Gå til innhold
Hundesonen.no

bjeffer mot folk


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker. Problemet med dette er at han løper mot folk som beveger seg fort, sykler, aker, går på ski eller lignende og bjefer som en gal mot dem og hopper og spretter rundt bena deres når han går løs. Er han i bånd får han ikke gjort dette så da bjeffer han så og si aldri. Da går han bare forbi eller stopper opp og ser på. Lurer veldig på hvordan jeg skal bli kvitt denne bjeffingen fordi jeg kan jo ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot forbipasserende. Jeg får heller ikke kalt ham inn når han hopper og bjeffer sånn mot folk. Har begynt å gi godbiter til alle som vil hilse på ham slik at han skal synes det er stas å hilse på folk, men det har ikke hjulpet særlig mye. Han tar godbiten men er fortsatt like uinteressert i å bli klappet på og hilst på av fremmede. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få bort bjeffingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett: Du kan ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot møtende!

Meld deg på kurs for å få hjelp med problemet dersom du ikke makter løse dette selv. Løse gneldrende hunder er en uting og en dag kan du risikere at det går ille.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke slipp han løs der du kan møte folk om han bjeffer på dem. Hvorfor han bjeffer spiller ingen rolle. Folk blir redde selv om det er en liten hund og han får enda flere dårlige erfaringer. Du har nok rett i at det er usikkerhet som ligger i bunn, men det gjør det ikke greit å ha hunden løs uten kontroll.

Jeg ville starta med å alltid ha på bånd der det er folk.

Samtidig ville jeg jobba mye med innkalling og lære han å gå ved fot med kontakt (både i bånd og løs). Overtren det så han er 100% sikker på hva han skal gjøre og klarer begge deler i alle miljøer og situasjoner uten folk. Når du er helt sikker på at han hører på deg der det ikke er folk (og der det er folk i bånd/langline) kan du prøve med han løs. Kommer det folk kaller du han inn og ber han gå fot forbi folka. La han slippe å hilse på dem i den situasjonen (det er bare å si nei om noen spør om å hilse). Belønn masse når han kommer og går pent.

Blir han tryggere av å få godbiter av fremmede dere møter? Hvis han gjør det, ville jeg fortsatt med det parallelt (ikke samtidig som du har kalt han inn og bedt han gå pent, men i andre situasjoner). Gi han positive opplevelser med fremmede mennesker. Hvis ikke ville jeg latt han slippe å forholde seg til alle dere møter jeg. Han trenger jo ikke hilse på alle, bare han kan oppføre seg pent rundt dem og passere. Kanskje han syns det er litt godt å slippe å forholde seg til dem hele tida? Få en enkel beskjed (innkalling og fot) og følg den istedenfor å måtte håndtere det skumle hver dag? Jeg tror det kan gi en form for trygghet for veldig mange redde hunder.

Sladetrening (kindereggøvelsen) kan også være en fin metode, men den krever også at du holder han i bånd til du har kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker.

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Nå står det i rasestandarden at de skal være reserverte, ikke redde. Oppførselen TS sin hund viser er redsel/usikkerhet, ikke reserverthet. En reservert hund er trygg, men uinteressert i fremmede. Desverre er nok hverken hun eller du de eneste som har sheltier som bikker over fra reservert til usikker :no: En reservert hund vil ikke ha behov for å løpe usikker og bjeffende mot folk (jage dem vekk?). Den vil ikke ha noen interesse av å gå bort, men den lar seg håndtere og hilse på av fremmede, selv om det ikke betyr noe for den.

Men at hunden ikke trenger hilse på alt og alle er jeg helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Therese: Jeg siterte kun en bestemt del av innlegget til trådstarter, for å vise at jeg svarte på det, og ikke hele.

Og det du siterte beskriver en usikker hund, ikke en reservert. En hund som løper mot fremmede; den er tydeligvis nysgjerrig på den av en eller annen grunn. Den spretter unna når de tar kontakt. Innimellom tør den strekke jeg fram og snuse kjapt på en hånd. Syns du det er en beskrivelse av en trygg, men uinteressert hund? TS beskriver forøvrig selv adferden som usikker (i sitatet ditt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sheltien er jo reservert som MiO sier :) Men det at han ikke hopper opp i fanget på fremmede gjør meg ikke noe. Han snuser på folk som vil hilse, men vil ikke la seg klappe noe særlig på, unntatt hvis han distraheres av noe da... :P Da er det greit at de tar på ham fordi fokuset er et annet sted.. Ellers viker han bare unna da hvis de bøyer seg ned for å ta på ham (og selvfølgelig må alle bøye seg ovenfra og ta hånden over hodet som hunder gjerne ikke liker.... :icon_confused: ) og det er jo greit nok. Ser ikke nødvendigvis på dette som usikkerhet da han snuser på alle som strekker ut en hånd. At han snuser og ikke er interessert i noe mer er vel ganske vanlig sheltie-oppførsel, men det at han løper bort til folk i fart når han er løs er absolutt ikke bra og det tror jeg skyldes usikkerthet. Han har blitt sosialisert mye fra uke 1 og er med over alt i byen og på buss/t-bane, og til og med på jobb i dyrebutikk. De fire første ukene var jeg i praksis på en ungdomskole og han var med dit også så folk har hatt møtt over alt i alle farger, aldere og fasonger fra første uken hos meg. Synes egentlig at han har vært nysgjerrig hele tiden og han vil bort og hilse på de fleste, men det stopper liksom med snusingen på hånden.

Kindereggmetoden så veldig bra ut, men siden hunden bare er 6 mnd er han ikke veldig godt trent i å gå med kontakt eller å gå fot. Vi skal melde oss på et kurs i kontakt og hverdagslydighet nå til våren da :)

Har mest lyst å løse problemet ved roten da og få ham til å ignorere folk som kommer i fart når han går løs slik han gjør når han er i bånd. Kindereggmetoden vil sikkert kunne gjøre dette etterhvert, men kanskje det finnes andre metoder også?

Tror også at kanskje noe av bjeffingen stammer fra instinktet med å varsle på fremmede som kommer. Bjeffingen er værst hvis han er løs i bakgården og det kommer noen som skal inn eller ut. Har måttet slutte å la han få gå løs på den store fine gressplenen der i tilfelle det kommer noen som skal inn eller ut og det er litt kjedelig.

Noen som har opplevd slik usikkerhet hos valp som har forsvunnet når hunden ble voksen? Hører mange sier "det vokser han av seg" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...