Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om dere med dachser/hunder med lang rygg tar forhåndsregler når det kommer til trapper og hopping ned fra ting? Om dere bor noen etasjer opp, bærer dere hunden ned? Bør man gjøre det (selv om hunden er helt frisk) for å forebygge, eller spiller det ingen rolle hos en voksen hund?

Skrevet

Dachs er jo veldig utsatt for prolapser, det er ikke uten grunn at klubben har et rtgprosjekt på gang nå.

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Skrevet

Nå fant jeg ikke igjen det jeg leste om corgi og rygg men kan jo formidle hva jeg fikk beskjed om når jeg kjøpte Amiga.

Corgien må læres å gå i trapp fordi de har så lang rygg at det blir kronglette og de klarer ikke helt stable ting. Man burde også være forsiktig med å hoppe ut av høye biler ol.

Første kvelden fant Amiga trappa hos oss og fløy i full fart opp, DET var gøy. men hun forstod ikke hvordan hun kom seg ned så vi bar henne ned til siste trinnet og viste hun hvordan hun hoppet ned det. Sånn holdt vi vel på en stund (måtte sperre av trappa for hun elsket å løpe opp og stå å hyle der :P ) før hun klarte flere og flere trinn nedover.

Hun har alltid vært gal og tatt mega pladasker ut av bilen ol. Vi har en veldig høy bil og det var liksom ikke helt anbefalt da. Men jeg pleier å få tak i hu halvveis i svevet og støtter hun ned til bakken. Vi pleier fortsatt å løfte hun ut og inn den dag i dag, står vi så det ikke er så himla høyt får hun hoppe ut selv. Hun hopper også av sofaer, senger osv. Det er jo fronten som tar denne støyten og forran vet vi jo hun er fin. Er mer det å hoppe opp som er Amiga sitt problem da beina aldri fulgte helt med.

En annen ting å tenk på er at mange (og ja mange!) hunder elsker å bite Amiga over ryggen, eller labbe til hardt. De fleste har jo fornuftige eiere og stopper adferdten men jeg er veldig på pass når hun leker med nye hunder eller labbette hunder at å slå er ikke lov.

Det er ikke sånn at man går rundt og tenker på dette døgnet rundt men det er ganske naturlig. Inn i bilen har Amiga ikke en nubbesjangs å komme uansett, så vi løfter hun inn og pleier som regel å løfte hun ut. I andre lave biler hopper hun opp med fronten og venter på at noen hjelper henne med resten.

I perioder Amiga har vondt i hoftene bærer vi hun ned og opp trapper.

Skrevet

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Noe sånt ja:) Men anbefaler alikevel å ikke la små valper fly for mye ned trapper (opp er greit) men det gjelder vel i grunn alle raser.

Mine går i trapper, og hopper ned fra hva de vil.(ene kan feks finne på å hoppe over gjerde på 1.20 - og da må hun jo ned på andre siden..) Det blir uansett en minimal belastning i forhold til hva de blir utsatt for i løpet av en jaktdag i tøfft terreng. Med det sagt ER det stor forskjell på forekomsten av forkalkninger/prolaps hos utstillings/selskapsavlede dachser kontra jakthunder - så for min del bekymrer jeg meg ikke mye for ryggproblemer :huh:

Skrevet

Mor sin dachs har aldri blitt pakket inn med bobleplast. Hun har alltid vært en sterk og standhaftig frøken. Gått ned trapper, hoppet ned fra sofaen selv, osv. Nå er det slik at hun er den eneste hunden fra et kull med fem? seks? valper som IKKE fikk ryggprolaps. Dette var en tjuvparring, så her var det ikke så lett å kontrollere hvilke sykdommer som var i slektsleddenet til far. Mor var registrert og hadde hatt kull før.

Nå har hun fått noe ryggproblemer, det er fordi hun ble løpt ned av en annen hund. Hun fikk midlertidige lammelser i ryggen, pluss at hun har en eller annen form for brokk, som blir operert vekk i ila neste uke. Ryggen hennes blir bedre og bedre og hun kan gå på bakbeina. Veterinærer følger med på henne titt og ofte for å se om hun kan komme seg nok til å kunne leve et hundeliv.

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Skrevet

Jeg har ikke tatt spesielt hensyn med mine to dachser. Micro på 10 år har aldri hatt noen problemer med å hoppe opp eller ned i fra sofa. Tørr ikke gå i trapper inne, så der begrenser han seg selv. Lily er bare 10 måneder, og hun får også styre seg selv. Har selvfølgelig vært litt forsiktig med å la dem gå mye i trapper når de var valper. Opp fikk de gå så mye de ville, mens ned begrenset jeg det. De har hele tiden fått jevn mosjon og fått løpe løs i ulendt terreng. Tror dette er det viktigste for å styrke ryggen. Det er også viktig å holde de slanke. Dersom hundene har veldig mange forkalninger i ryggen, så har jeg hørt at det ikke er så mye å gjøre for å unngå prolaps, men for de hundene som ikke har sterke forkalninger så virker det forebyggende å la dem gå i trapper.

Skrevet

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Men da stemmer det jo riktig bra at ryggene hangler på mange av dem. Ikke overflod av dem som er bra mentalt, nemlig :innocent: Dette ble OT - men selskaps/eksteriøroppdretterene har jevnt over en større jobb å gjøre med gemytt enn med helse...

Skrevet

Vi bar henne ned trappene/sofaen frem til hun var 5-6mnd (ikke hver eneste gang)ellers har hun fått styre det selv. Men jeg passer på at hun ikke hopper fra for store høyder ute. Da hun har det med å bare hive seg utfor uten å tenke på hvor langt det er ned :P

En god regel jeg har hørt er at de kan få hoppe ned fra høyder de har klart å hoppe opp til. Men vet ikke helt om det ligger noe bak det :P

Blir spennende når hun skal ryggrøntges i mai :)

Skrevet

Når jeg hadde skye terriere sa alle de jeg snakket med at det ikke var noen problemer med rygglengden deres. Og det opplevde aldri jeg heller - greide de å hoppe opp i sengen, så greide de å hoppe ned.

Inn og ut av biler på samme måten.

Nå hadde jeg ikke latt noen valp løpe sånn desperat opp og ned trapper for å mosjonere seg, liksom... Men nei, hvis det ikke er noe problem for hunden så lager ikke JEG det til et problem i alle fall.

Susanne

Skrevet

Det er definitivt ikke noe problem for denne hunden, så da har jeg nok tenkt litt feil, at det var bedre å forebygge litt ekstra, selv om det ikke er noen tegn på at noe er galt. Det er jo bra :-) Takker for svar! (forøvrig er det i mine øyne, som ikke kan noe om dachs, et nydelig eksemplar, og herlig inni hodet og :D ).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...