Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med lang rygg og trapper/hopping ned fra ting


Recommended Posts

Jeg lurer på om dere med dachser/hunder med lang rygg tar forhåndsregler når det kommer til trapper og hopping ned fra ting? Om dere bor noen etasjer opp, bærer dere hunden ned? Bør man gjøre det (selv om hunden er helt frisk) for å forebygge, eller spiller det ingen rolle hos en voksen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er jo veldig utsatt for prolapser, det er ikke uten grunn at klubben har et rtgprosjekt på gang nå.

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fant jeg ikke igjen det jeg leste om corgi og rygg men kan jo formidle hva jeg fikk beskjed om når jeg kjøpte Amiga.

Corgien må læres å gå i trapp fordi de har så lang rygg at det blir kronglette og de klarer ikke helt stable ting. Man burde også være forsiktig med å hoppe ut av høye biler ol.

Første kvelden fant Amiga trappa hos oss og fløy i full fart opp, DET var gøy. men hun forstod ikke hvordan hun kom seg ned så vi bar henne ned til siste trinnet og viste hun hvordan hun hoppet ned det. Sånn holdt vi vel på en stund (måtte sperre av trappa for hun elsket å løpe opp og stå å hyle der :P ) før hun klarte flere og flere trinn nedover.

Hun har alltid vært gal og tatt mega pladasker ut av bilen ol. Vi har en veldig høy bil og det var liksom ikke helt anbefalt da. Men jeg pleier å få tak i hu halvveis i svevet og støtter hun ned til bakken. Vi pleier fortsatt å løfte hun ut og inn den dag i dag, står vi så det ikke er så himla høyt får hun hoppe ut selv. Hun hopper også av sofaer, senger osv. Det er jo fronten som tar denne støyten og forran vet vi jo hun er fin. Er mer det å hoppe opp som er Amiga sitt problem da beina aldri fulgte helt med.

En annen ting å tenk på er at mange (og ja mange!) hunder elsker å bite Amiga over ryggen, eller labbe til hardt. De fleste har jo fornuftige eiere og stopper adferdten men jeg er veldig på pass når hun leker med nye hunder eller labbette hunder at å slå er ikke lov.

Det er ikke sånn at man går rundt og tenker på dette døgnet rundt men det er ganske naturlig. Inn i bilen har Amiga ikke en nubbesjangs å komme uansett, så vi løfter hun inn og pleier som regel å løfte hun ut. I andre lave biler hopper hun opp med fronten og venter på at noen hjelper henne med resten.

I perioder Amiga har vondt i hoftene bærer vi hun ned og opp trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Noe sånt ja:) Men anbefaler alikevel å ikke la små valper fly for mye ned trapper (opp er greit) men det gjelder vel i grunn alle raser.

Mine går i trapper, og hopper ned fra hva de vil.(ene kan feks finne på å hoppe over gjerde på 1.20 - og da må hun jo ned på andre siden..) Det blir uansett en minimal belastning i forhold til hva de blir utsatt for i løpet av en jaktdag i tøfft terreng. Med det sagt ER det stor forskjell på forekomsten av forkalkninger/prolaps hos utstillings/selskapsavlede dachser kontra jakthunder - så for min del bekymrer jeg meg ikke mye for ryggproblemer :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor sin dachs har aldri blitt pakket inn med bobleplast. Hun har alltid vært en sterk og standhaftig frøken. Gått ned trapper, hoppet ned fra sofaen selv, osv. Nå er det slik at hun er den eneste hunden fra et kull med fem? seks? valper som IKKE fikk ryggprolaps. Dette var en tjuvparring, så her var det ikke så lett å kontrollere hvilke sykdommer som var i slektsleddenet til far. Mor var registrert og hadde hatt kull før.

Nå har hun fått noe ryggproblemer, det er fordi hun ble løpt ned av en annen hund. Hun fikk midlertidige lammelser i ryggen, pluss at hun har en eller annen form for brokk, som blir operert vekk i ila neste uke. Ryggen hennes blir bedre og bedre og hun kan gå på bakbeina. Veterinærer følger med på henne titt og ofte for å se om hun kan komme seg nok til å kunne leve et hundeliv.

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tatt spesielt hensyn med mine to dachser. Micro på 10 år har aldri hatt noen problemer med å hoppe opp eller ned i fra sofa. Tørr ikke gå i trapper inne, så der begrenser han seg selv. Lily er bare 10 måneder, og hun får også styre seg selv. Har selvfølgelig vært litt forsiktig med å la dem gå mye i trapper når de var valper. Opp fikk de gå så mye de ville, mens ned begrenset jeg det. De har hele tiden fått jevn mosjon og fått løpe løs i ulendt terreng. Tror dette er det viktigste for å styrke ryggen. Det er også viktig å holde de slanke. Dersom hundene har veldig mange forkalninger i ryggen, så har jeg hørt at det ikke er så mye å gjøre for å unngå prolaps, men for de hundene som ikke har sterke forkalninger så virker det forebyggende å la dem gå i trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Men da stemmer det jo riktig bra at ryggene hangler på mange av dem. Ikke overflod av dem som er bra mentalt, nemlig :innocent: Dette ble OT - men selskaps/eksteriøroppdretterene har jevnt over en større jobb å gjøre med gemytt enn med helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bar henne ned trappene/sofaen frem til hun var 5-6mnd (ikke hver eneste gang)ellers har hun fått styre det selv. Men jeg passer på at hun ikke hopper fra for store høyder ute. Da hun har det med å bare hive seg utfor uten å tenke på hvor langt det er ned :P

En god regel jeg har hørt er at de kan få hoppe ned fra høyder de har klart å hoppe opp til. Men vet ikke helt om det ligger noe bak det :P

Blir spennende når hun skal ryggrøntges i mai :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde skye terriere sa alle de jeg snakket med at det ikke var noen problemer med rygglengden deres. Og det opplevde aldri jeg heller - greide de å hoppe opp i sengen, så greide de å hoppe ned.

Inn og ut av biler på samme måten.

Nå hadde jeg ikke latt noen valp løpe sånn desperat opp og ned trapper for å mosjonere seg, liksom... Men nei, hvis det ikke er noe problem for hunden så lager ikke JEG det til et problem i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er definitivt ikke noe problem for denne hunden, så da har jeg nok tenkt litt feil, at det var bedre å forebygge litt ekstra, selv om det ikke er noen tegn på at noe er galt. Det er jo bra :-) Takker for svar! (forøvrig er det i mine øyne, som ikke kan noe om dachs, et nydelig eksemplar, og herlig inni hodet og :D ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...