Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være fosterhjem for hunder som skal omplasseres - erfaringer?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Det brenner alltid i meg for å få bli kjent med flere hunder, flere personligheter, flere raser og lære mer. Ser det er mange ompalsserings"sentre" som trenger fosterhjem for hundene som skal omplasseres.

Noen som har erfaringer med det? Fordeler? Bakdeler? Anbefalinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært det for Charlottes omplassering i Trondheim.

Syns det var veldig gøy, og utfordrende. Lærte jo litt om forskjellige typer hunder.

Ulempen er vel kanskje at du ikke kjenner hunden, og den ikke kjenner deg, så jeg ble litt nervøs og stressa i forhold til å dra fra dem.

Mest fordi jeg ikke eier tingene i leiligheten, og fordi utleier bor i etg over, og har en hund de ikke har helt kontroll på. MEN det betydde at hvis "min" hund ga fra seg et bjeff eller to, så satte jo frøkna over i gang og nekta å slutte. Og da ville ikke hunden under slutte heller, så jeg ble tilkalt (om jeg var på skolen, butikken osv), og "min" hund ble jo sett på som problemet.

Skal jo sies at dette skjedde kun en gang, men ble jo til at jeg tenkte endel på det når jeg måtte dra fra dem. :) Er jo ikke sikkert dette er en problemstilling for deg engang.

En annen ting er jo at du bygger et forhold til dem, lærer dem ting osv, og når du endelig har fått dem til så blir de omplassert og du får inn en ny hund, som ikke kan noen ting, og må begynne på nytt :P

Høres vel kanskje mest negativt ut, men jeg er egentlig ikke det altså. Bare at jeg helst skulle hatt mitt eget sted med litt å slå i bordet med, så JEG slapp å bli så stressa :P Det er jo bare det at de positive tingene sies med så få ord, men ord som er store og betyr mye :) --> bli kjent med nye hunder, nye raser, nye typer. Følelsen av å hjelpe. Og følelsen av å (forhåpentligvis) mestre nye hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder hjemme som har vært til omplassering, og har fått masse erfaringer, turer og kos av forskjellige hunder. Jeg hadde hunder hjemme som absolutt ikke hadde andre plasser å være, de ble evt. avlivet. Men jeg måtte ta ansvar for omplasseringen selv, så der hadde jeg en oppgave som omplasserings-senteret tar seg av ellers?

Har mest positive erfaringer med det, men selvsagt, det er mye forskjellig der ute, og du kan ende opp meg en skikkelig "problemhund", med mange redsler, uvaner osv. Har mest positive erfaringer selv, men skal ærlig innrømme at jeg har vært rimelig frustrert til tider med visse individer.

Tror det er viktig å tenke at det kan være veldig forskjellige hunder, men somregel går det veldig fint om du er forberedt og er kalr for det :)

Edit: Det mest positive var å få del av en hunds liv, bli kjent med, og sammen klare utfordringene som kom med. Og det verste var å finne det "perfekte hjem", og selfølgelig når hunden flyttet, like hardt vær gang, uansett hvor teit bikkja var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært fosterhjem for 3 stk og har ikke en eneste negativ erfaring :D Kanskje har jeg vært heldg (??) Så lenge du behandler de som hunder så går det seg som regel til veldig fort.

2 av de jeg har hatt var omplassert pga aggresjon, en mot mennesker som kom over henne (de hadde barn og kunne dermed ikke unngå dette) og en til ressurser. Hund nr1. engelsksetter "kurerte" vi på 14 dager, hun var bare veldig usikker på ører og hale men med masse kos og å bøye seg over henne under lek fant hun ut at det var ingen som dro henne i hale og ører. Hun bor nå hos familie med 3 barn og har aldri utvist aggresjon hos de. Hund nr.2 golden/husky opplevde vi ikke noe ressursforsvar mot oss mennesker eller de andre hundene, men hun løftet leppe og knurrer om katta kom nær når hun hadde bein eller leke i munnen. Hun bor hos en ungt student par nå. Hund nr.3 gatemix vet jeg ikke hvorfor skulle avlives, hun hadde ingen problemer og lever sammen med enslig mann og 2 andre hunder.

Man knytter bånd til disse hundene, man blir glad i de, men det er så utrolig herlig å få følge de i ettertid og vite at de har det bra, at man har reddet ett uskyldig liv fra å ende for tidlig for menneskers dumskap.

Edit: Tror jeg har skrevet dette tidligere på sonen, finnes sikkert en tråd til med tilnærmet samme tema

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Nei det synes jeg ikke er naivt :) Utrolig mange hunder som blir omplassert av andre årsaker, bare husk at de som omplasserer ikke alltid er ærlige om hvorfor... at det ofte er fosterhjemma som skal finne ut av problemene/løsningene og hvilke type hjem de passer best til etterhvert (ofte når man tar til seg fosterhund så har de ikke blitt evaluert ennå). Og om det er tidsmangel som er årsaken så må du være forberedt på at den har gått uten stimuli over lenger periode og kan ha ganske mange andre problemer.

Edit: lagt til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det naivt å tenke at vi kun vil ha omplasseringshunder uten aggresjonsproblemer? Det blir vel omplassert endel pga tidsmangel, feks også?

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er tidsmangel, så det du kommer til å slite mest med er mangel på oppdragelse :P

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidsmangel, under stimuli, lite oppdragelse osv kan også være årsaken til usikkerhet og aggresjon hos noen hunder. Å ha hund i fosterhjem kan gi helt uventede utfordringer enn hva tidligere eier har beskrevet. Den trenger ikke å ha vist aggresjon før, men kan gjøre det ved bytte av hjem, stress påvirker hvert enkelt individ på forskjellig måte.. Skal man ha hund i fosterhjem må man være forberedt på alle typer utfordringer men også på at det er verdens letteste hund ha i hus, det finnes ingen fasit.

Og TS er jo ute etter å lære mer, det vil hun absolutt gjøre ved å være fosterhjem :D Kanskje hun ikke får et individ som representerer sin rase etter rasebeskrivelsen, men hun få opplevelser som gjør at hun husker DEN hundene resten av sitt liv.

Edit: la til litt

Selvsagt kan det være mye som skjer med hunden når den flytter. Men det er forskjell på det og hunder som i utgangspunktet blir omplassert fordi de er aggressive. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...