Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavle, bare viktig for hund?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste, av alle jeg har hatt gjennom årene, ble 2 år og 8 mnd. Som ansees for en VELDIG god alder idag. En flott hjemmeopprettet hann. Ellers har de fleste som har levd et frisk liv gått mellom 2 år og 4-7 mnd. Av 25 avdøde jenter, fikk 15 svulster. Ulike svulster (ulike typer kreft, hypofysesvulst, jursvulster, ser også flere tilfeller av benkreft) og luftveisproblemer hovedårsakene til korte liv. :( Veldig trist. De er fantastiske dyr. Mine fylte tomrommet for hund i alle år. :)

Ene "yndlingen" min ble faktisk nesten hele 5 år før hun måtte avlives, begynte å slite med helsen naturlig nok. Også den aller største rotten jeg har hatt, nesten dobbelt så stor i vekt som en av de andre rottene jeg hadde samtidig, ganske morsomt at det er så stor størrelseforskjell på dem også, og ikke minst personlighet.

Hadde hatt mange typer gnagere før jeg fikk meg rotter, men ble rett og slett utrolig positivt overrasket over hvor mye glede og personlighet som finnes i disse, rotter og det ene kanadiske jordekornet/chipmunken jeg hadde er helt klart de mest spennende gnagerene, men jordekornet er jo ikke lovlig her i Norge, fikk han via omplassering siden han krevde enormt mye som alenedyr.

Ene min fikk også noe luftveisproblemer, ja, men ble kvitt det helt med antibiotika selvom det så svært mørkt ut, ene min som måtte avlives ca. 1-2 år gammel hadde også noe bilyd på hjertet og hadde det ikke godt, så ble ikke tatt noen store tester videre, hun skulle rett og slett få slippe med det samme hos vet., så vet jo ikke helt hva det egentlig var.

Veterinærene vi har hatt med rottene har blitt sjokkert når jeg har sagt alder på dem, og de har spurt ut hva jeg gir av mat, og sier det godt er en sammenheng der, de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

Kunne godt tenkt meg rotter igjen, men blir nok aldri det grunnet samboer, men er jo mye glede i hunder også for å si det slik, hehe. :)

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Skjønner det, tenkte jo slik selv tidligere når jeg var yngre (ikke frekt ment mot deg, altså.)

Men man blir veldig knyttet til disse dyrene også, iallefall blir jeg det, og ville ikke ha gamblet slik med helsen igjen, siden det er så mye dårlig helse på dyr man kjøper i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Hehe, ja, de er altetende og har godt av variasjon i kosten, for meg høres det iallefall logisk ut at det er sunt for de med kjøtt, egg osv, og at bare pellets ikke er noen naturlig kost for dem. Spiser jo insekter, frosker, fugleegg, nyfødte fuglebabyer og slik i det ville også, gjør de ikke? :twitch:

Vanlig tørrfôrhundemat synes jeg egentlig virket også mer naturlig god kost for dem enn en hund igrunn, siden det er så mye korn og vegetabilsk innhold i atpåtil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg foretrekker å ha stamtavle på dyret men det kommer litt ann på, har avlet rotter og de hadde stamtavle, kaninene også og jeg har hatt marsvin med stamtavle (og uten, som med andre dyr innimellom)

Har nå hund, hest og katt med stamtavle. Har også en katt uten stamtavle.

En katt uten stamtavle av type vanlig huskatt kan være like god som en rasekatt med lang stamtavle men skal man ha rasedyr er stamtavle viktig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe rasekatt er det viktig med stamtavle, og at den kommer fra gode og sunne linjer :)

Uten stamtavle med 4 bekreftede slektsledd er det ikke en rasekatt (heter det), selv når det er parret to persere sammen f.eks.

Det er mange arvelige sykdommer i katteoppfødning også dessverre, akkurat som i all selektiv avl.. Noen er de samme som hos hund. En liten innavlsprosent er like viktig for oss som driver med katt.. I tillegg til at katter som er lik sin rasestandard skal brukes i avlsbasen, også de man vil trekke frem gode egenskaper som har mindre "eksteriør" feil :)

Det eneste som er forskjellen er vel katteutstillingene (som kun er utseende og lynne basert), og at kattemor tar mest hånd om ungene sine og lærer dem det de trenger å vite. De er heller ikke leveringsklare før minst 12 uker :)

De aller fleste som driver oppdrett er seriøse heldigvis, ettersom det er en "krevende" hobby også for pengeboka, må man jo være spesielt interessert ;) Det er veldig vanskelig å holde en fertil hankatt f.eks., og vanskelig å få låne om du ikke har selv.

Men det finnes huskatter med stamtavle (registrert) også! Det må en katt ha for å stilles ut, den må være registrert i NRR. Kastrert vel og merke, men med stamtavle. Det blir ikke det største familietreet alltid, og noen ganger er alle opplysninger ukjent for eier bortsett fra navnet, men det gjør ingenting. All heder til de som stiller ut huskatt, det er riktig moro å være tilskuer til!

Jeg tror det blir feil å si at "noen ser ned" på huskatter, bare fordi de eier rasekatt..(som jeg har hørt folk si..) Det blir jo det samme med en blandingshund, de arver de beste gener fra sine forfedre, uansett rase.. Dvs også mange av sykdommene blir avlet bort, og de sterkeste står igjen.

Å avle bort sykdommer er rett og slett umulig, men en oppdretter prøver så best de kan å jobbe for å bedre rasen sin, også i kattemiljøet..

Med en rasekatt vet du hva slags dyr du får, i utseende, lynne og oppførsel, og kan velge den som passer inn best i ditt liv. Alle har forskjellig personligheter, men det er jo særegne ting i hver enkelt rase til hvert enkelt dyr :)

Det er både positive og negative sider ved kontrollert avl..

(Jeg har oppdrett av Hellig Birma, reiser på utstillinger og hunden i huset er en til "selskap" )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Interessant å høre om.

Kan selv ikke veldig mye om katter, selvom jeg er oppvokst med katter hos min far og mine besteforeldre, har hundeinteressen tatt overhånd iforhold.

Men skal jeg ha kattunge en gang, blir det definitivt en rasekatt, sikler da spesielt etter Shpynx selv, mens min mor har alltid drømt om en Hellig Birma, spørs om ikke begge får oppfylt våre drømmer en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...