Gå til innhold
Hundesonen.no

Ustillingmeritter vs eksteriørbeskrivelse (KORAD)?


dualknot
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg sett en rekke eksteriørbeskrivelser (som bare er en avkryssing på skjema) av ulike hunder av min rase, og jeg må dessverre med hånden på hjertet si at de er ikke verdt papiret de er skrevet på. Det er noen få eksteriørbeskrivere som også er dommere, men de fleste av dem har ingen utdannelse på å bedømme hund. De er "utdannet" som eksteriørbeskrivere, men når jeg ser hvilke personer som er utdannet til dette innen min rase, så lurer jeg på hvilken verdi disse beskrivelsene kan ha. Jeg har sett beskrivelser som er helt uten avvik på hunder som bare kan sies å ligne litt på rasen de skal være - og beskrivelser med mange avvik på hunder som etter min mening er helt utmerkede representanter for rasen. Når en beskriver ikke engang greier å telle riktig antall tenner i kjeften på en hund, så blir det litt mangelfull verdi på beskrivelsen, dessverre.

Men - det jo heller ikke sånn at et utstillingsresultat sier alt om en hund. Man bør stille på flere utstillinger og få flere dommeres mening om hunden for å få et nogen lunde "korrekt" bilde av hvilke fordeler og feil hunden har.

Både en eksteriørbeskrivelse og en bedømmelse på utstilling vil være en subjektiv vurdering gjort av et menneske. Eksteriørbeskrivelsen gir bare flere faste momenter som skal vurderes - det er ikke et absolutt faktum liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett ett par slike, og hvordan en av eksteriør"dommerene" til en slik greide å bedømme alle hunder etter hvordan den skulle se ut etter hvordan den dommerene avlet... Nei, jeg ville heller valgt en hund som hadde vært på 3-5 utstillinger og fått en kvalitetsbedømmelse fra forsjellige dommere enn å stole på en slik eksteriørbeskrivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka.

Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka.

Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Akkurat det med om dommeren teller tenner eller ikke krever at man har kunnskap om dommere. Feks er Tyske og Nederlanske dommeren "manisk" på å telle tenner, og enkelte andre dommere. Så nei, du får kanskje ikke de detaljene, men du får heller ingen helhetsvurdering. (ja de har ett punkt som heter helhet). Jeg har sett gørrstygge hunder få godkjent eksterør protokoll på en langhåret (som egentlig skal være korthåret) rase med beskjed fra "dommeren" Lov meg at du ikke lar den gå i avl så godkjenner jeg den. WTF liksom! :blink:

Eller når jeg fikk min Nord Int Uch bedømt med anmerkning på 2 punkter (mindre vesentlige) der det ble sagt mellom linjene at dommeren skulle ønske hun hadde noen grove feil da hun ikke likte typen. Dommeren hadde faktisk ikke lyst til å godkjenne hunden min for den var feil "type".

Nei gi meg heller 5 kvalitetbedømmelser og om jeg ønsker bruke hunden i avl så kan jeg telle tenner selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei gi meg heller 5 kvalitetbedømmelser og om jeg ønsker bruke hunden i avl så kan jeg telle tenner selv ;)

For de som er seriøse og tar eksteriøret seriøst sammen med andre rasetypiske egenskaper så er det jo greit... Desverre er det mange som avler kun basert på antallet BIS-BIR-CH titler... For enkelte raser er dette helt sikkert helt fint, mens for andre raser kan det få store konsekvenser...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er seriøse og tar eksteriøret seriøst sammen med andre rasetypiske egenskaper så er det jo greit... Desverre er det mange som avler kun basert på antallet BIS-BIR-CH titler... For enkelte raser er dette helt sikkert helt fint, mens for andre raser kan det få store konsekvenser...

Men legger de samme useriøse folkene noen vekt på en eksteriørprotokoll noe mer enn kvalitetsbedømming? Jeg tviler egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka.

Da har du ikke stilt for mange dommere eller? Jeg har opplevd at mange dommere har telt tenner, jeg, selv om de ikke nødvendigvis har trukket hundene i premiegrad pga manglende tenner (når man har hatt hunder med tannmangler blir man litt over middels opptatt av hvilke dommere som teller tenner og ikke - jeg har hatt to med tannmangler så jeg vet selvsagt at de teller tenner - noen tror jeg til og med forsøker å se hva hunden spiste til middag dagen før :lol:).

Høyde kan ofte bli målt på utstilling, særlig om dommeren mener hunden ser veldig stor eller veldig liten ut. De har alltid målestav i ringen som er tilgjengelig for en dommer dersom vedkommende vil måle hunden. Vinkler blir jo målt på samme måte både i utstillingsringen og på en eksteriørbeskrivelse - det blir en subjektiv bedømmelse fra beskriveren. Jeg opplevde at hun som beskrev min hund ikke helt visste hvordan hun skulle markere at HUN mente hunden hadde så lange bakbein (gudene vet hva hun mente med det - hunden er vel mer av den kortbeinte typen), men hun valgte å markere at hunden hadde for lange bakbeinsbevegelser faktisk... Nå har jeg stilt ut hunden temmelig mange ganger, men det er INGEN dommere som har sett det samme som denne beskriveren - og da har vi stilt for både all roundere og rasespesialister i rasens hjemland.

Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Det kan jeg være enig i. Straks man får inn et konkurranseaspekt, så vil folk gå for det stadig mer ekstreme, enten det er utstilling eller andre konkurranser :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men legger de samme useriøse folkene noen vekt på en eksteriørprotokoll noe mer enn kvalitetsbedømming? Jeg tviler egentlig.

Tja... godt spørsmål. Nå er ikke jeg noen oppdretter. Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... godt spørsmål. Nå er ikke jeg noen oppdretter. Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg :D

Det er jeg ikke uenig i, men det er faktisk mer på grunnlag av MT og ikke den eksteriøre protokollen etter å ha sett hva som blir godkjent. Flere av de hadde måtte slite med å få en rødsløyfe etter 5 utstillinger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du ikke stilt for mange dommere eller? Jeg har opplevd at mange dommere har telt tenner, jeg, selv om de ikke nødvendigvis har trukket hundene i premiegrad pga manglende tenner (når man har hatt hunder med tannmangler blir man litt over middels opptatt av hvilke dommere som teller tenner og ikke - jeg har hatt to med tannmangler så jeg vet selvsagt at de teller tenner - noen tror jeg til og med forsøker å se hva hunden spiste til middag dagen før :lol:).

Det med tenner er selvfølgelig raseavhengig også. For min rase så er tannmangel diskvalifiserende feil og ville ført til at en hund ikke bestod eksteriørbeskrivelsen. Det samme ville en hund som er alt for stor. På en utstilling derimot ville den kunne gått helt til topps desverre... Det er her svakhetene desverre kan komme til syne da utstilling kan ha vikarierende motiver... Vanskelig å ettergå om du skjønner :) En eksteriørbeskrivel kan ettergås. Der står det jo sort på hvitt hvilke fysiske mål en hund har

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg :D

Jeg sier som Jeanette - en KORAD-tittel ville jeg gjerne sett, men utelukkende pga mentaltesten, ikke eksteriørbeskrivningen :).

Det med tenner er selvfølgelig raseavhengig også. For min rase så er tannmangel diskvalifiserende feil og ville ført til at en hund ikke bestod eksteriørbeskrivelsen. Det samme ville en hund som er alt for stor. På en utstilling derimot ville den kunne gått helt til topps desverre... Det er her svakhetene desverre kan komme til syne da utstilling kan ha vikarierende motiver... Vanskelig å ettergå om du skjønner :) En eksteriørbeskrivel kan ettergås. Der står det jo sort på hvitt hvilke fysiske mål en hund har

Nå er ikke målingene på en eksteriørbeskrivelse noen fasit heller, da. Jeg har fått min hund offisielt beskrevet tre ganger, jeg. En gang ifm MH i Sverige, en gang på avlsseleksjon i Frankrike og en siste gang ved KORNING i Sverige. Min hund ble målt i høyde til hhv 65 cm, 63 cm og 64 cm - alle målingene godt innenfor standarden heldigvis, men hva om hunden lå i øvre sjikt av standarden - eller nedre? Og en måling viste at han var to cm OVER maksmål - eller to cm UNDER minimum? Hva er riktig? Det er et visst slingringsmonn når det gjelder målinger også nemlig, de er ikke absolutte. Det kommer veldig an på både underlaget hunden står på, hvordan hunden står, hvor flink beskriveren er til å måle etc etc - evt hvor flink handleren er til å få hunden til å framstå høyere eller lavere enn den faktisk er ved å stille den opp "strategisk".

All beskrivelse av hund vil være subjektiv og avhengig av at den som gjør jobben gjør det riktig. Dessverre er dette langt fra tilfelle. Hvordan vil du f eks bedømme farge? Hva er FOR LYS farge f eks? Hva er FOR MØRK? Det blir i høyeste grad subjektivt.

Endret av Siri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Jeanette - en KORAD-tittel ville jeg gjerne sett, men utelukkende pga mentaltesten, ikke eksteriørbeskrivningen :).

Jeg vektlegger selvfølgelig MT biten i korningen mer enn eksteriørbeskrivelsen. Mentalitet er for min rase himmelhøyt viktigere enn eksteriøret...

Når det kommer til hannhunden min kan jeg uansett bare glemme eksteriøret. Her mangler det 5-6cm i høyden, 16-17kg for lett, og ett par tenner mangler så her har eksteriøret (selv om det er særdeles funksjonibelt) liten verdi hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...