Problemer med hormontroll

[acinom]

Hei!

Jeg har en unghund på 15 mnd som ikke klarer å oppføre seg rundt tisper. Han får ikke lov til å være sammen med tisper vi kjenner lenger, siden han bare rir på dem, og ikke tar et hint når hun sier nei, bare går på og går på. Han er flink til å høre på mange områder, har en god innkalling på ham, men hvis han møter en dame blir han brått døv og blind, siden hun lukter sååå godt...

Jeg skulle gjerne hatt noen råd om hvordan trene på dette. "Alle" rundt oss sier jeg bør kastrere ham, men har ikke lyst til det. Han er forøvrig kryptokid, men dyrlegen har advart mot å kastrere ham, fordi han er en engstelig type. Han er ikke aggressiv mot hanhunder eller mennesker, heller unvikende mot dem vi ikke kjenner. Rir heller ikke på personer/ting.

[Artemis]

Er det noe problem i hverdagen at han ikke kan være sammen med tisper? Det enkleste er kanskje å bare godta at han ikke kan gå sammen med dem, men det er ikke sagt at dette ikke kan bedre seg når han blir eldre og mer voksen.

[acinom]

Det er et problem når vi går tur i skogen og er løs. Møter vi en hanhund snur han tvert og kommer til meg, men møter han en tispe blir han en pest og en plage. Vi har også venner med tisper det hadde vært greit om han kunne omgås. Burde jeg bare akseptere at hanhunder er sånn?

[Raksha]

Ha han i bånd rundt tisper du kjenner, og bruk langline på tur så han ikke får ridd. Forhåpentligvis roer det seg med alderen om han ikke får forsterket atferden med å drive på.

[acinom]

Håper det roer seg, ja:) Takk for innspill!

[FranskDogge]

Nei, du skal ikke kastrere hunden fordi den har hormoner.. Du må bare ha tålmodighet og kjøøøøøre på, finn fram klikkeren og kjøøøøør på Vi har hunder for å trene dem mens vi kan så er bare å kjøøøøre på mens den er lærvillig for hunden vil gi alt og oppfylle dine ønsker etter at du har kjøøøøøøørt på, så om du kjøøører på med trening og giiiiir gass mens du beholder tålmodigheten så vil hunden etterhvert oppfylle dine ønsker. Det er bare å kjøøøøøre på med ro trening, ikke kjør på for hardt.. Ha tålmodighet.. Det er tegn til endel stress her.. Så er hunden også i en spretten alder at den kan finne på litt av hvert.

[tm100008]

Jeg har en unghund på 15 mnd som ikke klarer å oppføre seg rundt tisper. Han får ikke lov til å være sammen med tisper vi kjenner lenger, siden han bare rir på dem, og ikke tar et hint når hun sier nei, bare går på og går på. Han er flink til å høre på mange områder, har en god innkalling på ham, men hvis han møter en dame blir han brått døv og blind, siden hun lukter sååå godt...

Jeg skulle gjerne hatt noen råd om hvordan trene på dette. "Alle" rundt oss sier jeg bør kastrere ham, men har ikke lyst til det. Han er forøvrig kryptokid, men dyrlegen har advart mot å kastrere ham, fordi han er en engstelig type. Han er ikke aggressiv mot hanhunder eller mennesker, heller unvikende mot dem vi ikke kjenner. Rir heller ikke på personer/ting.

Av og til så kan slik riing på tisper være like mye ren avreagering på stress i situasjonen, og ikke nødvendigvis bare hormoner som er utav styr.

Har du ikke ett par bestemte men kjekke tisper i omgangskretsen dere kunne avtalt å gått tur med i en periode da? Gjerne litt tette turer for å se om det kan ha en god effekt for gutten? Når man går tur sammen så er det lettere å avlede det varme hodet hans, han slipper å se at damen forsvinner - damen blir, de får gjøre noe annet sammen, og stressnivåene synker mens man driver fremover sammen.

Min erfaring er at hanner som får være med tisper (også løpetisper unntatt ståtidene) og som får muligheten til å finne utav hvordan ting henger sammen, knekker kodene, og dermed omgås langt flere tisper enda bedre og maser mindre rundt dem.

[acinom]

Av og til så kan slik riing på tisper være like mye ren avreagering på stress i situasjonen, og ikke nødvendigvis bare hormoner som er utav styr.

Har du ikke ett par bestemte men kjekke tisper i omgangskretsen dere kunne avtalt å gått tur med i en periode da? Gjerne litt tette turer for å se om det kan ha en god effekt for gutten? Når man går tur sammen så er det lettere å avlede det varme hodet hans, han slipper å se at damen forsvinner - damen blir, de får gjøre noe annet sammen, og stressnivåene synker mens man driver fremover sammen.

Min erfaring er at hanner som får være med tisper (også løpetisper unntatt ståtidene) og som får muligheten til å finne utav hvordan ting henger sammen, knekker kodene, og dermed omgås langt flere tisper enda bedre og maser mindre rundt dem.

Takk for råd, høres ut som en god ide, skal prøve det ut :-)

[Guest Gråtass]

Har du prøvd å fortelle hunden din at det ikke er akseptabel adferd uansett hva tispene måtte mene om saken? Det er ikke noe hyggelig for en tispe å måtte sette på plass uoppdragne jyplinger, det er mye mer realt at det er du som gjør det. Han er kanskje en usikker og veik type, men han tåler nok at du forteller han om livets spilleregler likevel.

[acinom]

Har du prøvd å fortelle hunden din at det ikke er akseptabel adferd uansett hva tispene måtte mene om saken? Det er ikke noe hyggelig for en tispe å måtte sette på plass uoppdragne jyplinger, det er mye mer realt at det er du som gjør det. Han er kanskje en usikker og veik type, men han tåler nok at du forteller han om livets spilleregler likevel.

Jeg tar ham umiddelbart bort dersom han begynner å ri, og sier klart og tydelig NEI til ham og holder ham stramt i bånd, men neste gang han får sjansen er det glemt at det ikke var lov, gitt...

[tm100008]

Jeg tar ham umiddelbart bort dersom han begynner å ri, og sier klart og tydelig NEI til ham og holder ham stramt i bånd, men neste gang han får sjansen er det glemt at det ikke var lov, gitt...

Ofte er det slik at stressnivået er så høyt i en slik situasjon at man må til med så sterke korreksjoner for å nå gjennom at hele situasjonen blir ganske utrivelig. Hvis jeg ser for meg hunden din riktig ut fra din lille beskrivelse, så er det lukkede dører oppe i hodet hans når han "tar av" med riingen sin. Hvis dette skulle være alternativet, da holder jeg med de øverst i tråden hvor du heller bare unngår tisper i en lengre periode for å se om perioden går over av seg selv i modningsprosessen hans.

Når det kommer til rådet mitt i innlegget ovenfor, så er det på ingen måte ment som at tispa selv skal ta ansvaret for å gi beskjed. Det er det du som skal kontrollere situasjonen, og da ikke med stressøkende korrigeringer - men ved å avlede og drive videre. At tispa er bestemt mener jeg da ikke ei som skal knøvle stakkaren og ha fulle ansvaret. Jeg mente godt voksen med et klart språk med det ordvalget. Ja, bare for å presisere for de som skulle komme til å måtte misforstå.

Hvis hannen din ikke klarer å la være på tross av at dere driver sammen, så gå båndturer sammen. Så lange/lenge at han gir opp det han aller helst da vil, og blir mottakelig av andre påvirkninger. Håper du har noen kjekke hundevenner som du trives å gå turer med

[acinom]

Ofte er det slik at stressnivået er så høyt i en slik situasjon at man må til med så sterke korreksjoner for å nå gjennom at hele situasjonen blir ganske utrivelig. Hvis jeg ser for meg hunden din riktig ut fra din lille beskrivelse, så er det lukkede dører oppe i hodet hans når han "tar av" med riingen sin. Hvis dette skulle være alternativet, da holder jeg med de øverst i tråden hvor du heller bare unngår tisper i en lengre periode for å se om perioden går over av seg selv i modningsprosessen hans.

Når det kommer til rådet mitt i innlegget ovenfor, så er det på ingen måte ment som at tispa selv skal ta ansvaret for å gi beskjed. Det er det du som skal kontrollere situasjonen, og da ikke med stressøkende korrigeringer - men ved å avlede og drive videre. At tispa er bestemt mener jeg da ikke ei som skal knøvle stakkaren og ha fulle ansvaret. Jeg mente godt voksen med et klart språk med det ordvalget. Ja, bare for å presisere for de som skulle komme til å måtte misforstå.

Hvis hannen din ikke klarer å la være på tross av at dere driver sammen, så gå båndturer sammen. Så lange/lenge at han gir opp det han aller helst da vil, og blir mottakelig av andre påvirkninger. Håper du har noen kjekke hundevenner som du trives å gå turer med :

Det er nok kanskje best å holde ham unna tisper for tida, siden han virkelig ikke er mottakelig for korreksjoner i de situasjonene:-( Vi har godt voksne tispevenner som vi kan prøve båndturer med, slik at han må oppføre seg, men da kan ikke få hilse engang?

Jeg har vært redd for at denne adferden ville sette seg hvis jeg ikke trente det bort, men det vil kanskje gå over når han blir voksen?

[Turb]

Min er ni mnder og et lite hormontroll også. Men han har enkelte tisper han totalt forelsker seg i og er helt: Blunke blunke, flörte flörte. How you doin'? Også forsöker han å parre på dem. Alle andre tisper behandler han som normalt.

Men med de tispene han er forelsket i så har jeg funnet ut at om de får gå en del i bånd sammen först, sånn at han er litt mer sliten og fokusert på turen så går det fint å slippe dem sammen.

Jeg har også fokusert på å kjenne igjen kropps språket hans sånn at jeg kan gå inn og korrigere, eller be om en annen adferd (kalle inn feks) når jeg ser at han begynner å bli overgira. Min får sånne rare örer som liksom samler seg på toppen av hodet, det er et typisk tegn hos ham på at hormonene bestemmer og min flinke lille gutt har tatt en pause...

[Guest Snusmumrikk]

Jeg ville definitivt droppa å ha han løs sammen med tisper og i områder det er sansynlig at dere møter på tisper. For det første fordi det er dårlig gjort å forvente at tispa skal sette på plass og oppdra alle fremmede hannhunder. Du forventer ikke at hverken unge jenter eller voksne bestemte menneskedamer lærer en voldtektsmann å oppføre seg i det han holder på å voldta henne. Ikke helt sammenlignbart, men allikevel, det er urettferdig å forvente av ei tispe og veldig, veldig mange tisper syns det er ubehagelig og blir usikre av det. Mange som sier i fra, sier i fra fordi de syns det er ekkelt/skummelt. Ikke hyggelig. Trenger han egentlig å drive å leke med alle hunder hele tida? Når det blir stress og jokking er det jo ikke moro hverken for hundene eller dere.

For det andre lønner det seg jo for han å ikke høre på deg hver gang han stikker av og løper bort til ei tispe. Bedre belønning for å være ulydig tror jeg ikke du får... Kan det være tisper i området, får du heller ha han i bånd når han ikke hører.

For det tredje ville jeg droppa leking med tisper (kanskje alle hunder?) fordi du vil måtte kjefte og korrigere han så mye at han vil dra seg opp i stress og etterhvert blokkere. Og da skjer fint lite positiv læring. Selv om du bare sier nei og tar han unna, er det stor sansynlighet for at du bare vil bygge opp stress og frustrasjon, hvis han er så ille som du beskriver. Skjer det uhell og han kommer løs med andre hunder, ville jeg selvfølgelig korrigert det og vist han at sånn oppførsel er ikke lov, men ikke sett han i den situasjonen ved løsleking med tisper osv.

Men! Jeg ville ikke unngått tisper helt. Han må lære seg og oppføre seg rundt tisper også. Gå båndturer sammen med tisper (hvor de ikke får leke e.l. selv i bånd) og tren lydighet sammen med tisper. Legg lydighetstreninga på et så lavt nivå at han klarer å jobbe. Det vil være frustrasjon og dårlig konsentrasjon i starten, og du må nok starte med god avstand, men han må trene på å høre og oppføre seg rundt tisper for at det skal bli bedre

En del av dette vil nok bli mye bedre når han bikker to/to og et halvt år, men det er ikke sånn at hormonene forsvinner da heller. Han vil alltid være hannhund. Så selv om det helt sikkert vil bli bedre når han blir skikkelig voksen, må han lære å oppføre seg rundt tisper. Dette blir fort innlærte vaner om du ikke tar tak i det/hindrer han/lære han å oppføre seg. Men det blir bedre altså. Lover

[acinom]

Takk for gode råd og kloke ord:-) Har vel innsett at jeg ikke kan ha han løs så sant vi ikke er i tjukkeste skauen, men der er vi ofte, så det er ikke synd på ham:-P Vil presisere at jeg ikke har for vane å la ham "holde på" med en hver tispe vi møter, jeg holder ham stramt i bånd, men tenker at vi kan jobbe med passeringer slik at disse kan gå litt mer smertefritt. Og blir veldig ofte møtt med "hun kan si i fra selv" og "det er jo sånn gutter er det, he he" når vi møter tisper og jeg sier at han ikke klarer å oppføre seg i møte med dem. For det rare er at mange tisper gjerne vil hilse på ham, selv om de har opplevd at han har ridd på dem før.  Håper det blir bedre ja, inntil videre får vi bare ha et superstrengt regime med null hilsing :-)