Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med lang rygg og trapper/hopping ned fra ting


Recommended Posts

Jeg lurer på om dere med dachser/hunder med lang rygg tar forhåndsregler når det kommer til trapper og hopping ned fra ting? Om dere bor noen etasjer opp, bærer dere hunden ned? Bør man gjøre det (selv om hunden er helt frisk) for å forebygge, eller spiller det ingen rolle hos en voksen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er jo veldig utsatt for prolapser, det er ikke uten grunn at klubben har et rtgprosjekt på gang nå.

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fant jeg ikke igjen det jeg leste om corgi og rygg men kan jo formidle hva jeg fikk beskjed om når jeg kjøpte Amiga.

Corgien må læres å gå i trapp fordi de har så lang rygg at det blir kronglette og de klarer ikke helt stable ting. Man burde også være forsiktig med å hoppe ut av høye biler ol.

Første kvelden fant Amiga trappa hos oss og fløy i full fart opp, DET var gøy. men hun forstod ikke hvordan hun kom seg ned så vi bar henne ned til siste trinnet og viste hun hvordan hun hoppet ned det. Sånn holdt vi vel på en stund (måtte sperre av trappa for hun elsket å løpe opp og stå å hyle der :P ) før hun klarte flere og flere trinn nedover.

Hun har alltid vært gal og tatt mega pladasker ut av bilen ol. Vi har en veldig høy bil og det var liksom ikke helt anbefalt da. Men jeg pleier å få tak i hu halvveis i svevet og støtter hun ned til bakken. Vi pleier fortsatt å løfte hun ut og inn den dag i dag, står vi så det ikke er så himla høyt får hun hoppe ut selv. Hun hopper også av sofaer, senger osv. Det er jo fronten som tar denne støyten og forran vet vi jo hun er fin. Er mer det å hoppe opp som er Amiga sitt problem da beina aldri fulgte helt med.

En annen ting å tenk på er at mange (og ja mange!) hunder elsker å bite Amiga over ryggen, eller labbe til hardt. De fleste har jo fornuftige eiere og stopper adferdten men jeg er veldig på pass når hun leker med nye hunder eller labbette hunder at å slå er ikke lov.

Det er ikke sånn at man går rundt og tenker på dette døgnet rundt men det er ganske naturlig. Inn i bilen har Amiga ikke en nubbesjangs å komme uansett, så vi løfter hun inn og pleier som regel å løfte hun ut. I andre lave biler hopper hun opp med fronten og venter på at noen hjelper henne med resten.

I perioder Amiga har vondt i hoftene bærer vi hun ned og opp trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Noe sånt ja:) Men anbefaler alikevel å ikke la små valper fly for mye ned trapper (opp er greit) men det gjelder vel i grunn alle raser.

Mine går i trapper, og hopper ned fra hva de vil.(ene kan feks finne på å hoppe over gjerde på 1.20 - og da må hun jo ned på andre siden..) Det blir uansett en minimal belastning i forhold til hva de blir utsatt for i løpet av en jaktdag i tøfft terreng. Med det sagt ER det stor forskjell på forekomsten av forkalkninger/prolaps hos utstillings/selskapsavlede dachser kontra jakthunder - så for min del bekymrer jeg meg ikke mye for ryggproblemer :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor sin dachs har aldri blitt pakket inn med bobleplast. Hun har alltid vært en sterk og standhaftig frøken. Gått ned trapper, hoppet ned fra sofaen selv, osv. Nå er det slik at hun er den eneste hunden fra et kull med fem? seks? valper som IKKE fikk ryggprolaps. Dette var en tjuvparring, så her var det ikke så lett å kontrollere hvilke sykdommer som var i slektsleddenet til far. Mor var registrert og hadde hatt kull før.

Nå har hun fått noe ryggproblemer, det er fordi hun ble løpt ned av en annen hund. Hun fikk midlertidige lammelser i ryggen, pluss at hun har en eller annen form for brokk, som blir operert vekk i ila neste uke. Ryggen hennes blir bedre og bedre og hun kan gå på bakbeina. Veterinærer følger med på henne titt og ofte for å se om hun kan komme seg nok til å kunne leve et hundeliv.

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tatt spesielt hensyn med mine to dachser. Micro på 10 år har aldri hatt noen problemer med å hoppe opp eller ned i fra sofa. Tørr ikke gå i trapper inne, så der begrenser han seg selv. Lily er bare 10 måneder, og hun får også styre seg selv. Har selvfølgelig vært litt forsiktig med å la dem gå mye i trapper når de var valper. Opp fikk de gå så mye de ville, mens ned begrenset jeg det. De har hele tiden fått jevn mosjon og fått løpe løs i ulendt terreng. Tror dette er det viktigste for å styrke ryggen. Det er også viktig å holde de slanke. Dersom hundene har veldig mange forkalninger i ryggen, så har jeg hørt at det ikke er så mye å gjøre for å unngå prolaps, men for de hundene som ikke har sterke forkalninger så virker det forebyggende å la dem gå i trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Men da stemmer det jo riktig bra at ryggene hangler på mange av dem. Ikke overflod av dem som er bra mentalt, nemlig :innocent: Dette ble OT - men selskaps/eksteriøroppdretterene har jevnt over en større jobb å gjøre med gemytt enn med helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bar henne ned trappene/sofaen frem til hun var 5-6mnd (ikke hver eneste gang)ellers har hun fått styre det selv. Men jeg passer på at hun ikke hopper fra for store høyder ute. Da hun har det med å bare hive seg utfor uten å tenke på hvor langt det er ned :P

En god regel jeg har hørt er at de kan få hoppe ned fra høyder de har klart å hoppe opp til. Men vet ikke helt om det ligger noe bak det :P

Blir spennende når hun skal ryggrøntges i mai :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde skye terriere sa alle de jeg snakket med at det ikke var noen problemer med rygglengden deres. Og det opplevde aldri jeg heller - greide de å hoppe opp i sengen, så greide de å hoppe ned.

Inn og ut av biler på samme måten.

Nå hadde jeg ikke latt noen valp løpe sånn desperat opp og ned trapper for å mosjonere seg, liksom... Men nei, hvis det ikke er noe problem for hunden så lager ikke JEG det til et problem i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er definitivt ikke noe problem for denne hunden, så da har jeg nok tenkt litt feil, at det var bedre å forebygge litt ekstra, selv om det ikke er noen tegn på at noe er galt. Det er jo bra :-) Takker for svar! (forøvrig er det i mine øyne, som ikke kan noe om dachs, et nydelig eksemplar, og herlig inni hodet og :D ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...