Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruksemne, worst case scenario


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Selvsagt, skal du satse ville jeg gått for jaktLabrador, men det blir igjen en annen story. Jeg synes bare det ble litt rått parti, og worst case kan virkelig være mangt på Labradoren :)

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er din kelpie fra, og hva bruker du den til?

God av-knapp inne er en fordel, jeg ser helst at de ikke er aktive 22 timer i døgnet og kan ligge opp-ned i sofaen foran TVen en time før leggetid... Doberen min er fin. Hun er rolig innendørs, hun holder ikke konstant med noe, men hun er alltid MED. Ligger ikke pal på ladestasjonen og purker, som reven gjør. Endrer jeg rom, følger hun etter. Skyggen min <3

Hun er fra kennel Chocomate's i Molde - de har bare hatt ett kelpie kull.Hun er omplassert og slik havnet hun hos meg, hun har en vakker flott avknapp inne, og er veldig på og med når vi er ute. Vi driver med LP og skal begynne med spor og rundering mot sommeren når jeg er friskere. Til vanlig nå får hun bare turer også trener vi triks og morsomheter på tur og trener mer seriøst litt avhengig av min form 2-10 ganger i mnd. Men jeg kunne ønske litt av arbeidsmaskinen til kelpiegjengen smittet over i ny og ne. Er også masse bra kennelere i sverige som lager gode arbeidssomme kelpier, med gode avknapper. Ikke alle trenger ting 24 timer i døgnet, man legger også litt opp til det fra de er valp. Det er nok en del forskjeller på linjer på kelpie.

Men igjen,som jeanette sier du får jo mange av alle de gode egenskapene i jakt labbe/golden og ak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg fortelle at jeg personlig syns det er ett ganske "close race" mellom en jaktlabbe og en AK. Personlig syns jeg det er to raser som er meget lik hverandre. Og skulle jeg hatt en annen rase så hadde jeg med 90% sikkerhet endt med jaktlabbis nettopp pga begge de to rasene har felles egenskaper jeg setter stor pris på.

Oi det ble feilskrevet av meg :lol: mente selvfølgelig ikke at jaktlabradoren er BEDRE enn AK'en! Jeg har ikke møtt en eneste AK i hele mitt liv så jeg skal holde meg LANGT unna å mene noe som helst om den rasen :D Beklager at det kom ut sånn, jeg mente det som at "om man skal satse, og man ser på labrador, gå for jaktlabrador - og ikke bruks/dual purpose/show "kraftig-labbe"".

Men jeg tar ditt ord for det om du synes de har felles egenskaper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser flere sier at kelpien er myk. hva legger dere i det? Jeg har en myk dober, men når jeg sier det mener jeg myk i forhold til standarden på bruksdobere. Hun er definitivt ikke collie-myk, eller shiba-sensitiv. Objektivt sett vil jeg si at hun minner om en meget god ridgeback, temperaments- og mentalitetsmessig. (Og la meg poengtere at jeg er meget glad i både ridgebacker og doberen min <3) Så hvor myk er en kelpie?

Så myk som det går ann... men samtidig hard som stein som aldri gir seg? Vanskelig å forklare altså!

Min kan både være 'pysete' og stein hakke gal i tøffheten sin.

Siden du spør om worst case senario så vil jeg si at det vil være at de kan bli redde / reagere for mye på ting.

(Er bare på min første så andre vet mer om rasen som helhet enn det jeg gjør.)

Når det er sagt, så er jeg veldig fornøyd med rasen!

interessant! Jeg tror ikke jeg ville ha problemer med å tilpasse meg en stor grad av signalvarhet i ren treningssammenheng, det er strengt tatt slike egenskaper som må til for å få til de tingene jeg har lyst til å drive med. Spørsmålet er bare hvordan de balanserer den varheten i hverdagen? Jeg er nordlenning, så hvis jeg snubler i liner eller sklir på glatta hender det jeg lirer av meg noen harde gloser. Shibaen skvetter da unna og synes jeg er ekkel. Doberen lurer på om det var henne jeg snakka til, men tar seg ikke videre nær av situasjonen. Hva vil en kelpie si til slik ureglementær oppførel?

Siden kelpien er i grenseland liten for meg, blir det bare gutter som vurderes. Hva er worst case scenario ved å få en kelpiegutt i hus? Hvis alle de dårligste, men fortsatt rasetypiske, egenskapene skulle bosette seg i én valp, hva kan jeg risikere å bli sittende med?

Min ville;

a) stjelt lua mi og stukket lykkelig avgårde med den

b) angrepet meg med et slikke / kelpielove attack! :P

Til det siste, se svar over. :)

Og min neste rase blir nok enten en kelpie til eller jaktlabbe, eller kanskje en av hver sånn det ser ut idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg innenfor døren hjemme og kan bruke pc i stedet for mobil, så jeg utdyper litt mer.

TS spør meg:

Men du som har begge rasene, hvor merker du ellers ulikheter (og likheter)?

Og det var det jeg svarte på. Intensiteten på hundene mine er helt forskjellig - det betyr ikke at labradoren min er treig. Om det virket ut fra innlegget mitt at labradorene var noen treige dråg, så beklager jeg. Jeg tror de er ypperlig til sitt bruk, hvertfall jaktlabradoren (som jeg har lite erfaring med).

Men hovedforskjellen på min labrador og min kelpie er at hos labradoren har jeg måtte jobbe for farten, mens hos kelpien har den kommet gratis.

Fant en gammel film av trening med min labrador når hun var ca 6-7 år, med litt fartsfylte øvelser. Her er hun litt tung syns jeg, men det presenterer egentlig godt hvordan hun blir når hun blir sliten (hun galopperer og gjør jobben sin, men har ikke den intensiteten jeg skulle ønske). Og ellers, herlighet, denne filmen er eldgammel, så se bort fra den teite treningen min :lol:

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Rødhette&amp;Ulven, jeg vil egentlig anbefale deg å studere MH-er, se på MH-ene til alle rasene du vurderer. Det står en del fundamentale egenskaper der, og leser man mange så vil du få et inntrykk av raseforskjellene på ganske basale egenskaper.

(...)

Vet ikke helt hvor du bor, men det er jo utstilling på leto i begynnelsen av mars.. kommer sikkert å være noen representanter for de ymse rasene der (jeg har ihvertfall tenkt å melde på Strider..)

Hei, hva har skjedd med genetica.se??

Leto, ja... Jeg er egentlig allergisk mot utstillinger, det er laaaangt utenfor komfortsona mi. Nannestad omegn hundeklubb derimot, er nok et bedre alternativ. Men når jeg er hjemme 17:30 på hverdager er det myyyye kortere å kjøre ned på Hellerud enn opp til Gardermoen...

edit: fjernet det jeg ikke kommenterer på i sitatet

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har all respekt for både Benedicte og Mokken, men det er kanskje derfor jeg og blir litt skuffet over at dere kommer med hva jeg synes er noget ensidige representasjoner av rasene? Spesielt Benedicte i forhold til Labrador, har ikke du jobbet en god del med Labradorer? Eller skilles Norge et sted i Trondheim når det kommer til hvordan Labradorer er? Jeg ville aldri uttalt meg så "bastant" ang hvordan en Labrador er om jeg hadde stått i en posisjon ang å anbefale rasen, da jeg synes den er blitt så stor og har så store variasjoner (som jeg prøvde å illustrere ovenfor her, med forsiktige hint om at det finnes "både og" innen rasen). Om jeg skal anbefale Labrador så er det en så stor vidde i rasen at man nesten bare må dra å hilse på noen for å se hva som ligger i dem. Og det er selvfølgelig per def en negativ ting på rasen, at man må gjøre så stort forarbeid for å få vite hva man får.

Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke fikk en Labrador som det Benedicte forklarer ovenfor her, da jeg ikke gjorde noe "linjesjekk". Jeg bare fikk min. Jeg hadde rett og slett ikke trivdes med en hund som er så myk og "treig". Min Labrador responderer ti ganger bedre på en tennisball en selv den mest saftige biff, og den har mer fart i det den gjør enn selv Spansk Vannhund-hundene vi trener med.

Men nok om det, jeg skjønner det er Kelpie det går i! Jeg får bare litt vondt i hjertet mitt når jeg ser man uttaler seg på grunnlag av EN hund - spesielt når jeg også veit dere har mer grunnlag å uttale dere om ting enn bare EN hunds atferd? Er vi ikke enige om at det er litt... feil? Og jeg mener det ikke vondt altså. *dukke unna angrep* :wave:

Jeg trodde jeg i innlegget var ganske klar på at jeg snakket om MIN labrador og MIN kelpie? Og mine inntrykk. Det stemmer at jeg har jobbet mye med labradorer, men ikke i konkurransesammenheng. Jeg tror også at labradoren min er ganske rask og intensiv for å være 9 år (og sammenlignet med hundene jeg har jobbet med), ellers hadde jeg ikke konkurrerte med henne enda. Og til og med aussien min blir treig ift kelpiesaken. Jeg fikk bare inntrykket av at TS vil ha litt "mye hund", og jeg sammenligner min labrador sin intensitet med de mallene jeg har hatt, kelpien min, aussien og border colliene hun må konkurrere mot på hvert stevne. For å kunne måle seg med det må vi aldri glemme å trene på intensitet i treningen.

Akkurat det var min tanke også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en jaktlabrador kan være mye mer umettelig og intensiv, men dette er nå hvertfall hvordan min halvt-utstillings-labrador er :)

Ja, sånne dual-purpose hunder kan jo like fort slå den ene veien som den andre. Min er også fra kombolinjer, og det er klart at det blir noe ganske annet enn en ren racer! Jeg innbiller meg at det er enda vanskeligere å få raceregenskapene frem når det er mora som er showliner, det er jo hun som står for preging m.v. (for ikke å snakke om at det kan være tellende at valpen før levering lærer mer enn å stå på et bord og slikke leverpostei, haha!)? Vet ikke hva som er deres erfaring med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...