelser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jeg prøve:) Han syns helt klart det er myyye kulere hos figuranten enn hos meg, så jeg bør nok prøve å belønne med feks favorittleken når han kommer inn med bittet. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg ellers kan gjøre det lettere for han? Selve søket har han ingen problemer med, han gir seg ikke, og mister ikke intensitet el., men jeg kan kanskje prøve å ha noen kortere søk, så avstanden mellom meg og figuranten ikke er så stor, så blir ikke avstanden mellom levering av bitt og påvisning så stor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men jeg kan kanskje prøve å ha noen kortere søk, så avstanden mellom meg og figuranten ikke er så stor, så blir ikke avstanden mellom levering av bitt og påvisning så stor?

Ja, det kan høres ut som en meget god idè siden det virker (ut fra hva du skrev i startinnlegget) som han falt av lasset da avstanden økte (gjemte seg). Da er det gull verdt å gå tilbake i øvelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gitt belønning inne hos deg og droppet påvisning her gang. Han har det tydeligvis meget kult hos figurantene og han ingen problem med at han heller vil være hos deg enn hos de så da hadde jeg kjørt kanon kjekk belønning hos deg og avsluttet der, men med noen ganger inn i mellom at han påviser og får belønning hos figurant. Hvor lenge jeg hadde holdt på sånn varierer jo i fra hund til hund, men jeg hadde i hvert fall gjort det sånn til hunden ville komme til meg med en gang. Belønning hos deg så og si hver gang, men noen ganger ute hos figurant og når du går tilbake til "normalt" igjen så er det mye belønning hos figurant men jeg hadde gått tilbake til å belønne og avslutte hos deg av og til. Variasjon er en fin ting :) Passe på og opprettholde motivasjonen til å gå til figuranter OG til deg = variere mellom hvem som er "kulest" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar:) Nå har jeg sett på disse videoene http://www.canis.no/film.php?filmid=74, og vurderer å begynne på nytt på den måten. Vil det kanskje være dumt å trene det inn sånn, siden han allerede syns figurantene er verdens morsomste? Altså at "vis" kommandoen blir belønningen for å komme inn med bittet. På en måte får han jo en super belønning, men på en annen måte blr jo det at figurantene er morsommere enn meg enda mer forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tusen takk for svar:) Nå har jeg sett på disse videoene http://www.canis.no/film.php?filmid=74, og vurderer å begynne på nytt på den måten. Vil det kanskje være dumt å trene det inn sånn, siden han allerede syns figurantene er verdens morsomste? Altså at "vis" kommandoen blir belønningen for å komme inn med bittet. På en måte får han jo en super belønning, men på en annen måte blr jo det at figurantene er morsommere enn meg enda mer forsterket.

Vis-kommandoen blir da alltid en belønning for å komme inn med bittet? Det er ikke noe eget for canis-metoden det.

Men hvis du bare har brukt løsbitt på de tre siste treningene og har holdt på lenge med direkte belønning, så er det ikke så rart at han bruker litt tid på å forstå hvordan det fungerer og prøve seg? Gi han litt mer tid til å forstå hvordan melding fungerer før du begynner å vurdere å skifte metode. Blir han forvirra ser ikke jeg noe problem med å, i en kort periode, la figuranten si nei/gå e.l. til han så han ikke innarbeider en vane med å mase på figuranten før han kommer med bittet. Det er da ikke å straffe hunden hos figurant det. Det er å fortelle den at det ikke er sånn det skal gjøres (men bare en kort periode, du vil ikke ha en hund som blir avhengig av beskjed fra figurant for å gå i fra).

Kanskje du istedenfor å bruke mye tid på å belønne han hos deg heller belønner kjapt og lite hos deg og heller sender han fort ut til figuranten igjen så han får den belønninga han virkelig vil ha uten masse styr hos deg i mellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Neida det vet jeg, det jeg mente var at jeg ikke har brukt viskommandoen som belønning.

Vi har trent med løsbitt mer en tre treninger, men det er de tre siste gangene han har tullet.

Nå har vi vært på treningssamling og fått litt hjelp. Der gjorde vi det sånn at vi tok vekk hele delen med påvisning, og kun kjørte søk og innkomst med bittet og masse belønning hos meg. Figurantene fikk beskjed om å være helt passive, og ikke ha noe belønning på seg. Vi trente først endel ute på åpen plass, med at han satt i utgangsstilling, fikk beskjed om å hente bittet hos figuranten, og komme inn på plass igjen. Det fungerte over all forventning, han tar bittet fra figuranten med en gang og løper inn til meg med det uten noe tull.

Det var en figurant som glemte det med belønning og hadde masse pølse i lomma, og da begynte han å tulle igjen, og prøvde å gi figuranten bittet, så jeg tror rett og slett han prøver å mase seg til å få noe, en slags tigging.

Tror dere det er lurt å fortsette med dette en stund og så innføre påvisning igjen etterhvert, eller er det dumt å dele opp øvelsen så mye som vi gjør nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...