Gå til innhold
Hundesonen.no

Læreren som mistet jobben pga. Utøya-vits


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Herregud, jeg trodde du mente at det var en haug av tullinger der ute som bare ventet på en anledning til å smelle bomber og plaffe ned uskyldige barn :huh:

Det kan virke som det er andre her som tror det og at disse må skjermes fra fjøsboka.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 198
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv" Arnulf Øverland

Utøyatragedien er VELDIG nært ennå. Og ekstremt sårt for så å si alle. Det finnes ingen sammenligning her.

Synes man at barn og ungdommer som blir jaktet ned og skutt er noe å spøke med på nettet så har man virkelig ikke gangsyn... Da mangler man noen grunnleggende etiske verdier, slike folk bør ikke under

Enkelte uttaleser og meninger hører ikke hjemme i det offentlige rom. Slikt følger med jobben man har, også læreryrke.

Om jeg hadde gjort visse yttringer i det offentlige rom som ikke hører til i mitt yrke, men som andre annser som "normalt" så hadde jeg faktisk mistet jobben min.

Man vet hva som følger med det yrke man har. Og en lærer burde vite at det kommer sterke reaksjoner når det kommer til det han har uttalt her. Han burde også vite at det vil komme reaksjoner på en slik yttring som er så nært og omtaler mord av barn, når man jobber med barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som det er andre her som tror det og at disse må skjermes fra fjøsboka.

Nei, men vi er mange som ikke syns 22 juli er noe å spøke med og at informasjonen barna får om hva som hendte, skal gis på en måte som er til å bære for dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her synes jeg du er litt vel urimelig. Ytringsfriheten er utrolig viktig i Norge. Det at noen har behov for å diskutere noe som kan oppfattes som et brudd på den synes jeg er helt forståelig og kanskje til og med nødvendig. Det å påstå at dette påvirker KS sine egenskaper som foreldre er vel et litt "low blow"? Hvis du har så mye følelser at du ikke klarer å diskutere det på en saklig måte, så kan du vel heller la være å si noe?

Det blir jo en litt uklar grense i samfunnet. Hvor mye kan man godta av en person som jobber med andre (særlig unge) mennesker. Jeg har mye følelser knyttet til utsagnet, men jeg har allikevel ikke problemer med å holde på min livsfilosofi om at ytringsfriheten skal beskyttes.

Kvifor er denne ytringsfridomen så forbanna "viktig i Noreg" at vi berre skal nikke og smile til alt som blir sagt? Eg spør heilt seriøst, for eg kan ikkje forstå det.

Og så lurer eg på, kva paragraf i norske lover er det som gir ubetinga rett til å seie kva som helst, utan ansvar for noko følgjer? Eg kan tvertimot vise til fleire lover og paragrafar som avgrensar kva ein kan seie, t.d. blasfemiparagrafen og lov om trugsmål.

Eg trur det er ein del som har misforstått tydinga av ordet "ytringsfridom". Det er stor forskjell på ytringsfridom og ytringsrett. La oss samanlikne det med det banale utsegnet "det er ingen menneskerett å køyre bil". I Noreg har alle fridom til å ta sertifikat og køyre bil. Det betyr ikkje at vi har ein uavgrensa rett til å køyre bil i einkvar situasjon. Det er ein fridom underlagt diverse reglar. Det same må jo sjølvsagt gjelde ytringsfridomen.

Eg har sagt det før i denne tråden, men det er visst naudsynt å seie det igjen. Ytringsfridomen slik ein del brukar han i dag, er feil! Eg blir forbanna når folk kjem med ytringar som støtter eller oppfordrar til ulovlege handlingar, for så å gøyme seg bak eit misbruk av ordet ytringsfridom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lærer, og jeg kjenner jeg ville hatt veldig store problemer med å forholde meg profesjonelt til en person som ytrer slike meninger som denne karen har gjort. Det var veldig stort fokus ved skolestarten i fjor på denne tragedien her, og jeg antar det var det på de fleste skolene rundt om i Norge - det var et visst pålegg om det fra høyere hold liksom. Jeg får helt vondt inni meg med tanke på at denne fyren som er en av ABB's meningsfeller skulle ta vare på barn som kanskje hadde pårørende der, kjente noen der eller lignende. Slike personer har ikke skolen i Norge bruk for rett og slett.

Barn og unge er utrolig vare for påvirkning, og unge menn i skolen er personer spesielt guttene ser opp til. Selv på ungdomsskolen er det noen av de mannlige lærerne som har litt "heltestatus". Man kan prøve så godt man kan å ikke la slike meninger skinne igjennom, men det klarer man ikke 100%. Ikke hvis det er noe man tror sterkt på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må igjen takke, deg, 2ne for oppklarende innlegg.

For Skrotum, det er ikke sånn at jeg TROR du en direkte dårlig forelder, men for meg virker det som om din livsfilosofi går foran det meste. Og :)Kine, don't. Hvis du tenker deg om et par ganger så tror jeg du egentlig forstår hva jeg vil frem til. Empati definerer den evnen man har til å sette seg inn i andres situasjon, og når jeg leser Skrotums argumenter så leser jeg innleggene til en person som ikke klarer å forstå de pårørende og etterlattes reaksjoner, så faller det seg for MEG som empatiløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvifor er denne ytringsfridomen så forbanna "viktig i Noreg" at vi berre skal nikke og smile til alt som blir sagt? Eg spør heilt seriøst, for eg kan ikkje forstå det.

Og så lurer eg på, kva paragraf i norske lover er det som gir ubetinga rett til å seie kva som helst, utan ansvar for noko følgjer? Eg kan tvertimot vise til fleire lover og paragrafar som avgrensar kva ein kan seie, t.d. blasfemiparagrafen og lov om trugsmål.

Eg trur det er ein del som har misforstått tydinga av ordet "ytringsfridom". Det er stor forskjell på ytringsfridom og ytringsrett. La oss samanlikne det med det banale utsegnet "det er ingen menneskerett å køyre bil". I Noreg har alle fridom til å ta sertifikat og køyre bil. Det betyr ikkje at vi har ein uavgrensa rett til å køyre bil i einkvar situasjon. Det er ein fridom underlagt diverse reglar. Det same må jo sjølvsagt gjelde ytringsfridomen.

Eg har sagt det før i denne tråden, men det er visst naudsynt å seie det igjen. Ytringsfridomen slik ein del brukar han i dag, er feil! Eg blir forbanna når folk kjem med ytringar som støtter eller oppfordrar til ulovlege handlingar, for så å gøyme seg bak eit misbruk av ordet ytringsfridom.

Ytringsfriheten, i mine øyner, viktigste egenskap er at den gir alle en rett til å kritisere statlige organ uten at gestapo eller KGB skal banke på døra. Så har man i manges øyner, uheldige bivirkninger, av at enkeltindivider sier noe fra tid til tid som støter hvermansen.

Så hvorfor kan man ikke få i pose og sekk - altså at man kan ytre seg mot staten og kritisere regjeringen, men samtidig luke bort "idioter" som "missbruker" ytringsfriheten. Problemet her er at de to forskjellige måten å bruke ytringsfriheten på ikke klart kan skilles fra hverandre. Hvem skal eventuelt gjøre det? Skal vi ha en uavhengig tredjepart av moralske voktere som sitter og vurderer enkelttilfeller ut ifra sin egen virkelighetsoppfating? Hva skal i såfall bli straffen? Gapestokken folk som ytrer seg på tvers av gjennomsnittsnormannens meninger settes i er mer en straff nok.

Å begrense ytringsfriheten er en farlig vei å gå. Har man først fått døren på gløtt ved bruk av brekkjern så er det ikke lenge før den er vid åpen. Jeg tar heller en og annen idiot og hans meninger, enn å ikke kunne gå på Rema 1000 uten at PST kommer og henter deg med makt for å ha skrevet på bloggen sin at Stoltenberg og hans regjering er uduglige. Det er søkt og satt på spissen, ja, men det er en hverdag som en ufattelig stor andel av verdens befolkning lever med.

Og hvis man ikke har lov å komme med sånne ytringer som denne lærervikaren kom med, hvordan skal man da ha en åpen diskusjon om temaet der "begge" parter er delaktig? Vi må tørre å belyse og diskutere flere meninger enn vår egen på en saklig og direkte måte. Det beste våpenet mot ekstremister som ønsker å begrense og avgrense er åpenhet og dialog. Alternativet blir å straffe personer med sånne meninger, og gjøre martyrer av de, og det er neppe veien å gå dersom man ønsker å få ferre personer med meninger og holdninger som ikke Ola Nordmann går god for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis man ikke har lov å komme med sånne ytringer som denne lærervikaren kom med, hvordan skal man da ha en åpen diskusjon om temaet der "begge" parter er delaktig? Vi må tørre å belyse og diskutere flere meninger enn vår egen på en saklig og direkte måte. Det beste våpenet mot ekstremister som ønsker å begrense og avgrense er åpenhet og dialog. Alternativet blir å straffe personer med sånne meninger, og gjøre martyrer av de, og det er neppe veien å gå dersom man ønsker å få ferre personer med meninger og holdninger som ikke Ola Nordmann går god for.

Men kjære deg. Du skjønner at det er forskjell på å diskutere meningene til ABB og hans like, handingen hans, og det å FLEIPE med jaktsesong på ungdommer?

Jeg har null problemer med å diskutere både såkalt nasjonalisme, redsel for snikislamisering eller terrorhandlinger. Det jeg har litt problemer med, er at man fleiper med sånne hendelser. Det har ikke noe med hva man mener å gjøre, det har noe med hvordan man formidler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke lov å oppfordre til terrorhandlinger :icon_confused:

Er du sikker på det? Hvorfor ble det ikke reist sak mot personen som var ansvarlig for "trusselvideoen" mot Stoltenberg, krompen m.f? Det må jo være den mest åpenlyse saken i senere tid som går direkte på "rikets sikkerhet". Ja, personen ansvarlig for videoen ble kalt inn til avhør, men han ble ganske så kjapt sluppet fri igjen. Altså er han så langt i fra å ha gjort en ulovlig handlig at statsadvoktaten ikke en gang tar ut tilltale mot han.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære deg. Du skjønner at det er forskjell på å diskutere meningene til ABB og hans like, handingen hans, og det å FLEIPE med jaktsesong på ungdommer?

Jeg har null problemer med å diskutere både såkalt nasjonalisme, redsel for snikislamisering eller terrorhandlinger. Det jeg har litt problemer med, er at man fleiper med sånne hendelser. Det har ikke noe med hva man mener å gjøre, det har noe med hvordan man formidler det.

Selvfølgelig skjønner jeg det. Men hva vil du gjøre med individer som kommer med sånne uttalelser som denne lærervikaren kom med? Skal han i fengsel? Skal han bøtlegges? Hvem skal isåfall, ref mitt orginale innlegg, bestemme hva som er greit å ytre seg om?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jeg får helt vondt inni meg med tanke på at denne fyren som er en av ABB's meningsfeller skulle ta vare på barn som kanskje hadde pårørende der, kjente noen der eller lignende. Slike personer har ikke skolen i Norge bruk for rett og slett.

ABB's politiske meninger er ingen urett. Handlingene derimot er noe alle med ett minimum av vett tar avstand fra, greit å skille dette. Vi kan ikke ha ett samfunn hvor man må være tilhenger av SV for å kunne jobbe som lærer. Om du har ett problem å jobbe som lærer med kolleger du ikke er 100% politisk enig med så er det kanskje du som bør vurdere ett annet yrke for din utopi er ikke til å unngå. Lærere med poltiske meninger utover gjennomsnittet er noe man bare må anta at skjer på enhver skole uten at det er verdens undergang.

Å begrense ytringsfriheten er en farlig vei å gå. Har man først fått døren på gløtt ved bruk av brekkjern så er det ikke lenge før den er vid åpen. Jeg tar heller en og annen idiot og hans meninger, enn å ikke kunne gå på Rema 1000 uten at PST kommer og henter deg med makt for å ha skrevet på bloggen sin at Stoltenberg og hans regjering er uduglige. Det er søkt og satt på spissen, ja, men det er en hverdag som en ufattelig stor andel av verdens befolkning lever med.

Nettopp.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på det? Hvorfor ble det ikke reist sak mot personen som var ansvarlig for "trusselvideoen" mot Stoltenberg, krompen m.f? Det må jo være den mest åpenlyse saken i senere tid som går direkte på "rikets sikkerhet". Ja, personen ansvarlig for videoen ble kalt inn til avhør, men han ble ganske så kjapt sluppet fri igjen. Altså er han så langt i fra å ha gjort en ulovlig handlig at statsadvoktaten ikke en gang tar ut tilltale mot han.

Jeg er så dum på sånt, men om du gidder kan du lete her. Ikke er jeg jurist heller, så helt sikker er jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skjønner jeg det. Men hva vil du gjøre med individer som kommer med sånne uttalelser som denne lærervikaren kom med? Skal han i fengsel? Skal han bøtlegges? Hvem skal isåfall, ref mitt orginale innlegg, bestemme hva som er greit å ytre seg om?

Jeg syns den straffen han får nå er grei jeg. Han mister jobben sin, og bør antageligvis vurdere et annet yrke en stund fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så dum på sånt, men om du gidder kan du lete her. Ikke er jeg jurist heller, så helt sikker er jeg ikke.

Det står sikkert beskrevet noe om det i en eller annen lovtekst, men lover er full av smutthull og å dømme folk ut ifra utsagn og videomontasjer er (uten at jeg heller er jurist) mye vanskligere.

Jeg syns den straffen han får nå er grei jeg. Han mister jobben sin, og bør antageligvis vurdere et annet yrke en stund fremover.

Er vi ikke enige da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ABB's politiske meninger er ingen urett. Handlingene derimot er noe alle med ett minimum av vett tar avstand fra, greit å skille dette. Vi kan ikke ha ett samfunn hvor man må være tilhenger av SV for å kunne jobbe som lærer. Om du har ett problem å jobbe som lærer med kolleger du ikke er 100% politisk enig med så er det kanskje du som bør vurdere ett annet yrke for din utopi er ikke til å unngå. Lærere med poltiske meninger utover gjennomsnittet er noe man bare må anta at skjer på enhver skole uten at det er verdens undergang.

Her tror jeg du priker i noe veldig sentralt. Det er jo ikke til å legge under noe stol at selv Høyre og FRP-vennlige lærere har problemer med å få ytre sitt politiske ståsted i dagens norske skole uten å være redd for å miste jobben, mens selv ytterligheter og ekstreimiteter som Rødt-vennlige lærere uten problemer kan proklamere sin politiske ideologi i klasserommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns den straffen han får nå er grei jeg. Han mister jobben sin, og bør antageligvis vurdere et annet yrke en stund fremover.

Han har et annet yrke. Lærerjobben var faktisk bare deltid (noe media tydeligvis ikke har dratt skikkelig opp). Han jobbet også som filmskaper (det som var grunnen til at han først ble vurdert av skolen, fordi en person som lagde filmer som inneholdt vold, voldtekt og blod ikke egnet seg til å jobbe som lærer) Uttalelsene hans på facebook kom først etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ytringsfriheten, i mine øyner, viktigste egenskap er at den gir alle en rett til å kritisere statlige organ uten at gestapo eller KGB skal banke på døra. Så har man i manges øyner, uheldige bivirkninger, av at enkeltindivider sier noe fra tid til tid som støter hvermansen.

Så hvorfor kan man ikke få i pose og sekk - altså at man kan ytre seg mot staten og kritisere regjeringen, men samtidig luke bort "idioter" som "missbruker" ytringsfriheten. Problemet her er at de to forskjellige måten å bruke ytringsfriheten på ikke klart kan skilles fra hverandre. Hvem skal eventuelt gjøre det? Skal vi ha en uavhengig tredjepart av moralske voktere som sitter og vurderer enkelttilfeller ut ifra sin egen virkelighetsoppfating? Hva skal i såfall bli straffen? Gapestokken folk som ytrer seg på tvers av gjennomsnittsnormannens meninger settes i er mer en straff nok.

Å begrense ytringsfriheten er en farlig vei å gå. Har man først fått døren på gløtt ved bruk av brekkjern så er det ikke lenge før den er vid åpen. Jeg tar heller en og annen idiot og hans meninger, enn å ikke kunne gå på Rema 1000 uten at PST kommer og henter deg med makt for å ha skrevet på bloggen sin at Stoltenberg og hans regjering er uduglige. Det er søkt og satt på spissen, ja, men det er en hverdag som en ufattelig stor andel av verdens befolkning lever med.

Og hvis man ikke har lov å komme med sånne ytringer som denne lærervikaren kom med, hvordan skal man da ha en åpen diskusjon om temaet der "begge" parter er delaktig? Vi må tørre å belyse og diskutere flere meninger enn vår egen på en saklig og direkte måte. Det beste våpenet mot ekstremister som ønsker å begrense og avgrense er åpenhet og dialog. Alternativet blir å straffe personer med sånne meninger, og gjøre martyrer av de, og det er neppe veien å gå dersom man ønsker å få ferre personer med meninger og holdninger som ikke Ola Nordmann går god for.

Eg skreiv det i mitt førre innlegg (og nemnte det forsåvidt i dette òg) at å støtte eller oppfordre til grov kriminalitet, ikkje bør kunne gøymast bak ytringsfridomen. Kva som er grov kriminalitet, er godt definert i dei lover som er, og så vidt eg har fått med meg, er det ikkje grov (juridisk) kriminalitet å vere motstander av Arbeiderpartiet. Det er derimot grov kriminalitet å jakte menneske med skytevåpen. Derav burde det vere ulovleg å oppfordre til, eller støtte opp om, dette.

At det i andre delar av verda er straffbart å kritisere styresmaktene, er sjølvsagt eit demokratisk problem, og bør handterast. Men urett + urett =/= rett. Dei som får fingrane kappa av fordi dei seier at keiser Kim er dum, får det ikkje betre fordi ein eller annan i den vestlege verda synst det er supert å plaffe ned ungdomar, og får lov til å seie dette høgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ein eller annan i den vestlege verda synst det er supert å plaffe ned ungdomar, og får lov til å seie dette høgt.

Men i jessu fader.... Læreren synes da ikke det var supert å plaffe ned AUF'erne? Han spøkte med det. Slik som man spøker med folk som røyker kommer til å dø tidlig. At folk med diverse kreftformer dør på diverse måter. At jødene døde på diverse måter i gasskamrene. Man spøker med barn som er blitt borte/kidnappet. Man spøker om voldtekt, incest, om drap, om mord. Hva er det South Park gjør? Hva er det minst 30% av dagens stand-up komikere gjør?

Jeg sier ikke det "forhelliger" målet, men det går ikke an å forvrenge sannheten. Denne mannen har aldri ment det samme, eller støttet handlingene til Anders Behring Breivik, og han tar sterk avstand fra Anders Behring Breiviks handlinger. Å legge meninger i kjeften på han blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ABB's politiske meninger er ingen urett. Handlingene derimot er noe alle med ett minimum av vett tar avstand fra, greit å skille dette. Vi kan ikke ha ett samfunn hvor man må være tilhenger av SV for å kunne jobbe som lærer. Om du har ett problem å jobbe som lærer med kolleger du ikke er 100% politisk enig med så er det kanskje du som bør vurdere ett annet yrke for din utopi er ikke til å unngå. Lærere med poltiske meninger utover gjennomsnittet er noe man bare må anta at skjer på enhver skole uten at det er verdens undergang.

Lærere som mener at et multikulturelt Norge er en uting har ingenting i den norske skolen og gjøre - det er min mening. Jeg har ikke problemer med at mine kollegaer har andre meninger enn meg, men et slikt menneskesyn som er forfektet her bør ikke få prege våre kommende politikere og alt det andre elevene skal gjøre når de vokser opp. Det er vi som samfunn ikke tjent med - og det mener jeg selv om jeg aldri har eller aldri kommer til å stemme SV (beklager å ødelegge visjonen din, men svært mange lærere har ikke eller kommer ikke til å stemme SV ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Lærere som mener at et multikulturelt Norge er en uting har ingenting i den norske skolen og gjøre - det er min mening. Jeg har ikke

Helt opplagt din mening og ikke noe mer eller annet enn det. Multikulturalisme og integrering er faktisk ( selvom altfor mange skyver det vekk ) ett stort politisk og høyst aktuelt tema. Hvis politikken og ansatte i skolene skulle vært forbeholdt dine meninger ville vi ikke lenger hatt demokrati.

Red. la til litt.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt opplagt din mening og ikke noe mer eller annet enn det. Multikulturalisme og integrering er faktisk ( selvom altfor mange skyver det vekk ) ett stort politisk og høyst aktuelt tema.

Har jeg påstått at det er noe annet enn det?

Men at det er et politisk tema skal ikke bringes inn i skolen hvor elevene er - både de fra Norge, Marokko, Tyrkia og alle andre land. I skolen skal alle barn og unge behandles likt, og man skal på ingen måte prøve å påvirke dem politisk. Likeverd er stikkordet. Og da er jeg tilbake til det jeg skrev i første innlegget: har du så sterke meninger om denne saken vil det være ytterst vanskelig å klare å behandle alle barna likt, uavhengig av deres kultur og religion.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i jessu fader.... Læreren synes da ikke det var supert å plaffe ned AUF'erne? Han spøkte med det. Slik som man spøker med folk som røyker kommer til å dø tidlig. At folk med diverse kreftformer dør på diverse måter. At jødene døde på diverse måter i gasskamrene. Man spøker med barn som er blitt borte/kidnappet. Man spøker om voldtekt, incest, om drap, om mord. Hva er det South Park gjør? Hva er det minst 30% av dagens stand-up komikere gjør?

Jeg sier ikke det "forhelliger" målet, men det går ikke an å forvrenge sannheten. Denne mannen har aldri ment det samme, eller støttet handlingene til Anders Behring Breivik, og han tar sterk avstand fra Anders Behring Breiviks handlinger. Å legge meninger i kjeften på han blir for dumt.

Godt mogleg. Eg sa i mitt første innlegg her at eg ikkje har noko behov for å diskutere denne saka. Eg diskuterer bruken av ytringsfridomen som unnskulding til å seie kva ein vil, utan ansvar. Og som eg sa, undertrykte folk andre stader i verda får det ikkje betre OM ein eller annan i den vestlege verda seier at det er supert å plaffe ned ungdomar. Eller om ein eller annan i den vestlege verda seier at jenter med blondt hår i hestehale bør voldtas. Eller noko som helst anna.

Poenget her er at verda ikkje er ein vektstang, der urett i eine enden av skalaen kan utjamnast berre vi er ekstreme nok i andre enden av skalaen, heilt uavhengig av nøyaktig kva som blir gøymd bak ytringfridomen den eine eller den andre gongen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...