Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om dere med dachser/hunder med lang rygg tar forhåndsregler når det kommer til trapper og hopping ned fra ting? Om dere bor noen etasjer opp, bærer dere hunden ned? Bør man gjøre det (selv om hunden er helt frisk) for å forebygge, eller spiller det ingen rolle hos en voksen hund?

Skrevet

Dachs er jo veldig utsatt for prolapser, det er ikke uten grunn at klubben har et rtgprosjekt på gang nå.

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Skrevet

Nå fant jeg ikke igjen det jeg leste om corgi og rygg men kan jo formidle hva jeg fikk beskjed om når jeg kjøpte Amiga.

Corgien må læres å gå i trapp fordi de har så lang rygg at det blir kronglette og de klarer ikke helt stable ting. Man burde også være forsiktig med å hoppe ut av høye biler ol.

Første kvelden fant Amiga trappa hos oss og fløy i full fart opp, DET var gøy. men hun forstod ikke hvordan hun kom seg ned så vi bar henne ned til siste trinnet og viste hun hvordan hun hoppet ned det. Sånn holdt vi vel på en stund (måtte sperre av trappa for hun elsket å løpe opp og stå å hyle der :P ) før hun klarte flere og flere trinn nedover.

Hun har alltid vært gal og tatt mega pladasker ut av bilen ol. Vi har en veldig høy bil og det var liksom ikke helt anbefalt da. Men jeg pleier å få tak i hu halvveis i svevet og støtter hun ned til bakken. Vi pleier fortsatt å løfte hun ut og inn den dag i dag, står vi så det ikke er så himla høyt får hun hoppe ut selv. Hun hopper også av sofaer, senger osv. Det er jo fronten som tar denne støyten og forran vet vi jo hun er fin. Er mer det å hoppe opp som er Amiga sitt problem da beina aldri fulgte helt med.

En annen ting å tenk på er at mange (og ja mange!) hunder elsker å bite Amiga over ryggen, eller labbe til hardt. De fleste har jo fornuftige eiere og stopper adferdten men jeg er veldig på pass når hun leker med nye hunder eller labbette hunder at å slå er ikke lov.

Det er ikke sånn at man går rundt og tenker på dette døgnet rundt men det er ganske naturlig. Inn i bilen har Amiga ikke en nubbesjangs å komme uansett, så vi løfter hun inn og pleier som regel å løfte hun ut. I andre lave biler hopper hun opp med fronten og venter på at noen hjelper henne med resten.

I perioder Amiga har vondt i hoftene bærer vi hun ned og opp trapper.

Skrevet

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Noe sånt ja:) Men anbefaler alikevel å ikke la små valper fly for mye ned trapper (opp er greit) men det gjelder vel i grunn alle raser.

Mine går i trapper, og hopper ned fra hva de vil.(ene kan feks finne på å hoppe over gjerde på 1.20 - og da må hun jo ned på andre siden..) Det blir uansett en minimal belastning i forhold til hva de blir utsatt for i løpet av en jaktdag i tøfft terreng. Med det sagt ER det stor forskjell på forekomsten av forkalkninger/prolaps hos utstillings/selskapsavlede dachser kontra jakthunder - så for min del bekymrer jeg meg ikke mye for ryggproblemer :huh:

Skrevet

Mor sin dachs har aldri blitt pakket inn med bobleplast. Hun har alltid vært en sterk og standhaftig frøken. Gått ned trapper, hoppet ned fra sofaen selv, osv. Nå er det slik at hun er den eneste hunden fra et kull med fem? seks? valper som IKKE fikk ryggprolaps. Dette var en tjuvparring, så her var det ikke så lett å kontrollere hvilke sykdommer som var i slektsleddenet til far. Mor var registrert og hadde hatt kull før.

Nå har hun fått noe ryggproblemer, det er fordi hun ble løpt ned av en annen hund. Hun fikk midlertidige lammelser i ryggen, pluss at hun har en eller annen form for brokk, som blir operert vekk i ila neste uke. Ryggen hennes blir bedre og bedre og hun kan gå på bakbeina. Veterinærer følger med på henne titt og ofte for å se om hun kan komme seg nok til å kunne leve et hundeliv.

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Skrevet

Jeg har ikke tatt spesielt hensyn med mine to dachser. Micro på 10 år har aldri hatt noen problemer med å hoppe opp eller ned i fra sofa. Tørr ikke gå i trapper inne, så der begrenser han seg selv. Lily er bare 10 måneder, og hun får også styre seg selv. Har selvfølgelig vært litt forsiktig med å la dem gå mye i trapper når de var valper. Opp fikk de gå så mye de ville, mens ned begrenset jeg det. De har hele tiden fått jevn mosjon og fått løpe løs i ulendt terreng. Tror dette er det viktigste for å styrke ryggen. Det er også viktig å holde de slanke. Dersom hundene har veldig mange forkalninger i ryggen, så har jeg hørt at det ikke er så mye å gjøre for å unngå prolaps, men for de hundene som ikke har sterke forkalninger så virker det forebyggende å la dem gå i trapper.

Skrevet

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Men da stemmer det jo riktig bra at ryggene hangler på mange av dem. Ikke overflod av dem som er bra mentalt, nemlig :innocent: Dette ble OT - men selskaps/eksteriøroppdretterene har jevnt over en større jobb å gjøre med gemytt enn med helse...

Skrevet

Vi bar henne ned trappene/sofaen frem til hun var 5-6mnd (ikke hver eneste gang)ellers har hun fått styre det selv. Men jeg passer på at hun ikke hopper fra for store høyder ute. Da hun har det med å bare hive seg utfor uten å tenke på hvor langt det er ned :P

En god regel jeg har hørt er at de kan få hoppe ned fra høyder de har klart å hoppe opp til. Men vet ikke helt om det ligger noe bak det :P

Blir spennende når hun skal ryggrøntges i mai :)

Skrevet

Når jeg hadde skye terriere sa alle de jeg snakket med at det ikke var noen problemer med rygglengden deres. Og det opplevde aldri jeg heller - greide de å hoppe opp i sengen, så greide de å hoppe ned.

Inn og ut av biler på samme måten.

Nå hadde jeg ikke latt noen valp løpe sånn desperat opp og ned trapper for å mosjonere seg, liksom... Men nei, hvis det ikke er noe problem for hunden så lager ikke JEG det til et problem i alle fall.

Susanne

Skrevet

Det er definitivt ikke noe problem for denne hunden, så da har jeg nok tenkt litt feil, at det var bedre å forebygge litt ekstra, selv om det ikke er noen tegn på at noe er galt. Det er jo bra :-) Takker for svar! (forøvrig er det i mine øyne, som ikke kan noe om dachs, et nydelig eksemplar, og herlig inni hodet og :D ).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...