Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, vi leker lydighet.


Ia
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes den innsitten du har er best / ser best ut jeg da. :)

Hvis det bare er pga snøen og at hun nettopp hadde lært seg en ny øvelse, hadde jeg ikke brydd meg så mye.

Jeg har forbedret Balrog sine innsitter ved å leke og 'slippe ham av' i forskjellige posisjoner i forhold til meg.

Når han løper og setter seg inn riktig fortsetter vi å leke. Om innsitten ble dårlig så feiler jeg han og sender han ut (sier bare oi, også 'gå') så han får prøve igjen. Det har hjulpet skikkelig. :)

Nå jobber jeg med det samme med Ellie, men hun er ikke like glad i repetisjoner, så det tar lenger tid.

Jeg vet at Tinka elsker å leke drakamp, så der har du allerede en stor fordel! :)

Forresten har du kommet veldig fort til helt riktig øvelse, er bare tryggheten og innsitten som mangler.

Veldig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå vet ikke jeg hva du ønsker og hvordan ting som regel er, men hvis hun har tendensen til å komme med dårlige innsitter, så kan en annen innsitt være bedre..

Jeg personlig synes den andre varianten er bedre, for det gir en bedre flyt i hele øvelsen og hunden.. Men igjen, jeg har noget større hund enn deg også ;)

Jeg mener rett inn/svenskeinnsitten ser best ut på de aller, aller fleste hunder. Unntaket er som du sier, store tunge hunder. Hadde jeg hatt rottweiler eller schäfer er det mye mulig jeg også hadde valgt å gå rundt (hadde det på bernern min). Og på hunder som har avlevering osv. i front er det lettere å få en pen innsitt med å gå rundt enn rett inn på venstre side. Spesielt på store, tunge hunder.

Jeg er enig i at innsitten til Tinka bør jobbes mer med (og kanskje gi henne litt mer avstand til hinderet?). Få henne til å sette seg riktig med en gang, ikke endre og rette seg inn etterhvert :) Men jeg ville ikke bytta innsitt. For det første har hun et bra utgangspunkt i utgangsstillinga, det er enklere å bare prike og jobbe litt med den, enn å lære henne en ny (og å lære henne at det er den nye som gjelder alltid). For det andre er hun så liten og lett at jeg syns det ser penere ut med direkte innsitt (men det er min personlige mening), og for det tredje syns jeg det er upraktisk å miste kontakten med hunden når den går bak ryggen. Og det er like mye prik å få en tett fin innsitt rundt, som det er å få en pen innsitt direkte inn på venstre side. Jeg syns det er lengre mellom hunder som har fine innsitter rundt, enn de som har fine innsitter rett inn på venstre side. De får ofte litt stor bue og mister litt fart og fokus bak der. Men, det er mestmine personlige preferanser (når du spør får du svar :P ). Begge innsittene kan trenes til å bli bra, og når de er bra, spiller det ingen rolle. Tinka kan allerede den ene, da ville ikke jeg giddi å bytta, men det bestemmer du helt selv :)

På filmen har hun egentlig litt typisk innsitt som mange hunder får når de har lært innsitt med kassemetoden. De snur litt langt frem og må rygge seg inn i riktig posisjon :) Fort gjort å rette opp. Hun er veldig nært og fint deg! Og det er det mange med småhunder som sliter med.

Da er jeg enig. Jeg synes den "vanlige" ser mye bedre ut, spesielt på store hunder. Men nå fikk jeg Tinka med en del ting ferdig innlært, bant annet innsitt - og når den funker, funker den bra! Så jeg har valgt å ikke endre det foreløpig :) Eller, jeg har rett og sett valgt å la latskapen ta over.

Når hun kræsjer, kommer det som regel av at hun er veldig ivrig. Veldig sprettert, liksom, slik som i da. Og det vi jeg ikke ta fra henne. Hun har fantastisk fart og arbeidsvije, og hun koser seg masse. Og det er mye viktigere for meg enn at det ser perfekt ut. Vi jobber sammen, og begge skal ha det gøy. Nå ble det hun som fikk bestemme hvilken hundesport vi skulle fortsette med, og da vil jeg ikke ta fra henne gleden bare for å pirke :) Hun har for eksempel en tendens til å hoppe av gårde de første meterne av springmarsjen. Men det er så søtt at det ikke kunne falle meg inn å trene det bort :P

Om hunden er glad i trening og belønning, trenger jo ikke pirking gjøres kjedelig da. Du kan fint pirke på detaljer uten å drepe hundenes glede i lydighetstreninga! Men jeg er helt enig i at iveren og gleden hennes må du ta vare på ja :)

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Nei, det gjør ikke noe annet enn at det kan gjøre tilbakehoppet vanskeligere, men så små hunder hopper såpass lavt at det neppe blir et stort problem. Men det kan kanskje se litt penere ut og gi et bedre inntrykk om hun setter seg litt lenger fra :) Men det er i utgangspunktet ikke noen regler om hvor langt unna hinderet hunden skal sette seg. Det kan også være lettere for hunden å velge å gå rundt om den sitter skjevt tett inntil hinderet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...