Gå til innhold
Hundesonen.no

Xigou


Hermes
 Share

Recommended Posts

Siden vi har vært innom noen litt mer sjeldne mynder denne dagen, tenkte jeg å gi mitt bidrag: en kineser, Xigou.

Litt bilder og referanser:

IMG_1055.JPG

De har noe "saluki" over seg:

IMG_1257.JPG

Men se på disse nesene... borzoi?

IMG_1160.JPG

IMG_1077.JPG

Dere finner litt info og flere bilder her, fra Sir Terence Clark: http://saluqi.net/id21.html

Han forteller følgende:

We know from the historical and archaeological record that a Saluqi-like hunting hound existed in China even before the Arabs conquered parts of Central Asia and it is possible that some may have been traded along the Silk Road. One of the early pictorial representations is in a painted mural in the imperial Tang dynasty tomb of Prince Zhanghuai (died 684 AD) near XiAn, showing a falconer in a hufu (foreigner's) robe with a falcon and a Saluqi-like hound with an unusual, rather banana-shaped nose.

So, during a tour along the Silk Road through the Uighur Autonomous Provice of western China in September 2002, I made enquiries at various of the oasis towns such as Kashgar and Khotan around the Taklamakan desert, but though we were very warmly received by Uighurs and Han Chinese no one seemed to know about Xigou (pronounced See-gow) or 'slender dogs' as they are called in Chinese. A mural in the Khotan Museum of traders on the Silk Road did however include a hound in the foreground, suggesting that such hounds were there in the past.

So I was surprised and intrigued when out of the blue in September 2009 a hunter in Xi'an, western China emailed me with information and pictures of 'slender dogs' with what he described as a 'sheep's head' just like the hound in the Tang mural!

The correspondent sent me video clips showing how these 'sheep's head' hounds and others with a normal, straight nose hunted for hare in the vicinity of Xi'An airport. He said that on New Year's Day last year more than 100 hunters took part in hare coursing with more than 150 hounds! The hunting season lasts from October to February. The hare does not have much of a chance to escape as they usually slip any number of hounds at once. They do not run them in competitions but they do show them at the annual dog show in Xi'An. They produced in January 2009 a provisional breed standard but they do not yet maintain a registry. The hounds come in all colours but he said they preferred solid colours: white, black and deep red in that order, provided that they are tall and fast, but they also liked grey, brindle and grizzle, as these were all considered to be the colours of purebred hounds. Most of the hounds in his pictures were feathered but a few were smooth. Males measure 65-70 cm on average but he knew one measuring 78 cm; and females measure 60-70 cm on average. They are fed on chicken carcasses, corn meal and vegetables, with occasionally meat and bones. The hounds live outside in kennels as they also guard the house. They live 11-15 years and hunt until they are 9. They are kept until they die of old age as they are regarded as part of the family.

He said that in Shandong and Hebei provinces there were similar 'slender dogs' but the pictures he sent suggested a somewhat different strain, without the 'sheep's head' and often with a smooth coat. Kazakh hunters whom I met in Russia in 2005 told me that they had been selling their Hortayas to China for some years, so there could be a connection here.

In October 2010 I paid a visit to Shaanxi Province, the heartland of the Xigou. I met many of the breeders there and went hunting with them in the vicinity of the Hua Mountains to the east of XiAn. I found that the Xigou is as diverse as the desert bred Saluqi, with a range of different types. Some had the sheep's nose, but others did not. Some had a slightly roached back and rounded hindquarters, but others had a straight topline with prominent huckle bones (ischia) like those of Saluqis. Some had rather rounded front feet, but most had typically long Saluqi feet with arched toes. All those that I measured were taller than long, often by as much as 7-8 cm (3"); one was very tall - 80cm (31 1/2"), but most were around 70 cm (27"). Most were pure white or self black, often with a tiny patch of white on the chest. A few others were red sable, grey, dark brindle and cream.

Sir Terence Clark i Kina:

IMG_1041.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...