Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke rettigheter har man...


yurij
 Share

Recommended Posts

Så forliksrådet er der man henvender seg? korrekt?

Yepp. Dog bør de kanskje forberede seg på at papirløshet ikke kvalifiserer som annet enn en mangel - ikke en defekt som kvalifiserer til å heve kjøpet... De har jo fortsatt fått en rasehund, som skal bli sånn nogenlunde slik standarden beskriver den - så et prisavslag (om noen år) blir vel hva de kan håpe på (når saken er gjennom alle rettsinstanser).

Jeg hadde nok valgt HELT andre kanaler, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men det er jo bra - det sto noe om at den var chippet og derfor var papirene i orden, så jeg ville bare påpeke at det var en feilaktig konklusjon - men da manglet jeg bare info.

Om jeg skjønner rett, er hunden registrert i Utlandet, solgt til person A i Norge, som har fått export pedigree. Det som da trengs, er at person A og hundens nåværende eier fyller ut et eierskifteskjema, og at dette sammen med export pedigree sendes til NKK.

Hvis export pedigree har blitt borte, kan en bestille nytt fra kennelklubben i Utlandet.

Nemlig - det er jo bare å få en ny print av export pedigree - som sagt, løft telefonrøret til kennelklubben i fødelandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville prøvd var å sende et rekommandert brev til selver (med kopi av annonsen) hvor det gis en frist på f eks to uker til å ordne opp i papirene (gitt at kjøper fremdeles ønsker å ha hunden). Dersom dette ikke fører frem hadde jeg gått til forliksrådet og bedt om hjelp til å heve kjøpet.

Hun har gjort all kommunikasjon på mail,og spart på alt så siste frist for å rydde opp ble gitt til 1. februar. Da har det gått nøyaktig ett år. Veldig greitt å kunne spørre på et sånt sted som dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett må man ha tak i exportpedigreen fra registreringslandet. Og for å få tak i dette må man ta kontakt med de - så det er DER man man må begynne å "nøste".

KANSKJE en skriftlig bekreftelse (på engelsk eller originalspråket) fra selgeren at hunden er solgt til XXXXX her i Norge og at denne behøver et nytt exportpedigree (i kjøperens navn) er tilstrekkelig? Det må man selvsagt sjekke med utenl.kenneklubben.

Papirmessig løser man det ved å skrive dette selv, sende/reise til selgeren og får denne til å signere papiret før man sender det selv til utlandets kennelklubb.

Alt. 2 - purre opp exportpedigreen i selgerens navn, men ha med et eierskifteskjema fra NKK når papirene sendes til NKK. Sjekk med NKK om dette er ok først, såklart.

Alt. 3 - heve kjøpet - men kan kjøperen stole på at selgeren betaler tilbake kjøpesummen? Kjenner de hverandre/bor i nærheten, etc? Etter det er det som hvilket som helst privatkjøp og forliksrådet må kontaktes, antar jeg.

Alt. 4 - godta at man har gjort et dumt kjøp på linje med å kjøpe hvasomhelst annet uten å se til at papirene følger med.

Men det er noe som "skurrer" her - hvordan kan de ha holdt på nesten et år med dette hvis hunden bare er 7 mnd?

Og det høres jo snodig ut hvis man ikke får svar fra hjemlandets kennelklubb - de aller fleste har jo telefontid og da er det stort sett noen der som svarer telefonen også, vil jeg tro.. I værste fall, hvis språkproblemer er et tema, finnes det sikkert noen som snakker språket man kan finne som kan hjelpe en. (Hør med nærmeste språkskole, godkjent tolk, ambassade, etc).

Håper dog det ordner seg for den uheldige kjøperen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"men det blir i praksis ikke utført lenger". Spørs om ikke det har blitt til "ikke lov" i mitt hode :icon_redface:

Fra 1. juli 2011 (tror jeg, jeg kan blingse på datoen) er kun chip regnet som gyldig ID-merking av hund. Tatovering vil derfor bli fadet ut av praksis.

At hunden er ID-merket, er heller ikke noe bevis for at hunden HAR papirer, om en med papirer mener stamtavle.

I Norge blir svært mange schäferhunder øretatovert, da Tyskland (ihvertfall inntill nylig) kun godtok dette som id-merking. Så alle som skal stille ut/ trene/ starte hunden sin der må ha tatovering.

Jeg har uten problemer og uten å ha eiedokumentasjon fått export pedigree fra den britiske kennel klubben mot at jeg betalte en viss sum kroner, så kom det i posten, da var det for min del kun å levere dette sammen med import papirene til NKK, så ble hunden registrert på meg. Ingen kjøpekontrakt var signert, da dette var en hund som ble importert som valp og ikke registrert i norge før jeg gjorde det etter kontakt med oppdretter. Så første bud er å kontakte eksportlandet sin kennel klubb å få klarhet i hva som trengs for at de skal sende eier et export pedigree, neste er å kontakte oppdretter, slik at denne kan gi bekreftelse på at den aktuelle hunden er den det snakkes om. Så sende papirene til NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge blir svært mange schäferhunder øretatovert, da Tyskland (ihvertfall inntill nylig) kun godtok dette som id-merking. Så alle som skal stille ut/ trene/ starte hunden sin der må ha tatovering.

OT, men da er jo ikke øretatoveringen nødvendig for NORSKE myndigheters skyld og for å reise med hunden inn til Norge. Det er Mattilsynet som krever chip for å få hunden inn, altså må de med øretatovering dobbelt ID-merkes, de kan ikke velge øre i stedet for chip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser ut til at det ordner seg. Kjøper ble kontaktet av en utenforstående oppdretter av rasen som var nysgjerrig på fremgang i saken. Denne oppdretter har mye kontakt med oppdretter av gjeldende hund. Hun tok så,på eget initsiativ kontakt med oppdretter av hunden og ba henne hjelpe til å rydde opp.Oppdretter kontaktet kennelklubben som nekter å snakke engelsk(de har en i administrasjonen som snakker engelsk og hun er sykemeldt-sukk) Kjøper har nå sendt alle sine opplysninger med en betaling PÅ POSTANVISNING ( steintavle neste liksom,men sånn opererer de i noen land fremdeles:) til kennelklubben i gjeldende land.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...