Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid (ettersøkshund)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lekt med tanken om å få en av småttisene mine godkjent som ettersøkshund (har vel egentlig bestemt meg for å forsøke faktisk :) ).

Jeg lurer på hvor lang tid (treningstid) man må regne med for å få til dette (med en hund som liker å bruke snuta)?

Noen med godkjent ettersøkshund som har lyst til å fortelle litt om treningen fram til prøvene?

Skrevet

Vi gikk på et kurs, kurset gikk vel over 6 ganger og med større vanskelighetsgrad for hver gang. De 2 siste gangene la vi et reelt prøvespor, så gikk vi en prøve. Når vi da hadde fått en 2 premie eller bedre ble vi bedt om å trene på ferkspor (jeg gjorde ikke det bevisst, men når vi var på tur i skogen så jeg at han fulgte spor) så gikk vi opp til ferksspor prøve, og det var det.

Vi brukte vel ca 3 mnd på å bli det, først 6 uker med kurs også litt opphold før vi tok prøvene :D

  • Like 1
Skrevet

2-3 år.

Laget for en stund siden en tråd med samme spørsmål, du finner den her.

Jeg regner med at det er godkjent ettersøkshund på vilt siden det ligger under jakt?
  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, begge to :D

Det var vilt ja (og jeg ble litt svett nå, for jeg hadde sett for meg å klare dette på en sesong, ikke på 2-3 år).

Får vel begynne å forberede meg litt nå :)

Skrevet

He he, nei trengs ikke 2-3 år for å trene en hund til ettersøksgodkjenning på vilt. Blodspor er vel den absolutt enkleste prøvegrenen som finnes innenfor hundesport. Noen hunder trenger kanskje et par-tre treningsspor før de er prøveklare. Andre noen fler. Men store utfordingen for hunden er det ikke, bare de skjønner poenget med å jobbe seg fram til sporslutt. Ferskspordelen gjør seg stort sett selv, bare hunden har en viss viltinteresse.

Med det sagt; en ettersøksgodkjenning henger så lavt, og har såpass liten relasjon til reellt ettersøksarbeide, at å tro hunden er en god ettersøkshund bare fordi den har surret seg gjennom disse prøvene - det er nesten å tro på julenissen. Den KAN selvsagt fungere, men det vet du faktisk ikke før du har prøvd. Og det er jo litt kjedelig å stå der, utkallt til et ettersøk, med en hund som ikke gjør noe fornuftig - mens et dyr lider et sted i skogen. Så med mindre man jakter selv, eller har over middels interesse for reellt ettersøksarbeide, er det kanskje like greit å la det bli med blodspordelen. (så slipper du å stå oppført i registeret med en godkjent ettersøkshund som kanskje ikke virker) Blodspor er en lettvint og trivelig hundesport. Du kan lett oppnå championat, du kan konkurrere og kose deg med bikkja. Og alle, absolutt ALLE har forutsetning for å lykkes på blodspor;-)

  • Like 2
Skrevet

(så slipper du å stå oppført i registeret med en godkjent ettersøkshund som kanskje ikke virker)

Det er valgfritt å stå oppført i registeret, vi gjør det ikke :D
Skrevet

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av ;) )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Legger til: Jeg har planer om å ta jegerprøven også ;)

Og hive meg med sammen med jegerne i familien :)

Skrevet

Men for å bli viltsporchampion må vel hunden på utstilling også? (og det har jeg INGEN interesse av ;) )

Er det NOEN som VET at hunden funker før de har prøvd?

Det finnes jo jakthunder som ikke duger til det de skal duge til.

Ja, da må du på utsilling. Men kun 2, for reglene nå er vel 2 gule etter fylte 2 år? Enten det eller 2 stk blå.

Jeg visste ikke om noen av mine funket før jeg prøvde, jeg hadde en liten anelse siden begge er veldig glad i å bruke nesa. Men Tuva funka ikke ifjor sommer, da fikk hun 2 x 0 premie :lol: Men jeg skylder på løpetiden og prøver igjen iår :whistle: For hun fungert på trening, men så kom den hersens løpetiden da.... :angry:

Skrevet

Løpetid er noe herk :D

Jeg har tro på at en av mine funker (vimsa har jeg mindre tro på... hehehe), men om hun funker når det gjelder (i skogen, på søk etter skadet vilt), aner jeg ikke.

Masse lykke til med Tuva i år :)

Skrevet

Ja, da må du på utsilling. Men kun 2, for reglene nå er vel 2 gule etter fylte 2 år? Enten det eller 2 stk blå.

Reglene for å oppnå viltsporchampionat krever i tillegg til de praktiske prøvene, to tellende utstillingsresultater (altså Good), hvorav et må være oppnådd etter fylte to år. :)
Skrevet

Reglene for å oppnå viltsporchampionat krever i tillegg til de praktiske prøvene, to tellende utstillingsresultater (altså Good), hvorav et må være oppnådd etter fylte to år. :)

Det var sånn det var ja :lol:
  • Like 1
Skrevet

Jaktlykke har skrevet et fint innelgg om dette, håper linken ble rett...

For all del, jeg sier ikke at folk skal la vær å ettersøksgodkjenne hundene sine. Men det er verdt å tenke over at et reelt ettersøk er noe heeelt annet enn prøvene som fører til denne godkjenningen :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har fått ene min godkjent bare for å gjøre det ja, jeg ser ingenting galt i det. Jeg vil vise at rasen kan brukes til alt, også synes jeg det er gøy å ha noe å vise til innen "bruks" og, ikke bare utstilling. Og nå er det spor som jeg liker å drive med, ikke ag eller lp.

Vi skader absolutt ingen ved å ha gjort det, og dommerene synes det bare er morsomt å se en utradisjonell rase gå spor (itilegg får de jo betalingen sin, så de griner ikke når vi sier vi gjør det kun for gøy)

Jeg er litt der jeg også, i forhold til den hunden jeg har tenkt å prøve meg med ;)

Men har også litt interesse for jakt, sånn utenom (jeg har NESTEN innsett at jeg ikke kan gå på jakt med dp :D hehehe)

Skrevet

Jeg er rimelig interesert i jakt jeg og, og jeg skal få tatt jaktprøven på et eller annet tidspunkt. Men ja, Staffen har sine begrensninger når det kommer til jakt, så jeg skaffer meg vel en av de mer tradisjonelle jakthundene når/hvis den tid kommer :D

Men uansett så synes jeg det er morro å bruke de hundene jeg har nå til dette.

  • Like 1
Skrevet

Noen går opp til blod- og fersksporprøven uten trening - og klarer det. Men det beror ikke på at bikkja og du er supergode på ettersøk.... dere har hatt flaks og gunstige forhold og hatt en ellers god dag :) Man må ikke innbille seg at man er ferdigutdanna :) Ettersøk kontra prøvene har overhodet ingenting med hverandre å gjøre.

Jeg synes man skal tenke seg om før man velger å ettersøksgodkjenne hunden sin. Blodspor kan du konkurrere i til du bli blå i ansiktet og det er en supermorsom aktivitet for både deg og hunden. Fersksporprøven bør derimot være forbeholdt de som skal bruke hunden til reelle ettersøk - enten de jakter sjølv eller står på kommunens fallviltliste.

Har man fått godkjenning så er det nå jobben begynner. Det går flere år med praktiske ettersøk på baken før man kan begynne å si at man er gode. Det stiller uhorvelig store krav til deg som fører å kunne lese hva det skadde dyret har gjort - hvor skaden er og hva slags ettersøk dere vil gå. Det er ingen lek - du må drepe et dyr med en knekt bakfot kanskje. Er du beredt til det?

Som dommer har jeg en og annen gangen hatt kandidater som kun skal ha hunden ettersøksgodkjent fordi det er et veddemål, fordi de bare vil eller bare gjør det uten mål og mening. Det provoserer meg litt skal jeg innrømme. Å dømme en fersksporprøve tar gjerne flere timer og det er en del ting som skal være på plass før ekvipasjen starter (man skal finne hjorten først og da må man opp i otta, man tilbakelegger flere km i "ettersøket" i til dels krevende terreng og man legger sjela si i å kunne vurdere om denne ekvipasjen er gode nok til å begynne å jobbe med ettersøk etterpå). Så når folk vil ha fersksporprøve bare fordi de vil og ikke har tenkt å ofre ettersøk en tanke etterpå - da er jeg faktisk fristet til å si at du får finne deg en annen dommer.

Så streng er jeg.

Jeg har holdt på med jakt og ettersøk i snart 18 år nå og har flere hundre skarpe oppdrag bak meg. Jeg er langt fra utlært og oppdager stadig nye ting i dette arbeidet. Min nåværende hund Amigo ble godkjent som 1-åring, men begynte ikke å bli brukbar før etter flere år. Nå er han nærmere 7 år og er en stabil og dyktig ettersøkshund med maaaange ettersøk og ikke minst regelmessig sportrening året rundt bak seg.

  • Like 6
Skrevet

Jaktlykke: Skjønner!

Dette er noe jeg har tenkt på et års tid nå (ifht. ettersøk, jakt har jeg tenkt på i mange år uten å ha kommet igang), og som jeg ønsker å prøve meg på gr. interesse.

Et sted må man starte :)

Jeg har pr. i dag ingen jakthund (men ser ikke bort fra at det en dag vil komme en elghund i hus, bare ikke akkurat nå).

Så ja, det er litt for moro, ettersom rasen min ikke akkurat er en typisk hund å bruke til formålet.

Synes også det er kjekt å vite at man ikke MÅ stå på liste (for jeg har faktisk tenkt litt på dette...)

Ifht. din nåværende hund: Du sier han ikke ble brukbar før etter flere år. Fant han ikke viltet i starten? Brukte han for mye tid?

Beklager hvis dette ble rotete...

Skrevet

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing".

Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd.

Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring.

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende.

Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også?

Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

  • Like 2
Skrevet

Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter.

Uhm, du må vel ikke det? Mente at man har med seg jeger om man ikke er det selv jeg? Iallefall slik jeg forstod det når vi var på kurs og de pratet om ettersøk.

Skrevet

Uhm, du må vel ikke det? Mente at man har med seg jeger om man ikke er det selv jeg? Iallefall slik jeg forstod det når vi var på kurs og de pratet om ettersøk.

Nei du må ikke - men det er ikke alltid du har en egen skytter for hånd når du blir utkalt kl 02 på natta. Så hva gjør du da?

Dersom du inngår en avtale med en skytter så må han også være klar til å skyte raske skudd på dyr i både fart og som ikke står politisk korrekt (dvs hodeskudd, midt i rumpa osv). Her er det andre regler som gjelder - om å gjøre å få dyret i bakken og deretter avlive så raskt som mulig.

Jeg vet flere som jobber sammen med en skytter mens man sjølv går som hundefører. Det funker veldig bra det - men det forutsetter jo selvsagt at de også kan stille opp når du får en utkalling. Det er jo ingen vits i å gå ettersøk uten våpen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...