Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden vi har vært innom noen litt mer sjeldne mynder denne dagen, tenkte jeg å gi mitt bidrag: en kineser, Xigou.

Litt bilder og referanser:

IMG_1055.JPG

De har noe "saluki" over seg:

IMG_1257.JPG

Men se på disse nesene... borzoi?

IMG_1160.JPG

IMG_1077.JPG

Dere finner litt info og flere bilder her, fra Sir Terence Clark: http://saluqi.net/id21.html

Han forteller følgende:

We know from the historical and archaeological record that a Saluqi-like hunting hound existed in China even before the Arabs conquered parts of Central Asia and it is possible that some may have been traded along the Silk Road. One of the early pictorial representations is in a painted mural in the imperial Tang dynasty tomb of Prince Zhanghuai (died 684 AD) near XiAn, showing a falconer in a hufu (foreigner's) robe with a falcon and a Saluqi-like hound with an unusual, rather banana-shaped nose.

So, during a tour along the Silk Road through the Uighur Autonomous Provice of western China in September 2002, I made enquiries at various of the oasis towns such as Kashgar and Khotan around the Taklamakan desert, but though we were very warmly received by Uighurs and Han Chinese no one seemed to know about Xigou (pronounced See-gow) or 'slender dogs' as they are called in Chinese. A mural in the Khotan Museum of traders on the Silk Road did however include a hound in the foreground, suggesting that such hounds were there in the past.

So I was surprised and intrigued when out of the blue in September 2009 a hunter in Xi'an, western China emailed me with information and pictures of 'slender dogs' with what he described as a 'sheep's head' just like the hound in the Tang mural!

The correspondent sent me video clips showing how these 'sheep's head' hounds and others with a normal, straight nose hunted for hare in the vicinity of Xi'An airport. He said that on New Year's Day last year more than 100 hunters took part in hare coursing with more than 150 hounds! The hunting season lasts from October to February. The hare does not have much of a chance to escape as they usually slip any number of hounds at once. They do not run them in competitions but they do show them at the annual dog show in Xi'An. They produced in January 2009 a provisional breed standard but they do not yet maintain a registry. The hounds come in all colours but he said they preferred solid colours: white, black and deep red in that order, provided that they are tall and fast, but they also liked grey, brindle and grizzle, as these were all considered to be the colours of purebred hounds. Most of the hounds in his pictures were feathered but a few were smooth. Males measure 65-70 cm on average but he knew one measuring 78 cm; and females measure 60-70 cm on average. They are fed on chicken carcasses, corn meal and vegetables, with occasionally meat and bones. The hounds live outside in kennels as they also guard the house. They live 11-15 years and hunt until they are 9. They are kept until they die of old age as they are regarded as part of the family.

He said that in Shandong and Hebei provinces there were similar 'slender dogs' but the pictures he sent suggested a somewhat different strain, without the 'sheep's head' and often with a smooth coat. Kazakh hunters whom I met in Russia in 2005 told me that they had been selling their Hortayas to China for some years, so there could be a connection here.

In October 2010 I paid a visit to Shaanxi Province, the heartland of the Xigou. I met many of the breeders there and went hunting with them in the vicinity of the Hua Mountains to the east of XiAn. I found that the Xigou is as diverse as the desert bred Saluqi, with a range of different types. Some had the sheep's nose, but others did not. Some had a slightly roached back and rounded hindquarters, but others had a straight topline with prominent huckle bones (ischia) like those of Saluqis. Some had rather rounded front feet, but most had typically long Saluqi feet with arched toes. All those that I measured were taller than long, often by as much as 7-8 cm (3"); one was very tall - 80cm (31 1/2"), but most were around 70 cm (27"). Most were pure white or self black, often with a tiny patch of white on the chest. A few others were red sable, grey, dark brindle and cream.

Sir Terence Clark i Kina:

IMG_1041.JPG

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...