Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, vi leker lydighet.


Ia
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes den innsitten du har er best / ser best ut jeg da. :)

Hvis det bare er pga snøen og at hun nettopp hadde lært seg en ny øvelse, hadde jeg ikke brydd meg så mye.

Jeg har forbedret Balrog sine innsitter ved å leke og 'slippe ham av' i forskjellige posisjoner i forhold til meg.

Når han løper og setter seg inn riktig fortsetter vi å leke. Om innsitten ble dårlig så feiler jeg han og sender han ut (sier bare oi, også 'gå') så han får prøve igjen. Det har hjulpet skikkelig. :)

Nå jobber jeg med det samme med Ellie, men hun er ikke like glad i repetisjoner, så det tar lenger tid.

Jeg vet at Tinka elsker å leke drakamp, så der har du allerede en stor fordel! :)

Forresten har du kommet veldig fort til helt riktig øvelse, er bare tryggheten og innsitten som mangler.

Veldig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå vet ikke jeg hva du ønsker og hvordan ting som regel er, men hvis hun har tendensen til å komme med dårlige innsitter, så kan en annen innsitt være bedre..

Jeg personlig synes den andre varianten er bedre, for det gir en bedre flyt i hele øvelsen og hunden.. Men igjen, jeg har noget større hund enn deg også ;)

Jeg mener rett inn/svenskeinnsitten ser best ut på de aller, aller fleste hunder. Unntaket er som du sier, store tunge hunder. Hadde jeg hatt rottweiler eller schäfer er det mye mulig jeg også hadde valgt å gå rundt (hadde det på bernern min). Og på hunder som har avlevering osv. i front er det lettere å få en pen innsitt med å gå rundt enn rett inn på venstre side. Spesielt på store, tunge hunder.

Jeg er enig i at innsitten til Tinka bør jobbes mer med (og kanskje gi henne litt mer avstand til hinderet?). Få henne til å sette seg riktig med en gang, ikke endre og rette seg inn etterhvert :) Men jeg ville ikke bytta innsitt. For det første har hun et bra utgangspunkt i utgangsstillinga, det er enklere å bare prike og jobbe litt med den, enn å lære henne en ny (og å lære henne at det er den nye som gjelder alltid). For det andre er hun så liten og lett at jeg syns det ser penere ut med direkte innsitt (men det er min personlige mening), og for det tredje syns jeg det er upraktisk å miste kontakten med hunden når den går bak ryggen. Og det er like mye prik å få en tett fin innsitt rundt, som det er å få en pen innsitt direkte inn på venstre side. Jeg syns det er lengre mellom hunder som har fine innsitter rundt, enn de som har fine innsitter rett inn på venstre side. De får ofte litt stor bue og mister litt fart og fokus bak der. Men, det er mestmine personlige preferanser (når du spør får du svar :P ). Begge innsittene kan trenes til å bli bra, og når de er bra, spiller det ingen rolle. Tinka kan allerede den ene, da ville ikke jeg giddi å bytta, men det bestemmer du helt selv :)

På filmen har hun egentlig litt typisk innsitt som mange hunder får når de har lært innsitt med kassemetoden. De snur litt langt frem og må rygge seg inn i riktig posisjon :) Fort gjort å rette opp. Hun er veldig nært og fint deg! Og det er det mange med småhunder som sliter med.

Da er jeg enig. Jeg synes den "vanlige" ser mye bedre ut, spesielt på store hunder. Men nå fikk jeg Tinka med en del ting ferdig innlært, bant annet innsitt - og når den funker, funker den bra! Så jeg har valgt å ikke endre det foreløpig :) Eller, jeg har rett og sett valgt å la latskapen ta over.

Når hun kræsjer, kommer det som regel av at hun er veldig ivrig. Veldig sprettert, liksom, slik som i da. Og det vi jeg ikke ta fra henne. Hun har fantastisk fart og arbeidsvije, og hun koser seg masse. Og det er mye viktigere for meg enn at det ser perfekt ut. Vi jobber sammen, og begge skal ha det gøy. Nå ble det hun som fikk bestemme hvilken hundesport vi skulle fortsette med, og da vil jeg ikke ta fra henne gleden bare for å pirke :) Hun har for eksempel en tendens til å hoppe av gårde de første meterne av springmarsjen. Men det er så søtt at det ikke kunne falle meg inn å trene det bort :P

Om hunden er glad i trening og belønning, trenger jo ikke pirking gjøres kjedelig da. Du kan fint pirke på detaljer uten å drepe hundenes glede i lydighetstreninga! Men jeg er helt enig i at iveren og gleden hennes må du ta vare på ja :)

Takk for tilbakemelding, Marie!

En ting jeg lurte på - bryr en eventuell dommer seg om hvor langt unna hinderet hunden havner på andre siden? Tinka snur seg gjerne rett etter å ha hoppet, noe som gjør at hun hopper rett fra sitt når hun skal tilbake. Er det dumt?

Nei, det gjør ikke noe annet enn at det kan gjøre tilbakehoppet vanskeligere, men så små hunder hopper såpass lavt at det neppe blir et stort problem. Men det kan kanskje se litt penere ut og gi et bedre inntrykk om hun setter seg litt lenger fra :) Men det er i utgangspunktet ikke noen regler om hvor langt unna hinderet hunden skal sette seg. Det kan også være lettere for hunden å velge å gå rundt om den sitter skjevt tett inntil hinderet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...