Gå til innhold
Hundesonen.no

Ustillingmeritter vs eksteriørbeskrivelse (KORAD)?


dualknot
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg sett en rekke eksteriørbeskrivelser (som bare er en avkryssing på skjema) av ulike hunder av min rase, og jeg må dessverre med hånden på hjertet si at de er ikke verdt papiret de er skrevet på. Det er noen få eksteriørbeskrivere som også er dommere, men de fleste av dem har ingen utdannelse på å bedømme hund. De er "utdannet" som eksteriørbeskrivere, men når jeg ser hvilke personer som er utdannet til dette innen min rase, så lurer jeg på hvilken verdi disse beskrivelsene kan ha. Jeg har sett beskrivelser som er helt uten avvik på hunder som bare kan sies å ligne litt på rasen de skal være - og beskrivelser med mange avvik på hunder som etter min mening er helt utmerkede representanter for rasen. Når en beskriver ikke engang greier å telle riktig antall tenner i kjeften på en hund, så blir det litt mangelfull verdi på beskrivelsen, dessverre.

Men - det jo heller ikke sånn at et utstillingsresultat sier alt om en hund. Man bør stille på flere utstillinger og få flere dommeres mening om hunden for å få et nogen lunde "korrekt" bilde av hvilke fordeler og feil hunden har.

Både en eksteriørbeskrivelse og en bedømmelse på utstilling vil være en subjektiv vurdering gjort av et menneske. Eksteriørbeskrivelsen gir bare flere faste momenter som skal vurderes - det er ikke et absolutt faktum liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett ett par slike, og hvordan en av eksteriør"dommerene" til en slik greide å bedømme alle hunder etter hvordan den skulle se ut etter hvordan den dommerene avlet... Nei, jeg ville heller valgt en hund som hadde vært på 3-5 utstillinger og fått en kvalitetsbedømmelse fra forsjellige dommere enn å stole på en slik eksteriørbeskrivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka.

Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka.

Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Akkurat det med om dommeren teller tenner eller ikke krever at man har kunnskap om dommere. Feks er Tyske og Nederlanske dommeren "manisk" på å telle tenner, og enkelte andre dommere. Så nei, du får kanskje ikke de detaljene, men du får heller ingen helhetsvurdering. (ja de har ett punkt som heter helhet). Jeg har sett gørrstygge hunder få godkjent eksterør protokoll på en langhåret (som egentlig skal være korthåret) rase med beskjed fra "dommeren" Lov meg at du ikke lar den gå i avl så godkjenner jeg den. WTF liksom! :blink:

Eller når jeg fikk min Nord Int Uch bedømt med anmerkning på 2 punkter (mindre vesentlige) der det ble sagt mellom linjene at dommeren skulle ønske hun hadde noen grove feil da hun ikke likte typen. Dommeren hadde faktisk ikke lyst til å godkjenne hunden min for den var feil "type".

Nei gi meg heller 5 kvalitetbedømmelser og om jeg ønsker bruke hunden i avl så kan jeg telle tenner selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei gi meg heller 5 kvalitetbedømmelser og om jeg ønsker bruke hunden i avl så kan jeg telle tenner selv ;)

For de som er seriøse og tar eksteriøret seriøst sammen med andre rasetypiske egenskaper så er det jo greit... Desverre er det mange som avler kun basert på antallet BIS-BIR-CH titler... For enkelte raser er dette helt sikkert helt fint, mens for andre raser kan det få store konsekvenser...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er seriøse og tar eksteriøret seriøst sammen med andre rasetypiske egenskaper så er det jo greit... Desverre er det mange som avler kun basert på antallet BIS-BIR-CH titler... For enkelte raser er dette helt sikkert helt fint, mens for andre raser kan det få store konsekvenser...

Men legger de samme useriøse folkene noen vekt på en eksteriørprotokoll noe mer enn kvalitetsbedømming? Jeg tviler egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka.

Da har du ikke stilt for mange dommere eller? Jeg har opplevd at mange dommere har telt tenner, jeg, selv om de ikke nødvendigvis har trukket hundene i premiegrad pga manglende tenner (når man har hatt hunder med tannmangler blir man litt over middels opptatt av hvilke dommere som teller tenner og ikke - jeg har hatt to med tannmangler så jeg vet selvsagt at de teller tenner - noen tror jeg til og med forsøker å se hva hunden spiste til middag dagen før :lol:).

Høyde kan ofte bli målt på utstilling, særlig om dommeren mener hunden ser veldig stor eller veldig liten ut. De har alltid målestav i ringen som er tilgjengelig for en dommer dersom vedkommende vil måle hunden. Vinkler blir jo målt på samme måte både i utstillingsringen og på en eksteriørbeskrivelse - det blir en subjektiv bedømmelse fra beskriveren. Jeg opplevde at hun som beskrev min hund ikke helt visste hvordan hun skulle markere at HUN mente hunden hadde så lange bakbein (gudene vet hva hun mente med det - hunden er vel mer av den kortbeinte typen), men hun valgte å markere at hunden hadde for lange bakbeinsbevegelser faktisk... Nå har jeg stilt ut hunden temmelig mange ganger, men det er INGEN dommere som har sett det samme som denne beskriveren - og da har vi stilt for både all roundere og rasespesialister i rasens hjemland.

Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Det kan jeg være enig i. Straks man får inn et konkurranseaspekt, så vil folk gå for det stadig mer ekstreme, enten det er utstilling eller andre konkurranser :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men legger de samme useriøse folkene noen vekt på en eksteriørprotokoll noe mer enn kvalitetsbedømming? Jeg tviler egentlig.

Tja... godt spørsmål. Nå er ikke jeg noen oppdretter. Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... godt spørsmål. Nå er ikke jeg noen oppdretter. Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg :D

Det er jeg ikke uenig i, men det er faktisk mer på grunnlag av MT og ikke den eksteriøre protokollen etter å ha sett hva som blir godkjent. Flere av de hadde måtte slite med å få en rødsløyfe etter 5 utstillinger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du ikke stilt for mange dommere eller? Jeg har opplevd at mange dommere har telt tenner, jeg, selv om de ikke nødvendigvis har trukket hundene i premiegrad pga manglende tenner (når man har hatt hunder med tannmangler blir man litt over middels opptatt av hvilke dommere som teller tenner og ikke - jeg har hatt to med tannmangler så jeg vet selvsagt at de teller tenner - noen tror jeg til og med forsøker å se hva hunden spiste til middag dagen før :lol:).

Det med tenner er selvfølgelig raseavhengig også. For min rase så er tannmangel diskvalifiserende feil og ville ført til at en hund ikke bestod eksteriørbeskrivelsen. Det samme ville en hund som er alt for stor. På en utstilling derimot ville den kunne gått helt til topps desverre... Det er her svakhetene desverre kan komme til syne da utstilling kan ha vikarierende motiver... Vanskelig å ettergå om du skjønner :) En eksteriørbeskrivel kan ettergås. Der står det jo sort på hvitt hvilke fysiske mål en hund har

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg :D

Jeg sier som Jeanette - en KORAD-tittel ville jeg gjerne sett, men utelukkende pga mentaltesten, ikke eksteriørbeskrivningen :).

Det med tenner er selvfølgelig raseavhengig også. For min rase så er tannmangel diskvalifiserende feil og ville ført til at en hund ikke bestod eksteriørbeskrivelsen. Det samme ville en hund som er alt for stor. På en utstilling derimot ville den kunne gått helt til topps desverre... Det er her svakhetene desverre kan komme til syne da utstilling kan ha vikarierende motiver... Vanskelig å ettergå om du skjønner :) En eksteriørbeskrivel kan ettergås. Der står det jo sort på hvitt hvilke fysiske mål en hund har

Nå er ikke målingene på en eksteriørbeskrivelse noen fasit heller, da. Jeg har fått min hund offisielt beskrevet tre ganger, jeg. En gang ifm MH i Sverige, en gang på avlsseleksjon i Frankrike og en siste gang ved KORNING i Sverige. Min hund ble målt i høyde til hhv 65 cm, 63 cm og 64 cm - alle målingene godt innenfor standarden heldigvis, men hva om hunden lå i øvre sjikt av standarden - eller nedre? Og en måling viste at han var to cm OVER maksmål - eller to cm UNDER minimum? Hva er riktig? Det er et visst slingringsmonn når det gjelder målinger også nemlig, de er ikke absolutte. Det kommer veldig an på både underlaget hunden står på, hvordan hunden står, hvor flink beskriveren er til å måle etc etc - evt hvor flink handleren er til å få hunden til å framstå høyere eller lavere enn den faktisk er ved å stille den opp "strategisk".

All beskrivelse av hund vil være subjektiv og avhengig av at den som gjør jobben gjør det riktig. Dessverre er dette langt fra tilfelle. Hvordan vil du f eks bedømme farge? Hva er FOR LYS farge f eks? Hva er FOR MØRK? Det blir i høyeste grad subjektivt.

Endret av Siri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Jeanette - en KORAD-tittel ville jeg gjerne sett, men utelukkende pga mentaltesten, ikke eksteriørbeskrivningen :).

Jeg vektlegger selvfølgelig MT biten i korningen mer enn eksteriørbeskrivelsen. Mentalitet er for min rase himmelhøyt viktigere enn eksteriøret...

Når det kommer til hannhunden min kan jeg uansett bare glemme eksteriøret. Her mangler det 5-6cm i høyden, 16-17kg for lett, og ett par tenner mangler så her har eksteriøret (selv om det er særdeles funksjonibelt) liten verdi hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...