Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavle, bare viktig for hund?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste, av alle jeg har hatt gjennom årene, ble 2 år og 8 mnd. Som ansees for en VELDIG god alder idag. En flott hjemmeopprettet hann. Ellers har de fleste som har levd et frisk liv gått mellom 2 år og 4-7 mnd. Av 25 avdøde jenter, fikk 15 svulster. Ulike svulster (ulike typer kreft, hypofysesvulst, jursvulster, ser også flere tilfeller av benkreft) og luftveisproblemer hovedårsakene til korte liv. :( Veldig trist. De er fantastiske dyr. Mine fylte tomrommet for hund i alle år. :)

Ene "yndlingen" min ble faktisk nesten hele 5 år før hun måtte avlives, begynte å slite med helsen naturlig nok. Også den aller største rotten jeg har hatt, nesten dobbelt så stor i vekt som en av de andre rottene jeg hadde samtidig, ganske morsomt at det er så stor størrelseforskjell på dem også, og ikke minst personlighet.

Hadde hatt mange typer gnagere før jeg fikk meg rotter, men ble rett og slett utrolig positivt overrasket over hvor mye glede og personlighet som finnes i disse, rotter og det ene kanadiske jordekornet/chipmunken jeg hadde er helt klart de mest spennende gnagerene, men jordekornet er jo ikke lovlig her i Norge, fikk han via omplassering siden han krevde enormt mye som alenedyr.

Ene min fikk også noe luftveisproblemer, ja, men ble kvitt det helt med antibiotika selvom det så svært mørkt ut, ene min som måtte avlives ca. 1-2 år gammel hadde også noe bilyd på hjertet og hadde det ikke godt, så ble ikke tatt noen store tester videre, hun skulle rett og slett få slippe med det samme hos vet., så vet jo ikke helt hva det egentlig var.

Veterinærene vi har hatt med rottene har blitt sjokkert når jeg har sagt alder på dem, og de har spurt ut hva jeg gir av mat, og sier det godt er en sammenheng der, de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

Kunne godt tenkt meg rotter igjen, men blir nok aldri det grunnet samboer, men er jo mye glede i hunder også for å si det slik, hehe. :)

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Skjønner det, tenkte jo slik selv tidligere når jeg var yngre (ikke frekt ment mot deg, altså.)

Men man blir veldig knyttet til disse dyrene også, iallefall blir jeg det, og ville ikke ha gamblet slik med helsen igjen, siden det er så mye dårlig helse på dyr man kjøper i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Hehe, ja, de er altetende og har godt av variasjon i kosten, for meg høres det iallefall logisk ut at det er sunt for de med kjøtt, egg osv, og at bare pellets ikke er noen naturlig kost for dem. Spiser jo insekter, frosker, fugleegg, nyfødte fuglebabyer og slik i det ville også, gjør de ikke? :twitch:

Vanlig tørrfôrhundemat synes jeg egentlig virket også mer naturlig god kost for dem enn en hund igrunn, siden det er så mye korn og vegetabilsk innhold i atpåtil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg foretrekker å ha stamtavle på dyret men det kommer litt ann på, har avlet rotter og de hadde stamtavle, kaninene også og jeg har hatt marsvin med stamtavle (og uten, som med andre dyr innimellom)

Har nå hund, hest og katt med stamtavle. Har også en katt uten stamtavle.

En katt uten stamtavle av type vanlig huskatt kan være like god som en rasekatt med lang stamtavle men skal man ha rasedyr er stamtavle viktig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe rasekatt er det viktig med stamtavle, og at den kommer fra gode og sunne linjer :)

Uten stamtavle med 4 bekreftede slektsledd er det ikke en rasekatt (heter det), selv når det er parret to persere sammen f.eks.

Det er mange arvelige sykdommer i katteoppfødning også dessverre, akkurat som i all selektiv avl.. Noen er de samme som hos hund. En liten innavlsprosent er like viktig for oss som driver med katt.. I tillegg til at katter som er lik sin rasestandard skal brukes i avlsbasen, også de man vil trekke frem gode egenskaper som har mindre "eksteriør" feil :)

Det eneste som er forskjellen er vel katteutstillingene (som kun er utseende og lynne basert), og at kattemor tar mest hånd om ungene sine og lærer dem det de trenger å vite. De er heller ikke leveringsklare før minst 12 uker :)

De aller fleste som driver oppdrett er seriøse heldigvis, ettersom det er en "krevende" hobby også for pengeboka, må man jo være spesielt interessert ;) Det er veldig vanskelig å holde en fertil hankatt f.eks., og vanskelig å få låne om du ikke har selv.

Men det finnes huskatter med stamtavle (registrert) også! Det må en katt ha for å stilles ut, den må være registrert i NRR. Kastrert vel og merke, men med stamtavle. Det blir ikke det største familietreet alltid, og noen ganger er alle opplysninger ukjent for eier bortsett fra navnet, men det gjør ingenting. All heder til de som stiller ut huskatt, det er riktig moro å være tilskuer til!

Jeg tror det blir feil å si at "noen ser ned" på huskatter, bare fordi de eier rasekatt..(som jeg har hørt folk si..) Det blir jo det samme med en blandingshund, de arver de beste gener fra sine forfedre, uansett rase.. Dvs også mange av sykdommene blir avlet bort, og de sterkeste står igjen.

Å avle bort sykdommer er rett og slett umulig, men en oppdretter prøver så best de kan å jobbe for å bedre rasen sin, også i kattemiljøet..

Med en rasekatt vet du hva slags dyr du får, i utseende, lynne og oppførsel, og kan velge den som passer inn best i ditt liv. Alle har forskjellig personligheter, men det er jo særegne ting i hver enkelt rase til hvert enkelt dyr :)

Det er både positive og negative sider ved kontrollert avl..

(Jeg har oppdrett av Hellig Birma, reiser på utstillinger og hunden i huset er en til "selskap" )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Interessant å høre om.

Kan selv ikke veldig mye om katter, selvom jeg er oppvokst med katter hos min far og mine besteforeldre, har hundeinteressen tatt overhånd iforhold.

Men skal jeg ha kattunge en gang, blir det definitivt en rasekatt, sikler da spesielt etter Shpynx selv, mens min mor har alltid drømt om en Hellig Birma, spørs om ikke begge får oppfylt våre drømmer en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...