Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke rettigheter har man...


yurij
 Share

Recommended Posts

Så forliksrådet er der man henvender seg? korrekt?

Yepp. Dog bør de kanskje forberede seg på at papirløshet ikke kvalifiserer som annet enn en mangel - ikke en defekt som kvalifiserer til å heve kjøpet... De har jo fortsatt fått en rasehund, som skal bli sånn nogenlunde slik standarden beskriver den - så et prisavslag (om noen år) blir vel hva de kan håpe på (når saken er gjennom alle rettsinstanser).

Jeg hadde nok valgt HELT andre kanaler, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men det er jo bra - det sto noe om at den var chippet og derfor var papirene i orden, så jeg ville bare påpeke at det var en feilaktig konklusjon - men da manglet jeg bare info.

Om jeg skjønner rett, er hunden registrert i Utlandet, solgt til person A i Norge, som har fått export pedigree. Det som da trengs, er at person A og hundens nåværende eier fyller ut et eierskifteskjema, og at dette sammen med export pedigree sendes til NKK.

Hvis export pedigree har blitt borte, kan en bestille nytt fra kennelklubben i Utlandet.

Nemlig - det er jo bare å få en ny print av export pedigree - som sagt, løft telefonrøret til kennelklubben i fødelandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville prøvd var å sende et rekommandert brev til selver (med kopi av annonsen) hvor det gis en frist på f eks to uker til å ordne opp i papirene (gitt at kjøper fremdeles ønsker å ha hunden). Dersom dette ikke fører frem hadde jeg gått til forliksrådet og bedt om hjelp til å heve kjøpet.

Hun har gjort all kommunikasjon på mail,og spart på alt så siste frist for å rydde opp ble gitt til 1. februar. Da har det gått nøyaktig ett år. Veldig greitt å kunne spørre på et sånt sted som dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett må man ha tak i exportpedigreen fra registreringslandet. Og for å få tak i dette må man ta kontakt med de - så det er DER man man må begynne å "nøste".

KANSKJE en skriftlig bekreftelse (på engelsk eller originalspråket) fra selgeren at hunden er solgt til XXXXX her i Norge og at denne behøver et nytt exportpedigree (i kjøperens navn) er tilstrekkelig? Det må man selvsagt sjekke med utenl.kenneklubben.

Papirmessig løser man det ved å skrive dette selv, sende/reise til selgeren og får denne til å signere papiret før man sender det selv til utlandets kennelklubb.

Alt. 2 - purre opp exportpedigreen i selgerens navn, men ha med et eierskifteskjema fra NKK når papirene sendes til NKK. Sjekk med NKK om dette er ok først, såklart.

Alt. 3 - heve kjøpet - men kan kjøperen stole på at selgeren betaler tilbake kjøpesummen? Kjenner de hverandre/bor i nærheten, etc? Etter det er det som hvilket som helst privatkjøp og forliksrådet må kontaktes, antar jeg.

Alt. 4 - godta at man har gjort et dumt kjøp på linje med å kjøpe hvasomhelst annet uten å se til at papirene følger med.

Men det er noe som "skurrer" her - hvordan kan de ha holdt på nesten et år med dette hvis hunden bare er 7 mnd?

Og det høres jo snodig ut hvis man ikke får svar fra hjemlandets kennelklubb - de aller fleste har jo telefontid og da er det stort sett noen der som svarer telefonen også, vil jeg tro.. I værste fall, hvis språkproblemer er et tema, finnes det sikkert noen som snakker språket man kan finne som kan hjelpe en. (Hør med nærmeste språkskole, godkjent tolk, ambassade, etc).

Håper dog det ordner seg for den uheldige kjøperen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"men det blir i praksis ikke utført lenger". Spørs om ikke det har blitt til "ikke lov" i mitt hode :icon_redface:

Fra 1. juli 2011 (tror jeg, jeg kan blingse på datoen) er kun chip regnet som gyldig ID-merking av hund. Tatovering vil derfor bli fadet ut av praksis.

At hunden er ID-merket, er heller ikke noe bevis for at hunden HAR papirer, om en med papirer mener stamtavle.

I Norge blir svært mange schäferhunder øretatovert, da Tyskland (ihvertfall inntill nylig) kun godtok dette som id-merking. Så alle som skal stille ut/ trene/ starte hunden sin der må ha tatovering.

Jeg har uten problemer og uten å ha eiedokumentasjon fått export pedigree fra den britiske kennel klubben mot at jeg betalte en viss sum kroner, så kom det i posten, da var det for min del kun å levere dette sammen med import papirene til NKK, så ble hunden registrert på meg. Ingen kjøpekontrakt var signert, da dette var en hund som ble importert som valp og ikke registrert i norge før jeg gjorde det etter kontakt med oppdretter. Så første bud er å kontakte eksportlandet sin kennel klubb å få klarhet i hva som trengs for at de skal sende eier et export pedigree, neste er å kontakte oppdretter, slik at denne kan gi bekreftelse på at den aktuelle hunden er den det snakkes om. Så sende papirene til NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge blir svært mange schäferhunder øretatovert, da Tyskland (ihvertfall inntill nylig) kun godtok dette som id-merking. Så alle som skal stille ut/ trene/ starte hunden sin der må ha tatovering.

OT, men da er jo ikke øretatoveringen nødvendig for NORSKE myndigheters skyld og for å reise med hunden inn til Norge. Det er Mattilsynet som krever chip for å få hunden inn, altså må de med øretatovering dobbelt ID-merkes, de kan ikke velge øre i stedet for chip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser ut til at det ordner seg. Kjøper ble kontaktet av en utenforstående oppdretter av rasen som var nysgjerrig på fremgang i saken. Denne oppdretter har mye kontakt med oppdretter av gjeldende hund. Hun tok så,på eget initsiativ kontakt med oppdretter av hunden og ba henne hjelpe til å rydde opp.Oppdretter kontaktet kennelklubben som nekter å snakke engelsk(de har en i administrasjonen som snakker engelsk og hun er sykemeldt-sukk) Kjøper har nå sendt alle sine opplysninger med en betaling PÅ POSTANVISNING ( steintavle neste liksom,men sånn opererer de i noen land fremdeles:) til kennelklubben i gjeldende land.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...