Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavle, bare viktig for hund?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste, av alle jeg har hatt gjennom årene, ble 2 år og 8 mnd. Som ansees for en VELDIG god alder idag. En flott hjemmeopprettet hann. Ellers har de fleste som har levd et frisk liv gått mellom 2 år og 4-7 mnd. Av 25 avdøde jenter, fikk 15 svulster. Ulike svulster (ulike typer kreft, hypofysesvulst, jursvulster, ser også flere tilfeller av benkreft) og luftveisproblemer hovedårsakene til korte liv. :( Veldig trist. De er fantastiske dyr. Mine fylte tomrommet for hund i alle år. :)

Ene "yndlingen" min ble faktisk nesten hele 5 år før hun måtte avlives, begynte å slite med helsen naturlig nok. Også den aller største rotten jeg har hatt, nesten dobbelt så stor i vekt som en av de andre rottene jeg hadde samtidig, ganske morsomt at det er så stor størrelseforskjell på dem også, og ikke minst personlighet.

Hadde hatt mange typer gnagere før jeg fikk meg rotter, men ble rett og slett utrolig positivt overrasket over hvor mye glede og personlighet som finnes i disse, rotter og det ene kanadiske jordekornet/chipmunken jeg hadde er helt klart de mest spennende gnagerene, men jordekornet er jo ikke lovlig her i Norge, fikk han via omplassering siden han krevde enormt mye som alenedyr.

Ene min fikk også noe luftveisproblemer, ja, men ble kvitt det helt med antibiotika selvom det så svært mørkt ut, ene min som måtte avlives ca. 1-2 år gammel hadde også noe bilyd på hjertet og hadde det ikke godt, så ble ikke tatt noen store tester videre, hun skulle rett og slett få slippe med det samme hos vet., så vet jo ikke helt hva det egentlig var.

Veterinærene vi har hatt med rottene har blitt sjokkert når jeg har sagt alder på dem, og de har spurt ut hva jeg gir av mat, og sier det godt er en sammenheng der, de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

Kunne godt tenkt meg rotter igjen, men blir nok aldri det grunnet samboer, men er jo mye glede i hunder også for å si det slik, hehe. :)

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Skjønner det, tenkte jo slik selv tidligere når jeg var yngre (ikke frekt ment mot deg, altså.)

Men man blir veldig knyttet til disse dyrene også, iallefall blir jeg det, og ville ikke ha gamblet slik med helsen igjen, siden det er så mye dårlig helse på dyr man kjøper i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Hehe, ja, de er altetende og har godt av variasjon i kosten, for meg høres det iallefall logisk ut at det er sunt for de med kjøtt, egg osv, og at bare pellets ikke er noen naturlig kost for dem. Spiser jo insekter, frosker, fugleegg, nyfødte fuglebabyer og slik i det ville også, gjør de ikke? :twitch:

Vanlig tørrfôrhundemat synes jeg egentlig virket også mer naturlig god kost for dem enn en hund igrunn, siden det er så mye korn og vegetabilsk innhold i atpåtil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg foretrekker å ha stamtavle på dyret men det kommer litt ann på, har avlet rotter og de hadde stamtavle, kaninene også og jeg har hatt marsvin med stamtavle (og uten, som med andre dyr innimellom)

Har nå hund, hest og katt med stamtavle. Har også en katt uten stamtavle.

En katt uten stamtavle av type vanlig huskatt kan være like god som en rasekatt med lang stamtavle men skal man ha rasedyr er stamtavle viktig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe rasekatt er det viktig med stamtavle, og at den kommer fra gode og sunne linjer :)

Uten stamtavle med 4 bekreftede slektsledd er det ikke en rasekatt (heter det), selv når det er parret to persere sammen f.eks.

Det er mange arvelige sykdommer i katteoppfødning også dessverre, akkurat som i all selektiv avl.. Noen er de samme som hos hund. En liten innavlsprosent er like viktig for oss som driver med katt.. I tillegg til at katter som er lik sin rasestandard skal brukes i avlsbasen, også de man vil trekke frem gode egenskaper som har mindre "eksteriør" feil :)

Det eneste som er forskjellen er vel katteutstillingene (som kun er utseende og lynne basert), og at kattemor tar mest hånd om ungene sine og lærer dem det de trenger å vite. De er heller ikke leveringsklare før minst 12 uker :)

De aller fleste som driver oppdrett er seriøse heldigvis, ettersom det er en "krevende" hobby også for pengeboka, må man jo være spesielt interessert ;) Det er veldig vanskelig å holde en fertil hankatt f.eks., og vanskelig å få låne om du ikke har selv.

Men det finnes huskatter med stamtavle (registrert) også! Det må en katt ha for å stilles ut, den må være registrert i NRR. Kastrert vel og merke, men med stamtavle. Det blir ikke det største familietreet alltid, og noen ganger er alle opplysninger ukjent for eier bortsett fra navnet, men det gjør ingenting. All heder til de som stiller ut huskatt, det er riktig moro å være tilskuer til!

Jeg tror det blir feil å si at "noen ser ned" på huskatter, bare fordi de eier rasekatt..(som jeg har hørt folk si..) Det blir jo det samme med en blandingshund, de arver de beste gener fra sine forfedre, uansett rase.. Dvs også mange av sykdommene blir avlet bort, og de sterkeste står igjen.

Å avle bort sykdommer er rett og slett umulig, men en oppdretter prøver så best de kan å jobbe for å bedre rasen sin, også i kattemiljøet..

Med en rasekatt vet du hva slags dyr du får, i utseende, lynne og oppførsel, og kan velge den som passer inn best i ditt liv. Alle har forskjellig personligheter, men det er jo særegne ting i hver enkelt rase til hvert enkelt dyr :)

Det er både positive og negative sider ved kontrollert avl..

(Jeg har oppdrett av Hellig Birma, reiser på utstillinger og hunden i huset er en til "selskap" )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Interessant å høre om.

Kan selv ikke veldig mye om katter, selvom jeg er oppvokst med katter hos min far og mine besteforeldre, har hundeinteressen tatt overhånd iforhold.

Men skal jeg ha kattunge en gang, blir det definitivt en rasekatt, sikler da spesielt etter Shpynx selv, mens min mor har alltid drømt om en Hellig Birma, spørs om ikke begge får oppfylt våre drømmer en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...