Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakten faller ut ved dekk under marsj


soelvd
 Share

Recommended Posts

Sånn for å variere litt gjør vi litt forskjellige småøvelser i stua med Monti. Lek, godbiter og motivasjon står i sentrum og alt skal være kjekt. Han er blitt knall på fvf inne i stua, går tett inntil, med en enorm motivasjon og et skikkelig bra driv.

Så har vi altså trent litt på dekk under marsj. Han går fint fot 2-3 meter, dekker relativt raskt (selv om det med tempo i dekk er noe vi må jobbe med). Jeg går et par meter foran, venter gjerne litt så han får trent på å vente, går bak han to steg før jeg kommanderer "på plass" sånn at han hekter seg med når jeg går forbi han. Under fvf går han altså bra, dekken er fin, når jeg han kommer på plass igjen reiser han seg raskt, går veldig fint og med full kontant. I det han får "dekk"-kommandoen legger han seg og venter, når jeg kommer inntil igjen har han øynene plantet rett frem helt til han får "på plass"-kommandoen. Da kommer fokuset 100%, men det er altså også 100% fraværende FØR han får kommandoen. Han diller ikke med andre ting heller og ligger ikke og kikker på alt annet, men det ser jo også ut som om han blåser i meg helt til han får kommandoen. Han gjør ikke det, men det ser sånn ut.

Så, er det en dum ting? Altså at han ikke har øyekontakt hele tiden? I fellesdekk ligger han med hodet ned og med god kontakt, bør vi bruke det under dekk under marsj også? Hva blir det egentlig lagt vekt på og hva er viktigst/best? Alle tips eller innspill mottas med takk!

Og med det samme jeg har oppmerksomheten, jeg har allerede fått endel tips, men tar gjerne imot flere tips til hvordan vi kan trene inn raskere dekker. Hittil bare leker vi inn dekk, smeller leker og lignende i bakken, jobber med å få opp intensiteten (sånn som vi nå endelig har fått til på fvf).

Nå er han jo bare 5 mnd, så det må være morsomme, artige løsninger som er kule og morsomme. Ikke trener vi spesielt lenge av gangen eller mer enn 2-3 ganger i uken i korte økter, men allikevel. Går jo an å tenke fremover også.

Innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg tenkt mindre på at dette er en lydighetsøvelse. Jeg tror på at det er lek og moro, men det kan være fint å variere MYE mer. F.eks at noen ganger løper du fra ham (og da øver på at han skal bli liggende), at du setter jeg på huk, hopper eller går rundt og rundt. Andre ganger kan du ta oppsitt, gå rett videre i fri ved fot, eller løse ut (belønne) direkte. Mine hunder veldig ihvertfall ofte å se rett frem når de vet hva som kommer til å skje.

For å gå direkte inn på spørsmålet: Vent med å kommandere på plass/sitt eller å gå fvf til han ser på deg. Det å ta kontakt er eneste måte han kan få gå videre i øvelsen på, eller oppnå belønning. Derfor kan du vente ham uten (uten å si noe) og med EN gang han ser på deg så kan du eksplodere med belønning eller kommandere ham (gjerne variere mellom hva du velger å gjøre her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg tenkt mindre på at dette er en lydighetsøvelse. Jeg tror på at det er lek og moro, men det kan være fint å variere MYE mer. F.eks at noen ganger løper du fra ham (og da øver på at han skal bli liggende), at du setter jeg på huk, hopper eller går rundt og rundt. Andre ganger kan du ta oppsitt, gå rett videre i fri ved fot, eller løse ut (belønne) direkte. Mine hunder veldig ihvertfall ofte å se rett frem når de vet hva som kommer til å skje.

For å gå direkte inn på spørsmålet: Vent med å kommandere på plass/sitt eller å gå fvf til han ser på deg. Det å ta kontakt er eneste måte han kan få gå videre i øvelsen på, eller oppnå belønning. Derfor kan du vente ham uten (uten å si noe) og med EN gang han ser på deg så kan du eksplodere med belønning eller kommandere ham (gjerne variere mellom hva du velger å gjøre her).

Takk for tips! Ang første avsnitt så gjør vi det. Han vet aldri når godbiten kommer, hva øvelsen går ut på (som sagt så gjør vi det bare for variasjon), vi belønner i tide og utide ved å kaste godbiter rundt, hoppe, sprette og leke, ha dralek, sette oss på gulvet og herje litt, etc. Og han må sitte, ligge, stå, han får belønninger i alle mulige situasjoner og gjør forskjellige ting hver gang. Men det er altså hver gang jeg legger han at han detter ut på den måten.

Edit: nå hørtes det jo ut som om vi gjør masse hver dag :P Vi tar noen småøvelser her og der når han har energi. Prøver å fange opp de gangene gjennom dagen han har MASSE energi og gir oss igjen med en gang for å gi oss mens han har det suget om at han vil MER. :)

Endret av soelvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...