Gå til innhold
Hundesonen.no

Boffing på lyder


Baby
 Share

Recommended Posts

Baby, min Grand Danois er fæl til å boffe på lyder. Om hun hører mennesker utenfor vinduet, noen går i trappa (jeg deler inngang med naboen) osv.

Hvordan kan man best mulig trene bort dette? Om jeg ikke sier ifra til henne så går det som regel over til ordentlig bjeffing.

Hun er forøvrig 16 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler mye sannsynlig om varsling. Om du gjør et helt spetakkel ut av det når bikkja varsler, risikerer du å forsterke dette (du "bekrefter" på en måte at det er noe å si fra om). Gaia gjør også dette (boffer og snøfter), og i en tid nå har vi prøvd å gjøre absolutt ingenting ut av det (med mindre hun går over i voldsom bjeffing og gauling). Overser henne fullstendig og fjerner oss hvis mulig. Tanken er at det å varsle ikke skal gi henne noen form for effekt eller tilbakemelding, og at det da etter hvert skal bli uinteressant. Så langt aner vi en liten bedring, men det er vel tidlig å kalle det suksess.

Dessuten, bikkja er 16 mnd, mye av den tøysete atferden disse søtingene holder på med i den alderen, forsvinner nesten av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har jo tenkt at dette må være varsling, at jeg faktisk kan gjøre det verre ved å si ifra til henne har jeg ikke tenkt over.

Så da kan det være verdt å bare prøve å ignorere så mye som mulig da faktisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss virker det å være en løsning ja. Det er ikke dermed sagt at det er en universalfix, men jeg hadde villet prøve det ut om jeg var deg. Tanken er enkel - å varsle er ingen vits, for ingen bryr seg. Men gi det mer enn et par dager da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Noen uker" er vel det mest presise svaret jeg kan gi på begge spørsmålene tror jeg.. :P

Hvor lang tid det tar, vil nok være litt avhengig av hvor "inngrodd" denne vanen er, tenker jeg. Men jeg ville forventet å merke resultatet etter ei ukes tid i alle fall. Men det er vanskelig å si ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, den "boffing" høres veeldig kjent ut. :w00t:

Vår GD er 20 mndr, og "boffer" i perioder til forskjellige lyder. Det kan være lyder vi mener at han egentlig burde kjenne, eller så er det jo alltid en mulighet for at han hører noe som ikke når våre ører...

Vi har valgt å overse ham når han "boffer". Det vil si han får lov til å si i fra et par ganger, så har vi sagt "Bra! Flik gutt!" og så ignorert ham etterpå. Og det har funket! Han tok det ganske kjapt, men får samtidig lov til å varsle hvis det kommer fremmede. (Praktisk, siden han er "vaktsjef" når huset er tomt, og "barnevakt" innimellom). :innocent:

Gi det en uke eller to, men bestem deg uansett på forhånd for hvilken "metode" du vil bruke, slik at du kan være konsekvent! :thumbs:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...