Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakten faller ut ved dekk under marsj


Recommended Posts

Skrevet

Sånn for å variere litt gjør vi litt forskjellige småøvelser i stua med Monti. Lek, godbiter og motivasjon står i sentrum og alt skal være kjekt. Han er blitt knall på fvf inne i stua, går tett inntil, med en enorm motivasjon og et skikkelig bra driv.

Så har vi altså trent litt på dekk under marsj. Han går fint fot 2-3 meter, dekker relativt raskt (selv om det med tempo i dekk er noe vi må jobbe med). Jeg går et par meter foran, venter gjerne litt så han får trent på å vente, går bak han to steg før jeg kommanderer "på plass" sånn at han hekter seg med når jeg går forbi han. Under fvf går han altså bra, dekken er fin, når jeg han kommer på plass igjen reiser han seg raskt, går veldig fint og med full kontant. I det han får "dekk"-kommandoen legger han seg og venter, når jeg kommer inntil igjen har han øynene plantet rett frem helt til han får "på plass"-kommandoen. Da kommer fokuset 100%, men det er altså også 100% fraværende FØR han får kommandoen. Han diller ikke med andre ting heller og ligger ikke og kikker på alt annet, men det ser jo også ut som om han blåser i meg helt til han får kommandoen. Han gjør ikke det, men det ser sånn ut.

Så, er det en dum ting? Altså at han ikke har øyekontakt hele tiden? I fellesdekk ligger han med hodet ned og med god kontakt, bør vi bruke det under dekk under marsj også? Hva blir det egentlig lagt vekt på og hva er viktigst/best? Alle tips eller innspill mottas med takk!

Og med det samme jeg har oppmerksomheten, jeg har allerede fått endel tips, men tar gjerne imot flere tips til hvordan vi kan trene inn raskere dekker. Hittil bare leker vi inn dekk, smeller leker og lignende i bakken, jobber med å få opp intensiteten (sånn som vi nå endelig har fått til på fvf).

Nå er han jo bare 5 mnd, så det må være morsomme, artige løsninger som er kule og morsomme. Ikke trener vi spesielt lenge av gangen eller mer enn 2-3 ganger i uken i korte økter, men allikevel. Går jo an å tenke fremover også.

Innspill?

Skrevet

For det første ville jeg tenkt mindre på at dette er en lydighetsøvelse. Jeg tror på at det er lek og moro, men det kan være fint å variere MYE mer. F.eks at noen ganger løper du fra ham (og da øver på at han skal bli liggende), at du setter jeg på huk, hopper eller går rundt og rundt. Andre ganger kan du ta oppsitt, gå rett videre i fri ved fot, eller løse ut (belønne) direkte. Mine hunder veldig ihvertfall ofte å se rett frem når de vet hva som kommer til å skje.

For å gå direkte inn på spørsmålet: Vent med å kommandere på plass/sitt eller å gå fvf til han ser på deg. Det å ta kontakt er eneste måte han kan få gå videre i øvelsen på, eller oppnå belønning. Derfor kan du vente ham uten (uten å si noe) og med EN gang han ser på deg så kan du eksplodere med belønning eller kommandere ham (gjerne variere mellom hva du velger å gjøre her).

Skrevet (endret)

For det første ville jeg tenkt mindre på at dette er en lydighetsøvelse. Jeg tror på at det er lek og moro, men det kan være fint å variere MYE mer. F.eks at noen ganger løper du fra ham (og da øver på at han skal bli liggende), at du setter jeg på huk, hopper eller går rundt og rundt. Andre ganger kan du ta oppsitt, gå rett videre i fri ved fot, eller løse ut (belønne) direkte. Mine hunder veldig ihvertfall ofte å se rett frem når de vet hva som kommer til å skje.

For å gå direkte inn på spørsmålet: Vent med å kommandere på plass/sitt eller å gå fvf til han ser på deg. Det å ta kontakt er eneste måte han kan få gå videre i øvelsen på, eller oppnå belønning. Derfor kan du vente ham uten (uten å si noe) og med EN gang han ser på deg så kan du eksplodere med belønning eller kommandere ham (gjerne variere mellom hva du velger å gjøre her).

Takk for tips! Ang første avsnitt så gjør vi det. Han vet aldri når godbiten kommer, hva øvelsen går ut på (som sagt så gjør vi det bare for variasjon), vi belønner i tide og utide ved å kaste godbiter rundt, hoppe, sprette og leke, ha dralek, sette oss på gulvet og herje litt, etc. Og han må sitte, ligge, stå, han får belønninger i alle mulige situasjoner og gjør forskjellige ting hver gang. Men det er altså hver gang jeg legger han at han detter ut på den måten.

Edit: nå hørtes det jo ut som om vi gjør masse hver dag :P Vi tar noen småøvelser her og der når han har energi. Prøver å fange opp de gangene gjennom dagen han har MASSE energi og gir oss igjen med en gang for å gi oss mens han har det suget om at han vil MER. :)

Endret av soelvd

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...