Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullete hund


ElliTacita
 Share

Recommended Posts

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, så håpe dere kanskje har noen tips.

Tipsa vår som nettopp ble 4 år har plutselig blitt en helt annen hund.

Innendørs er hun som før, problemet er ute.

Før har hun vært vilter, men har trekt lite, har ropt KUN når vi har sett kjentfolk/kjente hunder, men vært lydig og enkel å ha med å gjøre, å hatt god kontakt oss mellom.

Nå er det stort sett likt, når det ikke er andre hunder i nærheten, og hun ikke kjenner lukt fra andre hunder! Lukter hun spor etter andre hunder "forsvinner" hun i sin egen verden, hører ikke oss og bare drar. SER vi en annen hund er helvette løs. Hun finnes ikke agressiv, heldigvis. Men hun står i båndet og henger seg. Spøler og kaver for å kommer nærmere den andre hunden. Ofte når vi går har vi med oss datra vår på 3 år, og hunden bare durer henne ned, noe som ALDRI har skjedd før.

Ser hun hunden på avstand, og ikke kommer nærmere, begynner ropingen. Det er gauling og hyling, ikke bjeff. Og det er høyt! Hun gir seg ikke før hunden har forsvunnet ut av synet.

Første dagene sjønte jeg ikke noe, men så fortalte naboen at hunden hans nettopp hadde fått løpetid.

Det aner meg at det er hormoner, men jeg har aldri vært borti noe så ille før.

Hva tenker dere når dere leser dette, erdet noe jeg kan har oversett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt den samme opplevelsen som deg med din hund, tispa mi var en 6år gammel omplasseringshund som forandra seg etter et år hos meg, løsninga for oss var rett og slett og begynnne med lydighetstreninga på nytt. helt fra begynnelsen av. Litt frustrerende ja men det gikk mye raskere og lære gang nr to. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale deg å snu og gå andre veien når hun oppfører seg sånn i forhold til andre hunder. Hun girer seg opp på de andre hundene, og "belønningen" hennes er å få komme nærmere/hilse på den andre hunden. Ikke la hun hilse på andre hunder når hun er inne i en "blokkert" tilstand. Hun skal være rolig, og så kan hun få hilse på! Dette er trening som krever mye tid, og ikke minst tålmodighet. Og jeg kan på ingen måte garantere at dette fungerer på alle hunder, men de fleste blir rimlig overrasket når man plutselig går en annen vei.... :-) Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...