Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid (ettersøkshund)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har lekt med tanken om å få en av småttisene mine godkjent som ettersøkshund (har vel egentlig bestemt meg for å forsøke faktisk :) ).

Jeg lurer på hvor lang tid (treningstid) man må regne med for å få til dette (med en hund som liker å bruke snuta)?

Noen med godkjent ettersøkshund som har lyst til å fortelle litt om treningen fram til prøvene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk på et kurs, kurset gikk vel over 6 ganger og med større vanskelighetsgrad for hver gang. De 2 siste gangene la vi et reelt prøvespor, så gikk vi en prøve. Når vi da hadde fått en 2 premie eller bedre ble vi bedt om å trene på ferkspor (jeg gjorde ikke det bevisst, men når vi var på tur i skogen så jeg at han fulgte spor) så gikk vi opp til ferksspor prøve, og det var det.

Vi brukte vel ca 3 mnd på å bli det, først 6 uker med kurs også litt opphold før vi tok prøvene :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, nei trengs ikke 2-3 år for å trene en hund til ettersøksgodkjenning på vilt. Blodspor er vel den absolutt enkleste prøvegrenen som finnes innenfor hundesport. Noen hunder trenger kanskje et par-tre treningsspor før de er prøveklare. Andre noen fler. Men store utfordingen for hunden er det ikke, bare de skjønner poenget med å jobbe seg fram til sporslutt. Ferskspordelen gjør seg stort sett selv, bare hunden har en viss viltinteresse.

Med det sagt; en ettersøksgodkjenning henger så lavt, og har såpass liten relasjon til reellt ettersøksarbeide, at å tro hunden er en god ettersøkshund bare fordi den har surret seg gjennom disse prøvene - det er nesten å tro på julenissen. Den KAN selvsagt fungere, men det vet du faktisk ikke før du har prøvd. Og det er jo litt kjedelig å stå der, utkallt til et ettersøk, med en hund som ikke gjør noe fornuftig - mens et dyr lider et sted i skogen. Så med mindre man jakter selv, eller har over middels interesse for reellt ettersøksarbeide, er det kanskje like greit å la det bli med blodspordelen. (så slipper du å stå oppført i registeret med en godkjent ettersøkshund som kanskje ikke virker) Blodspor er en lettvint og trivelig hundesport. Du kan lett oppnå championat, du kan konkurrere og kose deg med bikkja. Og alle, absolutt ALLE har forutsetning for å lykkes på blodspor;-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av ;) )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Legger til: Jeg har planer om å ta jegerprøven også ;)

Og hive meg med sammen med jegerne i familien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av ;) )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Ja, da må du på utsilling. Men kun 2, for reglene nå er vel 2 gule etter fylte 2 år? Enten det eller 2 stk blå.

Jeg visste ikke om noen av mine funket før jeg prøvde, jeg hadde en liten anelse siden begge er veldig glad i å bruke nesa. Men Tuva funka ikke ifjor sommer, da fikk hun 2 x 0 premie :lol: Men jeg skylder på løpetiden og prøver igjen iår :whistle: For hun fungert på trening, men så kom den hersens løpetiden da.... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da må du på utsilling. Men kun 2, for reglene nå er vel 2 gule etter fylte 2 år? Enten det eller 2 stk blå.

Reglene for å oppnå viltsporchampionat krever i tillegg til de praktiske prøvene, to tellende utstillingsresultater (altså Good), hvorav et må være oppnådd etter fylte to år. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke har skrevet et fint innelgg om dette, håper linken ble rett...

For all del, jeg sier ikke at folk skal la vær å ettersøksgodkjenne hundene sine. Men det er verdt å tenke over at et reelt ettersøk er noe heeelt annet enn prøvene som fører til denne godkjenningen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

Jeg er litt der jeg også, i forhold til den hunden jeg har tenkt å prøve meg med ;)

Men har også litt interesse for jakt, sånn utenom (jeg har NESTEN innsett at jeg ikke kan gå på jakt med dp :D hehehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rimelig interesert i jakt jeg og, og jeg skal få tatt jaktprøven på et eller annet tidspunkt. Men ja, Staffen har sine begrensninger når det kommer til jakt, så jeg skaffer meg vel en av de mer tradisjonelle jakthundene når/hvis den tid kommer :D

Men uansett så synes jeg det er morro å bruke de hundene jeg har nå til dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen går opp til blod- og fersksporprøven uten trening - og klarer det. Men det beror ikke på at bikkja og du er supergode på ettersøk.... dere har hatt flaks og gunstige forhold og hatt en ellers god dag :) Man må ikke innbille seg at man er ferdigutdanna :) Ettersøk kontra prøvene har overhodet ingenting med hverandre å gjøre.

Jeg synes man skal tenke seg om før man velger å ettersøksgodkjenne hunden sin. Blodspor kan du konkurrere i til du bli blå i ansiktet og det er en supermorsom aktivitet for både deg og hunden. Fersksporprøven bør derimot være forbeholdt de som skal bruke hunden til reelle ettersøk - enten de jakter sjølv eller står på kommunens fallviltliste.

Har man fått godkjenning så er det nå jobben begynner. Det går flere år med praktiske ettersøk på baken før man kan begynne å si at man er gode. Det stiller uhorvelig store krav til deg som fører å kunne lese hva det skadde dyret har gjort - hvor skaden er og hva slags ettersøk dere vil gå. Det er ingen lek - du må drepe et dyr med en knekt bakfot kanskje. Er du beredt til det?

Som dommer har jeg en og annen gangen hatt kandidater som kun skal ha hunden ettersøksgodkjent fordi det er et veddemål, fordi de bare vil eller bare gjør det uten mål og mening. Det provoserer meg litt skal jeg innrømme. Å dømme en fersksporprøve tar gjerne flere timer og det er en del ting som skal være på plass før ekvipasjen starter (man skal finne hjorten først og da må man opp i otta, man tilbakelegger flere km i "ettersøket" i til dels krevende terreng og man legger sjela si i å kunne vurdere om denne ekvipasjen er gode nok til å begynne å jobbe med ettersøk etterpå). Så når folk vil ha fersksporprøve bare fordi de vil og ikke har tenkt å ofre ettersøk en tanke etterpå - da er jeg faktisk fristet til å si at du får finne deg en annen dommer.

Så streng er jeg.

Jeg har holdt på med jakt og ettersøk i snart 18 år nå og har flere hundre skarpe oppdrag bak meg. Jeg er langt fra utlært og oppdager stadig nye ting i dette arbeidet. Min nåværende hund Amigo ble godkjent som 1-åring, men begynte ikke å bli brukbar før etter flere år. Nå er han nærmere 7 år og er en stabil og dyktig ettersøkshund med maaaange ettersøk og ikke minst regelmessig sportrening året rundt bak seg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke: Skjønner!

Dette er noe jeg har tenkt på et års tid nå (ifht. ettersøk, jakt har jeg tenkt på i mange år uten å ha kommet igang), og som jeg ønsker å prøve meg på gr. interesse.

Et sted må man starte :)

Jeg har pr. i dag ingen jakthund (men ser ikke bort fra at det en dag vil komme en elghund i hus, bare ikke akkurat nå).

Så ja, det er litt for moro, ettersom rasen min ikke akkurat er en typisk hund å bruke til formålet.

Synes også det er kjekt å vite at man ikke MÅ stå på liste (for jeg har faktisk tenkt litt på dette...)

Ifht. din nåværende hund: Du sier han ikke ble brukbar før etter flere år. Fant han ikke viltet i starten? Brukte han for mye tid?

Beklager hvis dette ble rotete...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter.

Uhm, du må vel ikke det? Mente at man har med seg jeger om man ikke er det selv jeg? Iallefall slik jeg forstod det når vi var på kurs og de pratet om ettersøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, du må vel ikke det? Mente at man har med seg jeger om man ikke er det selv jeg? Iallefall slik jeg forstod det når vi var på kurs og de pratet om ettersøk.

Nei du må ikke - men det er ikke alltid du har en egen skytter for hånd når du blir utkalt kl 02 på natta. Så hva gjør du da?

Dersom du inngår en avtale med en skytter så må han også være klar til å skyte raske skudd på dyr i både fart og som ikke står politisk korrekt (dvs hodeskudd, midt i rumpa osv). Her er det andre regler som gjelder - om å gjøre å få dyret i bakken og deretter avlive så raskt som mulig.

Jeg vet flere som jobber sammen med en skytter mens man sjølv går som hundefører. Det funker veldig bra det - men det forutsetter jo selvsagt at de også kan stille opp når du får en utkalling. Det er jo ingen vits i å gå ettersøk uten våpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...