Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være ung og ha to hunder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Hund nr. 2 kjøpte jeg når jeg var 13. Og hadde første kullet + fikk meg 3 hunder til når jeg var 15-16 :twitch:

Når jeg var 21 hadde jeg vel 8-10 bikkjer. Ikke noe problem det...Alt er hva man gjør det til :D

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer. :)

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Hehe, nei, skjønner. :)

Er bare det at det er helt urealistisk for meg å anskaffe en hund nr. 2 nå bare, for føler ikke vi har økonomi til det i det hele tatt, om det skulle dukke opp noe.

Men den tid kommer en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som du har interessen og planene på plass, så jeg ser ikke noen grunn til at du ikke kan ha to hunder. :)

Med planer om utdannelse innen "hundefaget" så er dette en stor fordel.

Men jeg skjønner at dine foreldre er skeptiske :) Det er jobben til våre foreldre. Den jobben tar de fortsatt alvorlig til "du er over 30 år gammel" (måtte fnise litt av kommentaren til borderen over her :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut når jeg var 17, og fikk min første hund 4 måneder senere. Det var en dobberman/rottweiler-blanding, og det var virkelig ikke noe min mor satte pris på. Å skulle binde seg til noe når man var så ung? Ødelegge ungdomstiden liksom? På forhånd hadde jeg fått klar beskjed om at hun ikke ville ha noe med den hunden og gjøre, og iallefall ikke passe den! Jeg hentet han i Sverige, og dagen etter dro jeg hjem til mamma med Elias. Det tok 2 sekunder før hun var smeltet og alle fordommer var borte.

3 år senere kjøpte vi oss en dansk svensk gårdshund, og da var det dramaskrik igjen. Hvordan i alle dager skulle vi kunne dra på spontane ferieturer med 2 hunder!? Jeg har aldri hatt behov for å dra spontant på ferier, så jeg så ikke helt problemet? De ble selvfølgelig stormforelsket i Bali med engang, og de som hater hunder har tilbudt meg flere ganger å kjøpe henne for store summer :lol:

Den første tiden fikk vi ikke lov til å ha med oss hundene inn til mamma og stefaren min engang. Men så fikk de lov til å være i gangen, så på kjøkkenet, så på stua, og tilslutt hele huset. De fikk iallefall ikke lov til å drikke vann av en bolle eller en dyp tallerken! Nå har hun til og med vom i bollene sine... :P Hundene er også velkomne opp i sofaen (!), så lenge de ligger på teppet sitt. Så skulle vi hente hjem nr. 3! Det var ett år etter (jeg var da 21). Da var faktisk motstanden mindre. Det hadde vel gått opp for dem at jeg faktisk lever for dyr, og spesielt hunder. Og som dem har sagt hele tiden: Hunder er en mye sunnere hobby enn å drikke og ruse seg hver helg..

Elias døde for 1,5 år siden, og vi hentet hjem hund nr.4 for 6 mnd siden. Så jeg har nå hatt 4 hunder på 6 år, og har per idag 3 hunder og er 23 år :)

Idag passer de gladelig hundene, og vi får lov til å ha de med til herregården og hytta i trysil også, uten noen restriksjoner. De er iallefall like glade i hundene som det jeg er :) Og de er kvitt alt som heter fordommer, og dømming av at jeg ikke klarer og gjøre det jeg vil selv med 3 hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at det er "sunt for kropp og sjel" med hund i hus :)

Jeg husker da vi hadde hund i barndommen, så var det jeg som tok meg av hunden. Sett bort i fra det økonomiske.

Du MÅ tenke nøye igjenom om du har råd til dette, som uforutsette veterinær utgifter. Men virker som du har det under kontroll. En god hundeforsikring har du nok på den hunden du allerede har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke det største ønsket til foreldre rundt om å bli besteforeldre tidligst mulig heller :P Igjen, det handler ikke om fordommer , men at man har erfart at man kanskje ikke er så voksen som man tror som ung. Noen er det selvfølgelig, og de fleste takler ansvaret godt, men det er naturlig at man ønsker at barna skal få være unge og " ansvarsløse" så lenge som mulig tenker jeg. Man har tross alt ca 70 år å være voksen på..

Som tenåringsmamma, så håper jeg egentlig at mine ungdommer får hund lenge før de får barn, det kan de godt vente litt med syns jeg :lol: Og til dette med å være voksen, jeg syns jo at jeg var ganske voksen sjøl som 21-22 åring, jeg hadde jo en hund, en samboer, et (to) barn (barn nr 2 var på vei, fikk henne når jeg var 23 :P ). Nå som jeg ser tilbake, så tenker jeg at jeg var jo egentlig ikke spesielt voksen. Ikke mer enn man må når man lager familie sånn rett etter skoletid :P

Hvis dette er noe du brenner for er det ikke noe problem. Det er ikke vanskelig å ha to hunder som ung, så lenge du har skikkelig lyst til å trene en hund til og er klar over at du kommer til å ha den til du er over 30 år gammel. Jeg kjøpte min andre hund når jeg var 17 år.

:lol: Jeg hører det fortsatt, jeg er 38 år ;) "Vil du egentlig binde deg til en hund til? Trenger du egentlig 2 hunder? Holder det ikke med den ene hunden du har? Stakkars Nora, hun kommer til å føle seg tilsidesatt når valpen kommer i hus" osv.. Glem at jeg har hatt to hunder så å si konstant de siste 8 årene, liksom.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

av en veldig tåpelig grunn synes jeg det er deilig å lese at dere andre har "møtt litt motstand" også. Føler liksom at når det hagler på med sånne kommentarer blir man så veldig usikker på noe som er såpass godt tenkt igjennom og planlagt- Jeg går innom siden til oppdretter flere ganger for dagen å drømmer meg bort og er helt ille når det kommer til mailsjekking. Gleder meg så velig.

Jeg også har over perioder hatt både to og tre hunder samtidig for pass uten problemer. Nå har jeg med meg huskyen til huseier på tur så og si hver dag for jeg synes det er så koselig å gå med to fremfor en. (og en husky trenger mer enn ett 8-tall i nabolaget...)

Godt å lese det har gått så bra med dere og flere hunder og at foreldre osv hvertfall har akseptert det og til og med smeltet helt for nykomeren.

Mamma har ikke vært noe glad i hund, men smeltet helt for min føste og jeg må le når jeg nå snakker med ho på tlf og hun plutselig kan bryte det vi snakker om å nesten hvine og skrike ut over hvor pen en hund som går forbi er. "sjokk" :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...