Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Selvsagt, skal du satse ville jeg gått for jaktLabrador, men det blir igjen en annen story. Jeg synes bare det ble litt rått parti, og worst case kan virkelig være mangt på Labradoren :)

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Skrevet

Hvor er din kelpie fra, og hva bruker du den til?

God av-knapp inne er en fordel, jeg ser helst at de ikke er aktive 22 timer i døgnet og kan ligge opp-ned i sofaen foran TVen en time før leggetid... Doberen min er fin. Hun er rolig innendørs, hun holder ikke konstant med noe, men hun er alltid MED. Ligger ikke pal på ladestasjonen og purker, som reven gjør. Endrer jeg rom, følger hun etter. Skyggen min <3

Hun er fra kennel Chocomate's i Molde - de har bare hatt ett kelpie kull.Hun er omplassert og slik havnet hun hos meg, hun har en vakker flott avknapp inne, og er veldig på og med når vi er ute. Vi driver med LP og skal begynne med spor og rundering mot sommeren når jeg er friskere. Til vanlig nå får hun bare turer også trener vi triks og morsomheter på tur og trener mer seriøst litt avhengig av min form 2-10 ganger i mnd. Men jeg kunne ønske litt av arbeidsmaskinen til kelpiegjengen smittet over i ny og ne. Er også masse bra kennelere i sverige som lager gode arbeidssomme kelpier, med gode avknapper. Ikke alle trenger ting 24 timer i døgnet, man legger også litt opp til det fra de er valp. Det er nok en del forskjeller på linjer på kelpie.

Men igjen,som jeanette sier du får jo mange av alle de gode egenskapene i jakt labbe/golden og ak.

Skrevet

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Oi det ble feilskrevet av meg :lol: mente selvfølgelig ikke at jaktlabradoren er BEDRE enn AK'en! Jeg har ikke møtt en eneste AK i hele mitt liv så jeg skal holde meg LANGT unna å mene noe som helst om den rasen :D Beklager at det kom ut sånn, jeg mente det som at "om man skal satse, og man ser på labrador, gå for jaktlabrador - og ikke bruks/dual purpose/show "kraftig-labbe"".

Men jeg tar ditt ord for det om du synes de har felles egenskaper :)

Skrevet

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Skrevet

Ser flere sier at kelpien er myk. hva legger dere i det? Jeg har en myk dober, men når jeg sier det mener jeg myk i forhold til standarden på bruksdobere. Hun er definitivt ikke collie-myk, eller shiba-sensitiv. Objektivt sett vil jeg si at hun minner om en meget god ridgeback, temperaments- og mentalitetsmessig. (Og la meg poengtere at jeg er meget glad i både ridgebacker og doberen min <3) Så hvor myk er en kelpie?

Så myk som det går ann... men samtidig hard som stein som aldri gir seg? Vanskelig å forklare altså!

Min kan både være 'pysete' og stein hakke gal i tøffheten sin.

Siden du spør om worst case senario så vil jeg si at det vil være at de kan bli redde / reagere for mye på ting.

(Er bare på min første så andre vet mer om rasen som helhet enn det jeg gjør.)

Når det er sagt, så er jeg veldig fornøyd med rasen!

interessant! Jeg tror ikke jeg ville ha problemer med å tilpasse meg en stor grad av signalvarhet i ren treningssammenheng, det er strengt tatt slike egenskaper som må til for å få til de tingene jeg har lyst til å drive med. Spørsmålet er bare hvordan de balanserer den varheten i hverdagen? Jeg er nordlenning, så hvis jeg snubler i liner eller sklir på glatta hender det jeg lirer av meg noen harde gloser. Shibaen skvetter da unna og synes jeg er ekkel. Doberen lurer på om det var henne jeg snakka til, men tar seg ikke videre nær av situasjonen. Hva vil en kelpie si til slik ureglementær oppførel?

Siden kelpien er i grenseland liten for meg, blir det bare gutter som vurderes. Hva er worst case scenario ved å få en kelpiegutt i hus? Hvis alle de dårligste, men fortsatt rasetypiske, egenskapene skulle bosette seg i én valp, hva kan jeg risikere å bli sittende med?

Min ville;

a) stjelt lua mi og stukket lykkelig avgårde med den

b) angrepet meg med et slikke / kelpielove attack! :P

Til det siste, se svar over. :)

Og min neste rase blir nok enten en kelpie til eller jaktlabbe, eller kanskje en av hver sånn det ser ut idag.

Skrevet

Nå er jeg innenfor døren hjemme og kan bruke pc i stedet for mobil, så jeg utdyper litt mer.

TS spør meg:

Men du som har begge rasene, hvor merker du ellers ulikheter (og likheter)?

Og det var det jeg svarte på. Intensiteten på hundene mine er helt forskjellig - det betyr ikke at labradoren min er treig. Om det virket ut fra innlegget mitt at labradorene var noen treige dråg, så beklager jeg. Jeg tror de er ypperlig til sitt bruk, hvertfall jaktlabradoren (som jeg har lite erfaring med).

Men hovedforskjellen på min labrador og min kelpie er at hos labradoren har jeg måtte jobbe for farten, mens hos kelpien har den kommet gratis.

Fant en gammel film av trening med min labrador når hun var ca 6-7 år, med litt fartsfylte øvelser. Her er hun litt tung syns jeg, men det presenterer egentlig godt hvordan hun blir når hun blir sliten (hun galopperer og gjør jobben sin, men har ikke den intensiteten jeg skulle ønske). Og ellers, herlighet, denne filmen er eldgammel, så se bort fra den teite treningen min :lol:

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Men Rødhette&amp;Ulven, jeg vil egentlig anbefale deg å studere MH-er, se på MH-ene til alle rasene du vurderer. Det står en del fundamentale egenskaper der, og leser man mange så vil du få et inntrykk av raseforskjellene på ganske basale egenskaper.

(...)

Vet ikke helt hvor du bor, men det er jo utstilling på leto i begynnelsen av mars.. kommer sikkert å være noen representanter for de ymse rasene der (jeg har ihvertfall tenkt å melde på Strider..)

Hei, hva har skjedd med genetica.se??

Leto, ja... Jeg er egentlig allergisk mot utstillinger, det er laaaangt utenfor komfortsona mi. Nannestad omegn hundeklubb derimot, er nok et bedre alternativ. Men når jeg er hjemme 17:30 på hverdager er det myyyye kortere å kjøre ned på Hellerud enn opp til Gardermoen...

edit: fjernet det jeg ikke kommenterer på i sitatet

Endret av Rødhette&Ulven
Skrevet

Jeg har all respekt for både Benedicte og Mokken, men det er kanskje derfor jeg og blir litt skuffet over at dere kommer med hva jeg synes er noget ensidige representasjoner av rasene? Spesielt Benedicte i forhold til Labrador, har ikke du jobbet en god del med Labradorer? Eller skilles Norge et sted i Trondheim når det kommer til hvordan Labradorer er? Jeg ville aldri uttalt meg så "bastant" ang hvordan en Labrador er om jeg hadde stått i en posisjon ang å anbefale rasen, da jeg synes den er blitt så stor og har så store variasjoner (som jeg prøvde å illustrere ovenfor her, med forsiktige hint om at det finnes "både og" innen rasen). Om jeg skal anbefale Labrador så er det en så stor vidde i rasen at man nesten bare må dra å hilse på noen for å se hva som ligger i dem. Og det er selvfølgelig per def en negativ ting på rasen, at man må gjøre så stort forarbeid for å få vite hva man får.

Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke fikk en Labrador som det Benedicte forklarer ovenfor her, da jeg ikke gjorde noe "linjesjekk". Jeg bare fikk min. Jeg hadde rett og slett ikke trivdes med en hund som er så myk og "treig". Min Labrador responderer ti ganger bedre på en tennisball en selv den mest saftige biff, og den har mer fart i det den gjør enn selv Spansk Vannhund-hundene vi trener med.

Men nok om det, jeg skjønner det er Kelpie det går i! Jeg får bare litt vondt i hjertet mitt når jeg ser man uttaler seg på grunnlag av EN hund - spesielt når jeg også veit dere har mer grunnlag å uttale dere om ting enn bare EN hunds atferd? Er vi ikke enige om at det er litt... feil? Og jeg mener det ikke vondt altså. *dukke unna angrep* :wave:

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Akkurat det var min tanke også! :)

Skrevet

Slik ser jeg for meg Drømmehundens MH:

1a 4

1b 4

1c 3

2a 4

2b 4

2c 4

3a 4

3b 4/5

4 2/3

5a 3

5b 1

5c 2

5d 4/5

5e 3

6a 3

6b 1/2

6c 3/4

6d 1

6e 1

7a 3

7b 4/5

7c 1

7d 1

8a 2/3

8b 3/4

8c 1/2

8d 3

8e 3/4

9a 4

9b 4

10 1/2

:icecream:

Skrevet

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

Ja, sånne dual-purpose hunder kan jo like fort slå den ene veien som den andre. Min er også fra kombolinjer, og det er klart at det blir noe ganske annet enn en ren racer! Jeg innbiller meg at det er enda vanskeligere å få raceregenskapene frem når det er mora som er showliner, det er jo hun som står for preging m.v. (for ikke å snakke om at det kan være tellende at valpen før levering lærer mer enn å stå på et bord og slikke leverpostei, haha!)? Vet ikke hva som er deres erfaring med det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...