Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Baby, min Grand Danois er fæl til å boffe på lyder. Om hun hører mennesker utenfor vinduet, noen går i trappa (jeg deler inngang med naboen) osv.

Hvordan kan man best mulig trene bort dette? Om jeg ikke sier ifra til henne så går det som regel over til ordentlig bjeffing.

Hun er forøvrig 16 mnd gammel.

Skrevet

Dette handler mye sannsynlig om varsling. Om du gjør et helt spetakkel ut av det når bikkja varsler, risikerer du å forsterke dette (du "bekrefter" på en måte at det er noe å si fra om). Gaia gjør også dette (boffer og snøfter), og i en tid nå har vi prøvd å gjøre absolutt ingenting ut av det (med mindre hun går over i voldsom bjeffing og gauling). Overser henne fullstendig og fjerner oss hvis mulig. Tanken er at det å varsle ikke skal gi henne noen form for effekt eller tilbakemelding, og at det da etter hvert skal bli uinteressant. Så langt aner vi en liten bedring, men det er vel tidlig å kalle det suksess.

Dessuten, bikkja er 16 mnd, mye av den tøysete atferden disse søtingene holder på med i den alderen, forsvinner nesten av seg selv.

Skrevet

Ja jeg har jo tenkt at dette må være varsling, at jeg faktisk kan gjøre det verre ved å si ifra til henne har jeg ikke tenkt over.

Så da kan det være verdt å bare prøve å ignorere så mye som mulig da faktisk?

Skrevet

For oss virker det å være en løsning ja. Det er ikke dermed sagt at det er en universalfix, men jeg hadde villet prøve det ut om jeg var deg. Tanken er enkel - å varsle er ingen vits, for ingen bryr seg. Men gi det mer enn et par dager da.

Skrevet

Jepp, da skal vi prøve det. :)

Hvor lenge har dere drevet med det? Og etter hvor lang tid syns du det begynte å bli bedre?

Skrevet

"Noen uker" er vel det mest presise svaret jeg kan gi på begge spørsmålene tror jeg.. :P

Hvor lang tid det tar, vil nok være litt avhengig av hvor "inngrodd" denne vanen er, tenker jeg. Men jeg ville forventet å merke resultatet etter ei ukes tid i alle fall. Men det er vanskelig å si ...

Skrevet

He he, den "boffing" høres veeldig kjent ut. :w00t:

Vår GD er 20 mndr, og "boffer" i perioder til forskjellige lyder. Det kan være lyder vi mener at han egentlig burde kjenne, eller så er det jo alltid en mulighet for at han hører noe som ikke når våre ører...

Vi har valgt å overse ham når han "boffer". Det vil si han får lov til å si i fra et par ganger, så har vi sagt "Bra! Flik gutt!" og så ignorert ham etterpå. Og det har funket! Han tok det ganske kjapt, men får samtidig lov til å varsle hvis det kommer fremmede. (Praktisk, siden han er "vaktsjef" når huset er tomt, og "barnevakt" innimellom). :innocent:

Gi det en uke eller to, men bestem deg uansett på forhånd for hvilken "metode" du vil bruke, slik at du kan være konsekvent! :thumbs:

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...