Gå til innhold
Hundesonen.no

bjeffer mot folk


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker. Problemet med dette er at han løper mot folk som beveger seg fort, sykler, aker, går på ski eller lignende og bjefer som en gal mot dem og hopper og spretter rundt bena deres når han går løs. Er han i bånd får han ikke gjort dette så da bjeffer han så og si aldri. Da går han bare forbi eller stopper opp og ser på. Lurer veldig på hvordan jeg skal bli kvitt denne bjeffingen fordi jeg kan jo ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot forbipasserende. Jeg får heller ikke kalt ham inn når han hopper og bjeffer sånn mot folk. Har begynt å gi godbiter til alle som vil hilse på ham slik at han skal synes det er stas å hilse på folk, men det har ikke hjulpet særlig mye. Han tar godbiten men er fortsatt like uinteressert i å bli klappet på og hilst på av fremmede. Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få bort bjeffingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett: Du kan ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot møtende!

Meld deg på kurs for å få hjelp med problemet dersom du ikke makter løse dette selv. Løse gneldrende hunder er en uting og en dag kan du risikere at det går ille.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke slipp han løs der du kan møte folk om han bjeffer på dem. Hvorfor han bjeffer spiller ingen rolle. Folk blir redde selv om det er en liten hund og han får enda flere dårlige erfaringer. Du har nok rett i at det er usikkerhet som ligger i bunn, men det gjør det ikke greit å ha hunden løs uten kontroll.

Jeg ville starta med å alltid ha på bånd der det er folk.

Samtidig ville jeg jobba mye med innkalling og lære han å gå ved fot med kontakt (både i bånd og løs). Overtren det så han er 100% sikker på hva han skal gjøre og klarer begge deler i alle miljøer og situasjoner uten folk. Når du er helt sikker på at han hører på deg der det ikke er folk (og der det er folk i bånd/langline) kan du prøve med han løs. Kommer det folk kaller du han inn og ber han gå fot forbi folka. La han slippe å hilse på dem i den situasjonen (det er bare å si nei om noen spør om å hilse). Belønn masse når han kommer og går pent.

Blir han tryggere av å få godbiter av fremmede dere møter? Hvis han gjør det, ville jeg fortsatt med det parallelt (ikke samtidig som du har kalt han inn og bedt han gå pent, men i andre situasjoner). Gi han positive opplevelser med fremmede mennesker. Hvis ikke ville jeg latt han slippe å forholde seg til alle dere møter jeg. Han trenger jo ikke hilse på alle, bare han kan oppføre seg pent rundt dem og passere. Kanskje han syns det er litt godt å slippe å forholde seg til dem hele tida? Få en enkel beskjed (innkalling og fot) og følg den istedenfor å måtte håndtere det skumle hver dag? Jeg tror det kan gi en form for trygghet for veldig mange redde hunder.

Sladetrening (kindereggøvelsen) kan også være en fin metode, men den krever også at du holder han i bånd til du har kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min på 6 mnd har en lei uvane med å løpe bort til folk som passerer for å snuse. Han trekker mot dem, men når de tar kontakt med ham blir han sky. Folk som tar kontakt uten at han gikk bort først hopper han unna eller bare snuser kort på og så viker unna. Han vil ikke la seg bli tatt særlig på. Jeg regner meg at han gjør dette fordi han er usikker.

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it.

Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg.

Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis... :P

Nå står det i rasestandarden at de skal være reserverte, ikke redde. Oppførselen TS sin hund viser er redsel/usikkerhet, ikke reserverthet. En reservert hund er trygg, men uinteressert i fremmede. Desverre er nok hverken hun eller du de eneste som har sheltier som bikker over fra reservert til usikker :no: En reservert hund vil ikke ha behov for å løpe usikker og bjeffende mot folk (jage dem vekk?). Den vil ikke ha noen interesse av å gå bort, men den lar seg håndtere og hilse på av fremmede, selv om det ikke betyr noe for den.

Men at hunden ikke trenger hilse på alt og alle er jeg helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Therese: Jeg siterte kun en bestemt del av innlegget til trådstarter, for å vise at jeg svarte på det, og ikke hele.

Og det du siterte beskriver en usikker hund, ikke en reservert. En hund som løper mot fremmede; den er tydeligvis nysgjerrig på den av en eller annen grunn. Den spretter unna når de tar kontakt. Innimellom tør den strekke jeg fram og snuse kjapt på en hånd. Syns du det er en beskrivelse av en trygg, men uinteressert hund? TS beskriver forøvrig selv adferden som usikker (i sitatet ditt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sheltien er jo reservert som MiO sier :) Men det at han ikke hopper opp i fanget på fremmede gjør meg ikke noe. Han snuser på folk som vil hilse, men vil ikke la seg klappe noe særlig på, unntatt hvis han distraheres av noe da... :P Da er det greit at de tar på ham fordi fokuset er et annet sted.. Ellers viker han bare unna da hvis de bøyer seg ned for å ta på ham (og selvfølgelig må alle bøye seg ovenfra og ta hånden over hodet som hunder gjerne ikke liker.... :icon_confused: ) og det er jo greit nok. Ser ikke nødvendigvis på dette som usikkerhet da han snuser på alle som strekker ut en hånd. At han snuser og ikke er interessert i noe mer er vel ganske vanlig sheltie-oppførsel, men det at han løper bort til folk i fart når han er løs er absolutt ikke bra og det tror jeg skyldes usikkerthet. Han har blitt sosialisert mye fra uke 1 og er med over alt i byen og på buss/t-bane, og til og med på jobb i dyrebutikk. De fire første ukene var jeg i praksis på en ungdomskole og han var med dit også så folk har hatt møtt over alt i alle farger, aldere og fasonger fra første uken hos meg. Synes egentlig at han har vært nysgjerrig hele tiden og han vil bort og hilse på de fleste, men det stopper liksom med snusingen på hånden.

Kindereggmetoden så veldig bra ut, men siden hunden bare er 6 mnd er han ikke veldig godt trent i å gå med kontakt eller å gå fot. Vi skal melde oss på et kurs i kontakt og hverdagslydighet nå til våren da :)

Har mest lyst å løse problemet ved roten da og få ham til å ignorere folk som kommer i fart når han går løs slik han gjør når han er i bånd. Kindereggmetoden vil sikkert kunne gjøre dette etterhvert, men kanskje det finnes andre metoder også?

Tror også at kanskje noe av bjeffingen stammer fra instinktet med å varsle på fremmede som kommer. Bjeffingen er værst hvis han er løs i bakgården og det kommer noen som skal inn eller ut. Har måttet slutte å la han få gå løs på den store fine gressplenen der i tilfelle det kommer noen som skal inn eller ut og det er litt kjedelig.

Noen som har opplevd slik usikkerhet hos valp som har forsvunnet når hunden ble voksen? Hører mange sier "det vokser han av seg" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...