Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavle, bare viktig for hund?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste, av alle jeg har hatt gjennom årene, ble 2 år og 8 mnd. Som ansees for en VELDIG god alder idag. En flott hjemmeopprettet hann. Ellers har de fleste som har levd et frisk liv gått mellom 2 år og 4-7 mnd. Av 25 avdøde jenter, fikk 15 svulster. Ulike svulster (ulike typer kreft, hypofysesvulst, jursvulster, ser også flere tilfeller av benkreft) og luftveisproblemer hovedårsakene til korte liv. :( Veldig trist. De er fantastiske dyr. Mine fylte tomrommet for hund i alle år. :)

Ene "yndlingen" min ble faktisk nesten hele 5 år før hun måtte avlives, begynte å slite med helsen naturlig nok. Også den aller største rotten jeg har hatt, nesten dobbelt så stor i vekt som en av de andre rottene jeg hadde samtidig, ganske morsomt at det er så stor størrelseforskjell på dem også, og ikke minst personlighet.

Hadde hatt mange typer gnagere før jeg fikk meg rotter, men ble rett og slett utrolig positivt overrasket over hvor mye glede og personlighet som finnes i disse, rotter og det ene kanadiske jordekornet/chipmunken jeg hadde er helt klart de mest spennende gnagerene, men jordekornet er jo ikke lovlig her i Norge, fikk han via omplassering siden han krevde enormt mye som alenedyr.

Ene min fikk også noe luftveisproblemer, ja, men ble kvitt det helt med antibiotika selvom det så svært mørkt ut, ene min som måtte avlives ca. 1-2 år gammel hadde også noe bilyd på hjertet og hadde det ikke godt, så ble ikke tatt noen store tester videre, hun skulle rett og slett få slippe med det samme hos vet., så vet jo ikke helt hva det egentlig var.

Veterinærene vi har hatt med rottene har blitt sjokkert når jeg har sagt alder på dem, og de har spurt ut hva jeg gir av mat, og sier det godt er en sammenheng der, de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

Kunne godt tenkt meg rotter igjen, men blir nok aldri det grunnet samboer, men er jo mye glede i hunder også for å si det slik, hehe. :)

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Skjønner det, tenkte jo slik selv tidligere når jeg var yngre (ikke frekt ment mot deg, altså.)

Men man blir veldig knyttet til disse dyrene også, iallefall blir jeg det, og ville ikke ha gamblet slik med helsen igjen, siden det er så mye dårlig helse på dyr man kjøper i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Hehe, ja, de er altetende og har godt av variasjon i kosten, for meg høres det iallefall logisk ut at det er sunt for de med kjøtt, egg osv, og at bare pellets ikke er noen naturlig kost for dem. Spiser jo insekter, frosker, fugleegg, nyfødte fuglebabyer og slik i det ville også, gjør de ikke? :twitch:

Vanlig tørrfôrhundemat synes jeg egentlig virket også mer naturlig god kost for dem enn en hund igrunn, siden det er så mye korn og vegetabilsk innhold i atpåtil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg foretrekker å ha stamtavle på dyret men det kommer litt ann på, har avlet rotter og de hadde stamtavle, kaninene også og jeg har hatt marsvin med stamtavle (og uten, som med andre dyr innimellom)

Har nå hund, hest og katt med stamtavle. Har også en katt uten stamtavle.

En katt uten stamtavle av type vanlig huskatt kan være like god som en rasekatt med lang stamtavle men skal man ha rasedyr er stamtavle viktig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe rasekatt er det viktig med stamtavle, og at den kommer fra gode og sunne linjer :)

Uten stamtavle med 4 bekreftede slektsledd er det ikke en rasekatt (heter det), selv når det er parret to persere sammen f.eks.

Det er mange arvelige sykdommer i katteoppfødning også dessverre, akkurat som i all selektiv avl.. Noen er de samme som hos hund. En liten innavlsprosent er like viktig for oss som driver med katt.. I tillegg til at katter som er lik sin rasestandard skal brukes i avlsbasen, også de man vil trekke frem gode egenskaper som har mindre "eksteriør" feil :)

Det eneste som er forskjellen er vel katteutstillingene (som kun er utseende og lynne basert), og at kattemor tar mest hånd om ungene sine og lærer dem det de trenger å vite. De er heller ikke leveringsklare før minst 12 uker :)

De aller fleste som driver oppdrett er seriøse heldigvis, ettersom det er en "krevende" hobby også for pengeboka, må man jo være spesielt interessert ;) Det er veldig vanskelig å holde en fertil hankatt f.eks., og vanskelig å få låne om du ikke har selv.

Men det finnes huskatter med stamtavle (registrert) også! Det må en katt ha for å stilles ut, den må være registrert i NRR. Kastrert vel og merke, men med stamtavle. Det blir ikke det største familietreet alltid, og noen ganger er alle opplysninger ukjent for eier bortsett fra navnet, men det gjør ingenting. All heder til de som stiller ut huskatt, det er riktig moro å være tilskuer til!

Jeg tror det blir feil å si at "noen ser ned" på huskatter, bare fordi de eier rasekatt..(som jeg har hørt folk si..) Det blir jo det samme med en blandingshund, de arver de beste gener fra sine forfedre, uansett rase.. Dvs også mange av sykdommene blir avlet bort, og de sterkeste står igjen.

Å avle bort sykdommer er rett og slett umulig, men en oppdretter prøver så best de kan å jobbe for å bedre rasen sin, også i kattemiljøet..

Med en rasekatt vet du hva slags dyr du får, i utseende, lynne og oppførsel, og kan velge den som passer inn best i ditt liv. Alle har forskjellig personligheter, men det er jo særegne ting i hver enkelt rase til hvert enkelt dyr :)

Det er både positive og negative sider ved kontrollert avl..

(Jeg har oppdrett av Hellig Birma, reiser på utstillinger og hunden i huset er en til "selskap" )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Interessant å høre om.

Kan selv ikke veldig mye om katter, selvom jeg er oppvokst med katter hos min far og mine besteforeldre, har hundeinteressen tatt overhånd iforhold.

Men skal jeg ha kattunge en gang, blir det definitivt en rasekatt, sikler da spesielt etter Shpynx selv, mens min mor har alltid drømt om en Hellig Birma, spørs om ikke begge får oppfylt våre drømmer en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...