Gå til innhold
Hundesonen.no

Den første tiden


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker at for en normal valp så SKADER det ikke, så lenge oppdretter gjør en jobb med den valpen individuelt ift renslighet og sosialisering osv, men jeg kunne ikke tenke meg (hvis ikke det var spesielle grunner som gjorde det helt nødvendig) å vente så lenge, jeg er veldig glad for at jeg fikk Linux da han var 8 uker (og de andre hundene vi har hatt forsåvidt), for det skjedde så mye på de ukene fra 8 uker til 3-4 mnd ift tilknytningen til oss, sosialisering i vårt miljø osv, da han var 3-4 mnd var han allerede litt pubertal, så at vi fikk et godt grunnlag i forhold til læring og vårt forhold til han og motsatt allerede før det, tror jeg var ganske viktig. I tillegg er jo mange tisper ganske "ferdig" med valpene allerede før 8 uker, så i forhold til å være så lenge som mulig med mor/andre valper så har det jo i de tilfellene ikke sååå mye å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo helt an på hvordan valpen har det hos oppdretter.

Jeg tror forøvrig de færreste oppdrettere vil beholde et helt kull til de er 3-4 mnd :lol: Men hva er utgangspunktet for spørsmålet? En valp som av en eller annen grunn har blitt værende et par mnd ekstra hos oppdretter er neppe noe dårligere valg dersom oppdretter er flink med den og har tid til å ta den med seg rundt og begynne vanlig oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er denne tiden veldig, veldig viktig, men så lenge oppdretter har hjort en god jobb med valpen, sosialisert valpen i mange forskjellige situasjoner, sammen med noen snille barn, og forskjellige hunder og div. er det ikke et problem. Det kommer helt an på om oppdretter har gjort denne jobben og har hatt mulighet til det.

Min hund var selv 3 mnd. gammel da jeg fikk han, og han fantes ikke engstelig i noen som helst situasjon, sovnet med det samme på fanget i bilturen hjemover så det var tydelig at han var godt vant til å kjøre bil, absolutt ikke redd fremmede mennesker, nye situasjoner eller liknende. Men det kan jo hende jeg var heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet mine tre siste hunder da de var 8 uker gamle. De har da ikke hatt noen varige men av det, og alle sammen har vært og er trivelige hunder å ha med å gjøre, ute som inne og blant folk og fe.

Min første hund fikk jeg da hun var 6 uker gammel. Hun var også en trivelig hund. Den andre hunden jeg fikk var 12 uker, han var en mindre trivelig hund å ha med å gjøre. Samme rase som første hunden, men med to vidt forskjellige startpunkter i valpekassa ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Hvorfor trenger valpen å lære sitt og dekk og sånt? Så lenge den får være med folka rundt, håndteres og får oppleve litt hadde ikke jeg hatt noe problem med å ta over en 3 mnd gammel valp. Jeg tror den spesielle sosialiseringstreninga også er litt overdrevet. Så lenge valpen genetisk er bra mentalt og får være med litt rundt, helst uten støtte i oppdretterns andre hunder hele tida, så tror jeg det bør gå helt fint jeg :) Men en 3-4 mnd gammel valp som bare har sitti på kennelen, nei, det ville jeg ikke kjøpt. Men da er det sansynligvis ikke en oppdretter jeg ville kjøpt fra i utgangspunktet :hmm:

Edit: Hunden jeg har nå fikk jeg da han var 8 uker gammel. Han begynte ikke å lære sitt og dekk osv før han var 5-6 mnd gammel...

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv klarer jeg ikke tanken på å la en valp være hos oppdretter lengre enn nødvendig. Men om oppdretteren gjør en god jobb, så er det jo egentlig ikke et problem. Jeg er nok bare litt skadet av at jeg selv allerede har "ødelagt" en hund, og ønsker å få alt rett denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Er dette en seriøs oppdretter (som jeg regner med) og som har mulighet til å ha valpen og sosialisere valpen i den halvannen måned som du ikke kan før du henter, er det ikke noe problem i det hele tatt, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Tufani da han var 4 mnd gammel, og det er tydelig at oppdretter har gjort en god jobb hvertfall. Hun har få hunder hjemme hos seg, så alle får mye oppmerksomhet. Tuf var omtrent husren da han kom til meg, og godt sosialisert. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å få en så gammel valp igjen, så sant oppdretter har tid til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lilli var hos oppdretter til hun var 11 uker, hun var den siste jenta som dro fra et kull på 13 små, da jeg ikke kunne få henne noe tidligere. Har likevel ikke hatt noe problem med noen ting som helst, vi knyttet bånd kjapt, og etter to dager gikk vi tur uten bånd, hun lystrer navnet sitt(som jeg selv valgte), hun var vant med halsbånd, og i det hele tatt har alt gått veldig bra. Hadde gjort det samme igjen uten å mukke. :) Så lenge selger er seriøs og bruker tid på valpen, så kan jeg ikke se at det er noe å tenke to ganger på dersom man har funnet valpen man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...