Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med lang rygg og trapper/hopping ned fra ting


Recommended Posts

Jeg lurer på om dere med dachser/hunder med lang rygg tar forhåndsregler når det kommer til trapper og hopping ned fra ting? Om dere bor noen etasjer opp, bærer dere hunden ned? Bør man gjøre det (selv om hunden er helt frisk) for å forebygge, eller spiller det ingen rolle hos en voksen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er jo veldig utsatt for prolapser, det er ikke uten grunn at klubben har et rtgprosjekt på gang nå.

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fant jeg ikke igjen det jeg leste om corgi og rygg men kan jo formidle hva jeg fikk beskjed om når jeg kjøpte Amiga.

Corgien må læres å gå i trapp fordi de har så lang rygg at det blir kronglette og de klarer ikke helt stable ting. Man burde også være forsiktig med å hoppe ut av høye biler ol.

Første kvelden fant Amiga trappa hos oss og fløy i full fart opp, DET var gøy. men hun forstod ikke hvordan hun kom seg ned så vi bar henne ned til siste trinnet og viste hun hvordan hun hoppet ned det. Sånn holdt vi vel på en stund (måtte sperre av trappa for hun elsket å løpe opp og stå å hyle der :P ) før hun klarte flere og flere trinn nedover.

Hun har alltid vært gal og tatt mega pladasker ut av bilen ol. Vi har en veldig høy bil og det var liksom ikke helt anbefalt da. Men jeg pleier å få tak i hu halvveis i svevet og støtter hun ned til bakken. Vi pleier fortsatt å løfte hun ut og inn den dag i dag, står vi så det ikke er så himla høyt får hun hoppe ut selv. Hun hopper også av sofaer, senger osv. Det er jo fronten som tar denne støyten og forran vet vi jo hun er fin. Er mer det å hoppe opp som er Amiga sitt problem da beina aldri fulgte helt med.

En annen ting å tenk på er at mange (og ja mange!) hunder elsker å bite Amiga over ryggen, eller labbe til hardt. De fleste har jo fornuftige eiere og stopper adferdten men jeg er veldig på pass når hun leker med nye hunder eller labbette hunder at å slå er ikke lov.

Det er ikke sånn at man går rundt og tenker på dette døgnet rundt men det er ganske naturlig. Inn i bilen har Amiga ikke en nubbesjangs å komme uansett, så vi løfter hun inn og pleier som regel å løfte hun ut. I andre lave biler hopper hun opp med fronten og venter på at noen hjelper henne med resten.

I perioder Amiga har vondt i hoftene bærer vi hun ned og opp trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg IKKE båret/forebygget noe ved bæring osv, hverken på valp eller voksen. Normal forsiktighet på valp (uansett rase) er greitt nok. Jeg vil heller "provosere" fram latente ting enn å pakke inn i bomull og satse på at hunden min er "frisk".

Noe sånt ja:) Men anbefaler alikevel å ikke la små valper fly for mye ned trapper (opp er greit) men det gjelder vel i grunn alle raser.

Mine går i trapper, og hopper ned fra hva de vil.(ene kan feks finne på å hoppe over gjerde på 1.20 - og da må hun jo ned på andre siden..) Det blir uansett en minimal belastning i forhold til hva de blir utsatt for i løpet av en jaktdag i tøfft terreng. Med det sagt ER det stor forskjell på forekomsten av forkalkninger/prolaps hos utstillings/selskapsavlede dachser kontra jakthunder - så for min del bekymrer jeg meg ikke mye for ryggproblemer :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor sin dachs har aldri blitt pakket inn med bobleplast. Hun har alltid vært en sterk og standhaftig frøken. Gått ned trapper, hoppet ned fra sofaen selv, osv. Nå er det slik at hun er den eneste hunden fra et kull med fem? seks? valper som IKKE fikk ryggprolaps. Dette var en tjuvparring, så her var det ikke så lett å kontrollere hvilke sykdommer som var i slektsleddenet til far. Mor var registrert og hadde hatt kull før.

Nå har hun fått noe ryggproblemer, det er fordi hun ble løpt ned av en annen hund. Hun fikk midlertidige lammelser i ryggen, pluss at hun har en eller annen form for brokk, som blir operert vekk i ila neste uke. Ryggen hennes blir bedre og bedre og hun kan gå på bakbeina. Veterinærer følger med på henne titt og ofte for å se om hun kan komme seg nok til å kunne leve et hundeliv.

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tatt spesielt hensyn med mine to dachser. Micro på 10 år har aldri hatt noen problemer med å hoppe opp eller ned i fra sofa. Tørr ikke gå i trapper inne, så der begrenser han seg selv. Lily er bare 10 måneder, og hun får også styre seg selv. Har selvfølgelig vært litt forsiktig med å la dem gå mye i trapper når de var valper. Opp fikk de gå så mye de ville, mens ned begrenset jeg det. De har hele tiden fått jevn mosjon og fått løpe løs i ulendt terreng. Tror dette er det viktigste for å styrke ryggen. Det er også viktig å holde de slanke. Dersom hundene har veldig mange forkalninger i ryggen, så har jeg hørt at det ikke er så mye å gjøre for å unngå prolaps, men for de hundene som ikke har sterke forkalninger så virker det forebyggende å la dem gå i trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kjenner jeg at jeg blir skuffet over avlen. Dachser er svært populære, både som familiehunder og som brukshunder.

Personlig er jeg skuffet fordi jeg mener en dach skal være like tøff fysisk som den er psykisk. Det er jo en brukshund!. Skal de ikke tåle å bli brukt? Jeg tror dachsoppdrettere har noe jobb forran seg, ikke ment å være arrogant...

Til dette har hun vært en liten maskin av en hund, sterk, standhaftig og egenrådig!

Men da stemmer det jo riktig bra at ryggene hangler på mange av dem. Ikke overflod av dem som er bra mentalt, nemlig :innocent: Dette ble OT - men selskaps/eksteriøroppdretterene har jevnt over en større jobb å gjøre med gemytt enn med helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bar henne ned trappene/sofaen frem til hun var 5-6mnd (ikke hver eneste gang)ellers har hun fått styre det selv. Men jeg passer på at hun ikke hopper fra for store høyder ute. Da hun har det med å bare hive seg utfor uten å tenke på hvor langt det er ned :P

En god regel jeg har hørt er at de kan få hoppe ned fra høyder de har klart å hoppe opp til. Men vet ikke helt om det ligger noe bak det :P

Blir spennende når hun skal ryggrøntges i mai :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde skye terriere sa alle de jeg snakket med at det ikke var noen problemer med rygglengden deres. Og det opplevde aldri jeg heller - greide de å hoppe opp i sengen, så greide de å hoppe ned.

Inn og ut av biler på samme måten.

Nå hadde jeg ikke latt noen valp løpe sånn desperat opp og ned trapper for å mosjonere seg, liksom... Men nei, hvis det ikke er noe problem for hunden så lager ikke JEG det til et problem i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er definitivt ikke noe problem for denne hunden, så da har jeg nok tenkt litt feil, at det var bedre å forebygge litt ekstra, selv om det ikke er noen tegn på at noe er galt. Det er jo bra :-) Takker for svar! (forøvrig er det i mine øyne, som ikke kan noe om dachs, et nydelig eksemplar, og herlig inni hodet og :D ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...