Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være ung og ha to hunder


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Hund nr. 2 kjøpte jeg når jeg var 13. Og hadde første kullet + fikk meg 3 hunder til når jeg var 15-16 :twitch:

Når jeg var 21 hadde jeg vel 8-10 bikkjer. Ikke noe problem det...Alt er hva man gjør det til :D

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer. :)

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Hehe, nei, skjønner. :)

Er bare det at det er helt urealistisk for meg å anskaffe en hund nr. 2 nå bare, for føler ikke vi har økonomi til det i det hele tatt, om det skulle dukke opp noe.

Men den tid kommer en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som du har interessen og planene på plass, så jeg ser ikke noen grunn til at du ikke kan ha to hunder. :)

Med planer om utdannelse innen "hundefaget" så er dette en stor fordel.

Men jeg skjønner at dine foreldre er skeptiske :) Det er jobben til våre foreldre. Den jobben tar de fortsatt alvorlig til "du er over 30 år gammel" (måtte fnise litt av kommentaren til borderen over her :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut når jeg var 17, og fikk min første hund 4 måneder senere. Det var en dobberman/rottweiler-blanding, og det var virkelig ikke noe min mor satte pris på. Å skulle binde seg til noe når man var så ung? Ødelegge ungdomstiden liksom? På forhånd hadde jeg fått klar beskjed om at hun ikke ville ha noe med den hunden og gjøre, og iallefall ikke passe den! Jeg hentet han i Sverige, og dagen etter dro jeg hjem til mamma med Elias. Det tok 2 sekunder før hun var smeltet og alle fordommer var borte.

3 år senere kjøpte vi oss en dansk svensk gårdshund, og da var det dramaskrik igjen. Hvordan i alle dager skulle vi kunne dra på spontane ferieturer med 2 hunder!? Jeg har aldri hatt behov for å dra spontant på ferier, så jeg så ikke helt problemet? De ble selvfølgelig stormforelsket i Bali med engang, og de som hater hunder har tilbudt meg flere ganger å kjøpe henne for store summer :lol:

Den første tiden fikk vi ikke lov til å ha med oss hundene inn til mamma og stefaren min engang. Men så fikk de lov til å være i gangen, så på kjøkkenet, så på stua, og tilslutt hele huset. De fikk iallefall ikke lov til å drikke vann av en bolle eller en dyp tallerken! Nå har hun til og med vom i bollene sine... :P Hundene er også velkomne opp i sofaen (!), så lenge de ligger på teppet sitt. Så skulle vi hente hjem nr. 3! Det var ett år etter (jeg var da 21). Da var faktisk motstanden mindre. Det hadde vel gått opp for dem at jeg faktisk lever for dyr, og spesielt hunder. Og som dem har sagt hele tiden: Hunder er en mye sunnere hobby enn å drikke og ruse seg hver helg..

Elias døde for 1,5 år siden, og vi hentet hjem hund nr.4 for 6 mnd siden. Så jeg har nå hatt 4 hunder på 6 år, og har per idag 3 hunder og er 23 år :)

Idag passer de gladelig hundene, og vi får lov til å ha de med til herregården og hytta i trysil også, uten noen restriksjoner. De er iallefall like glade i hundene som det jeg er :) Og de er kvitt alt som heter fordommer, og dømming av at jeg ikke klarer og gjøre det jeg vil selv med 3 hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at det er "sunt for kropp og sjel" med hund i hus :)

Jeg husker da vi hadde hund i barndommen, så var det jeg som tok meg av hunden. Sett bort i fra det økonomiske.

Du MÅ tenke nøye igjenom om du har råd til dette, som uforutsette veterinær utgifter. Men virker som du har det under kontroll. En god hundeforsikring har du nok på den hunden du allerede har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke det største ønsket til foreldre rundt om å bli besteforeldre tidligst mulig heller :P Igjen, det handler ikke om fordommer , men at man har erfart at man kanskje ikke er så voksen som man tror som ung. Noen er det selvfølgelig, og de fleste takler ansvaret godt, men det er naturlig at man ønsker at barna skal få være unge og " ansvarsløse" så lenge som mulig tenker jeg. Man har tross alt ca 70 år å være voksen på..

Som tenåringsmamma, så håper jeg egentlig at mine ungdommer får hund lenge før de får barn, det kan de godt vente litt med syns jeg :lol: Og til dette med å være voksen, jeg syns jo at jeg var ganske voksen sjøl som 21-22 åring, jeg hadde jo en hund, en samboer, et (to) barn (barn nr 2 var på vei, fikk henne når jeg var 23 :P ). Nå som jeg ser tilbake, så tenker jeg at jeg var jo egentlig ikke spesielt voksen. Ikke mer enn man må når man lager familie sånn rett etter skoletid :P

Hvis dette er noe du brenner for er det ikke noe problem. Det er ikke vanskelig å ha to hunder som ung, så lenge du har skikkelig lyst til å trene en hund til og er klar over at du kommer til å ha den til du er over 30 år gammel. Jeg kjøpte min andre hund når jeg var 17 år.

:lol: Jeg hører det fortsatt, jeg er 38 år ;) "Vil du egentlig binde deg til en hund til? Trenger du egentlig 2 hunder? Holder det ikke med den ene hunden du har? Stakkars Nora, hun kommer til å føle seg tilsidesatt når valpen kommer i hus" osv.. Glem at jeg har hatt to hunder så å si konstant de siste 8 årene, liksom.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

av en veldig tåpelig grunn synes jeg det er deilig å lese at dere andre har "møtt litt motstand" også. Føler liksom at når det hagler på med sånne kommentarer blir man så veldig usikker på noe som er såpass godt tenkt igjennom og planlagt- Jeg går innom siden til oppdretter flere ganger for dagen å drømmer meg bort og er helt ille når det kommer til mailsjekking. Gleder meg så velig.

Jeg også har over perioder hatt både to og tre hunder samtidig for pass uten problemer. Nå har jeg med meg huskyen til huseier på tur så og si hver dag for jeg synes det er så koselig å gå med to fremfor en. (og en husky trenger mer enn ett 8-tall i nabolaget...)

Godt å lese det har gått så bra med dere og flere hunder og at foreldre osv hvertfall har akseptert det og til og med smeltet helt for nykomeren.

Mamma har ikke vært noe glad i hund, men smeltet helt for min føste og jeg må le når jeg nå snakker med ho på tlf og hun plutselig kan bryte det vi snakker om å nesten hvine og skrike ut over hvor pen en hund som går forbi er. "sjokk" :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...