Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, vi leker lydighet.


Ia
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes den innsitten du har er best / ser best ut jeg da. :)

Hvis det bare er pga snøen og at hun nettopp hadde lært seg en ny øvelse, hadde jeg ikke brydd meg så mye.

Jeg har forbedret Balrog sine innsitter ved å leke og 'slippe ham av' i forskjellige posisjoner i forhold til meg.

Når han løper og setter seg inn riktig fortsetter vi å leke. Om innsitten ble dårlig så feiler jeg han og sender han ut (sier bare oi, også 'gå') så han får prøve igjen. Det har hjulpet skikkelig. :)

Nå jobber jeg med det samme med Ellie, men hun er ikke like glad i repetisjoner, så det tar lenger tid.

Jeg vet at Tinka elsker å leke drakamp, så der har du allerede en stor fordel! :)

Forresten har du kommet veldig fort til helt riktig øvelse, er bare tryggheten og innsitten som mangler.

Veldig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå vet ikke jeg hva du ønsker og hvordan ting som regel er, men hvis hun har tendensen til å komme med dårlige innsitter, så kan en annen innsitt være bedre..

Jeg personlig synes den andre varianten er bedre, for det gir en bedre flyt i hele øvelsen og hunden.. Men igjen, jeg har noget større hund enn deg også ;)

Jeg mener rett inn/svenskeinnsitten ser best ut på de aller, aller fleste hunder. Unntaket er som du sier, store tunge hunder. Hadde jeg hatt rottweiler eller schäfer er det mye mulig jeg også hadde valgt å gå rundt (hadde det på bernern min). Og på hunder som har avlevering osv. i front er det lettere å få en pen innsitt med å gå rundt enn rett inn på venstre side. Spesielt på store, tunge hunder.

Jeg er enig i at innsitten til Tinka bør jobbes mer med (og kanskje gi henne litt mer avstand til hinderet?). Få henne til å sette seg riktig med en gang, ikke endre og rette seg inn etterhvert :) Men jeg ville ikke bytta innsitt. For det første har hun et bra utgangspunkt i utgangsstillinga, det er enklere å bare prike og jobbe litt med den, enn å lære henne en ny (og å lære henne at det er den nye som gjelder alltid). For det andre er hun så liten og lett at jeg syns det ser penere ut med direkte innsitt (men det er min personlige mening), og for det tredje syns jeg det er upraktisk å miste kontakten med hunden når den går bak ryggen. Og det er like mye prik å få en tett fin innsitt rundt, som det er å få en pen innsitt direkte inn på venstre side. Jeg syns det er lengre mellom hunder som har fine innsitter rundt, enn de som har fine innsitter rett inn på venstre side. De får ofte litt stor bue og mister litt fart og fokus bak der. Men, det er mestmine personlige preferanser (når du spør får du svar :P ). Begge innsittene kan trenes til å bli bra, og når de er bra, spiller det ingen rolle. Tinka kan allerede den ene, da ville ikke jeg giddi å bytta, men det bestemmer du helt selv :)

På filmen har hun egentlig litt typisk innsitt som mange hunder får når de har lært innsitt med kassemetoden. De snur litt langt frem og må rygge seg inn i riktig posisjon :) Fort gjort å rette opp. Hun er veldig nært og fint deg! Og det er det mange med småhunder som sliter med.

Da er jeg enig. Jeg synes den "vanlige" ser mye bedre ut, spesielt på store hunder. Men nå fikk jeg Tinka med en del ting ferdig innlært, bant annet innsitt - og når den funker, funker den bra! Så jeg har valgt å ikke endre det foreløpig :) Eller, jeg har rett og sett valgt å la latskapen ta over.

Når hun kræsjer, kommer det som regel av at hun er veldig ivrig. Veldig sprettert, liksom, slik som i da. Og det vi jeg ikke ta fra henne. Hun har fantastisk fart og arbeidsvije, og hun koser seg masse. Og det er mye viktigere for meg enn at det ser perfekt ut. Vi jobber sammen, og begge skal ha det gøy. Nå ble det hun som fikk bestemme hvilken hundesport vi skulle fortsette med, og da vil jeg ikke ta fra henne gleden bare for å pirke :) Hun har for eksempel en tendens til å hoppe av gårde de første meterne av springmarsjen. Men det er så søtt at det ikke kunne falle meg inn å trene det bort :P

Om hunden er glad i trening og belønning, trenger jo ikke pirking gjøres kjedelig da. Du kan fint pirke på detaljer uten å drepe hundenes glede i lydighetstreninga! Men jeg er helt enig i at iveren og gleden hennes må du ta vare på ja :)

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Nei, det gjør ikke noe annet enn at det kan gjøre tilbakehoppet vanskeligere, men så små hunder hopper såpass lavt at det neppe blir et stort problem. Men det kan kanskje se litt penere ut og gi et bedre inntrykk om hun setter seg litt lenger fra :) Men det er i utgangspunktet ikke noen regler om hvor langt unna hinderet hunden skal sette seg. Det kan også være lettere for hunden å velge å gå rundt om den sitter skjevt tett inntil hinderet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...