Gå til innhold
Hundesonen.no

Den første tiden


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker at for en normal valp så SKADER det ikke, så lenge oppdretter gjør en jobb med den valpen individuelt ift renslighet og sosialisering osv, men jeg kunne ikke tenke meg (hvis ikke det var spesielle grunner som gjorde det helt nødvendig) å vente så lenge, jeg er veldig glad for at jeg fikk Linux da han var 8 uker (og de andre hundene vi har hatt forsåvidt), for det skjedde så mye på de ukene fra 8 uker til 3-4 mnd ift tilknytningen til oss, sosialisering i vårt miljø osv, da han var 3-4 mnd var han allerede litt pubertal, så at vi fikk et godt grunnlag i forhold til læring og vårt forhold til han og motsatt allerede før det, tror jeg var ganske viktig. I tillegg er jo mange tisper ganske "ferdig" med valpene allerede før 8 uker, så i forhold til å være så lenge som mulig med mor/andre valper så har det jo i de tilfellene ikke sååå mye å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo helt an på hvordan valpen har det hos oppdretter.

Jeg tror forøvrig de færreste oppdrettere vil beholde et helt kull til de er 3-4 mnd :lol: Men hva er utgangspunktet for spørsmålet? En valp som av en eller annen grunn har blitt værende et par mnd ekstra hos oppdretter er neppe noe dårligere valg dersom oppdretter er flink med den og har tid til å ta den med seg rundt og begynne vanlig oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er denne tiden veldig, veldig viktig, men så lenge oppdretter har hjort en god jobb med valpen, sosialisert valpen i mange forskjellige situasjoner, sammen med noen snille barn, og forskjellige hunder og div. er det ikke et problem. Det kommer helt an på om oppdretter har gjort denne jobben og har hatt mulighet til det.

Min hund var selv 3 mnd. gammel da jeg fikk han, og han fantes ikke engstelig i noen som helst situasjon, sovnet med det samme på fanget i bilturen hjemover så det var tydelig at han var godt vant til å kjøre bil, absolutt ikke redd fremmede mennesker, nye situasjoner eller liknende. Men det kan jo hende jeg var heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet mine tre siste hunder da de var 8 uker gamle. De har da ikke hatt noen varige men av det, og alle sammen har vært og er trivelige hunder å ha med å gjøre, ute som inne og blant folk og fe.

Min første hund fikk jeg da hun var 6 uker gammel. Hun var også en trivelig hund. Den andre hunden jeg fikk var 12 uker, han var en mindre trivelig hund å ha med å gjøre. Samme rase som første hunden, men med to vidt forskjellige startpunkter i valpekassa ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Hvorfor trenger valpen å lære sitt og dekk og sånt? Så lenge den får være med folka rundt, håndteres og får oppleve litt hadde ikke jeg hatt noe problem med å ta over en 3 mnd gammel valp. Jeg tror den spesielle sosialiseringstreninga også er litt overdrevet. Så lenge valpen genetisk er bra mentalt og får være med litt rundt, helst uten støtte i oppdretterns andre hunder hele tida, så tror jeg det bør gå helt fint jeg :) Men en 3-4 mnd gammel valp som bare har sitti på kennelen, nei, det ville jeg ikke kjøpt. Men da er det sansynligvis ikke en oppdretter jeg ville kjøpt fra i utgangspunktet :hmm:

Edit: Hunden jeg har nå fikk jeg da han var 8 uker gammel. Han begynte ikke å lære sitt og dekk osv før han var 5-6 mnd gammel...

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv klarer jeg ikke tanken på å la en valp være hos oppdretter lengre enn nødvendig. Men om oppdretteren gjør en god jobb, så er det jo egentlig ikke et problem. Jeg er nok bare litt skadet av at jeg selv allerede har "ødelagt" en hund, og ønsker å få alt rett denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Er dette en seriøs oppdretter (som jeg regner med) og som har mulighet til å ha valpen og sosialisere valpen i den halvannen måned som du ikke kan før du henter, er det ikke noe problem i det hele tatt, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Tufani da han var 4 mnd gammel, og det er tydelig at oppdretter har gjort en god jobb hvertfall. Hun har få hunder hjemme hos seg, så alle får mye oppmerksomhet. Tuf var omtrent husren da han kom til meg, og godt sosialisert. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å få en så gammel valp igjen, så sant oppdretter har tid til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lilli var hos oppdretter til hun var 11 uker, hun var den siste jenta som dro fra et kull på 13 små, da jeg ikke kunne få henne noe tidligere. Har likevel ikke hatt noe problem med noen ting som helst, vi knyttet bånd kjapt, og etter to dager gikk vi tur uten bånd, hun lystrer navnet sitt(som jeg selv valgte), hun var vant med halsbånd, og i det hele tatt har alt gått veldig bra. Hadde gjort det samme igjen uten å mukke. :) Så lenge selger er seriøs og bruker tid på valpen, så kan jeg ikke se at det er noe å tenke to ganger på dersom man har funnet valpen man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Husk å gå over forsiktig, enda saktere enn vanlig fôrbytte.
    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...