Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere hunden?


nero3
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hopper over kastraksjonsdiskusjonen jeg. TS; det er mange forskjellige meninger om kastraksjon, men uansett hvordan man snur og vender på det er ikke de problemene du beskriver noe som vil løses ved å kastrere hunden. Den vil ikke slutte å dra i båndet av at du sniper ballene dens. Den vil ikke komme på innkalling, la være å løpe ut døra, la være å hilse på mennesker eller jage biler fordi den blir kastrert. Det er ikke et hormonproblem, det er et lydighetsproblem.

Ja, hannhunder kan være en utfordring i puberteten, men det er faktisk en del av greia med å kjøpe hund. Og den du har nå er blanding med riesenschnauzer, en aktiv, sta og viljesterk rase (uten at det er negativt på noen måte om man klarer å kontrollere den). I steden for å kastrere hunden bør du legge pengene i noen gode hundekurs (velg instruktør med omhu) og få hjelp til å trene den :) De roer seg ofte og blir enkeler når de blir voksne, men hvordan den skal oppføre seg er det du som må lære den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du burde lagt i de pengene på et hundekurs eller tre heller. Det høres det ut som at både du og hunden har mye mer igjen for

Finn fem feil Jeg anbefaler deg også å gå på kurs i hverdagslydighet med ham. Du kan også finne tråder her inne om hunder med ulike atferdsproblemer og råd om hvordan man takler dem. Nykking i båndet

Nykking i båndet er direkte skadelig og svært avlegs som metode. Verden har heldigvis gått videre og din hund har tydeligvis ikke lært noe av den metoden.

Digresjonen om Platons hulelignelse var veldig søt den, men jeg oppfatter det som omvendt. Jeg trodde vi vokste av oss ideen om å fjerne friske kroppsdeler fra friske hunder bare fordi vi syns det er enklere, penere, mer praktisk, men det ser bare ut som om vi bytter ut kroppsdeler. For meg så er det helt utrolig at man kan være i mot kupering av hale, ører og ulveklør av estetiske grunner, og allikevel synes det er greit å fjerne testikler eller livmor fordi hormoner er brysomt, for enkelhets skyld, sånn i tilfelle rottefelle ett eller annet.

Jeg føler det er en vesentlig forskjell på f.eks skjære i ørene og forme dem hos en Petit Brabancon, eller kupere halen på en boxer så den stemmer overens med rasestandarden i visse land, enn å kastrere generelt. Det første er og forblir et estetisk inngrep i 97% av tilfellene, imens kastrasjon har en rekke 'gevinster', både helsemessig og samfunnsmessig man ikke på langt nær kan sammenligne med estetisk kirurgi. Selvsagt finnes det risker involvert, men det er her jeg føler man nesten høre på vetrinærene - for det er jo tross alt de som utfører inngrepet og ironisk nok anbefaler det :)

Jeg tror ihvertfall det har en del med holdninger å gjøre. Og jeg synes det er så merkelig at kastrasjon nesten krisemaksimeres i Norge, og i andre land er det nærmest en selvfølge. Hundene kommer jo hjem igjen fra klinikken som hunder for det, til noen eieres fortvilelse selvsagt skal man tolke Gry Løberg rett, og hvis jeg tenker objektivt på mine egne observasjoner så har jeg faktisk aldri sett noen hunder som har blitt ødelagt av inngrepet. Jeg sier heller ikke nødvendigvis at ALLE rutinemessig burde kastreres, men vi har ennå en lang vei å gå bare med holdninger. Når det til og med trues med anmeldelse fra meningsmotstandere, DA skjønner jeg at ikke det er gjort over natten desverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det er en vesentlig forskjell på f.eks skjære i ørene og forme dem hos en Petit Brabancon, eller kupere halen på en boxer så den stemmer overens med rasestandarden i visse land, enn å kastrere generelt. Det første er og forblir et estetisk inngrep i 97% av tilfellene, imens kastrasjon har en rekke 'gevinster', både helsemessig og samfunnsmessig man ikke på langt nær kan sammenligne med estetisk kirurgi. Selvsagt finnes det risker involvert, men det er her jeg føler man nesten høre på vetrinærene - for det er jo tross alt de som utfører inngrepet og ironisk nok anbefaler det :)

Den gang jeg var ung, i forrige årtusen en gang, før kuperingsforbudet kom, så ble det hevdet at kupering av haler var for å forebygge skader. Altså ikke estetikk, men av bruksmessige hensyn. Og nettopp fordi at det er veterinærene som utfører inngrepene, og derfor tjener penger på det, så bør man være svært kritisk til hva de sier. Syns jeg.

Jeg tror ihvertfall det har en del med holdninger å gjøre. Og jeg synes det er så merkelig at kastrasjon nesten krisemaksimeres i Norge, og i andre land er det nærmest en selvfølge. Hundene kommer jo hjem igjen fra klinikken som hunder for det, til noen eieres fortvilelse selvsagt skal man tolke Gry Løberg rett, og hvis jeg tenker objektivt på mine egne observasjoner så har jeg faktisk aldri sett noen hunder som har blitt ødelagt av inngrepet. Jeg sier heller ikke nødvendigvis at ALLE rutinemessig burde kastreres, men vi har ennå en lang vei å gå bare med holdninger. Når det til og med trues med anmeldelse fra meningsmotstandere, DA skjønner jeg at ikke det er gjort over natten desverre.

Jeg veit om mange hunder som har blitt "ødelagt" av kastrering, jeg har eid en selv til og med. Bikkja var vrak i utgangspunktet, og ble desto verre av å bli kastrert. Av alle egne observasjoner, så tror jeg at kastrering har vært hensiktsmessig for hundens del hele TO ganger på alle de 25 årene jeg har holdt på med hund. Min erfaring er altså den samme som Gry Løberg sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig heller nok litt mer mot de som kommer tilbake til Norge og bringer kulturen utenfra tilbake.

Jeg personlig tror ikke all kultur utenfra trenger å være spesielt bra å bringe inn til Norge. De fleste vil antakelig bringe Norge tilbake i tid.

Så for min del er kastrasjons-debatten her til lands litt som Platons hulelignelse, jeg føler jeg er tilbake i hula for å forklare de som sitter og ser skyggene på veggen at det er en verden der ute, men istedet for å høre prøver de å slå meg :P

Jeg ser det helt motsatt (jfr mitt svar over). Jeg tror Norge ligger langt foran andre land på dette med dyrevelferd og håndtering av dyr, derfor trenger vi heller ikke drive med massiv kastreringspolitikk.

Jeg tror ihvertfall det har en del med holdninger å gjøre. Og jeg synes det er så merkelig at kastrasjon nesten krisemaksimeres i Norge, og i andre land er det nærmest en selvfølge.

I mange andre land er det også en selvfølge med øre- og halekupering... Jeg tror fortsatt Norge er et godt foregansland når det gjelder dette :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye fram og tilbake i denne tråden ser jeg, men vil komme med et lite innspill

Jeg vil si at i dette tilfelle virker det som atferd ikke nødvendigvis har en sammenheng med hormoner og testosteron å gjøre men at hunden rett og slett har en del problem atferd. Jeg er enig med fler her om at både hund og eier trenger litt mere trening og at den metoden dere bruker kanskje ikke er den mest effektive. Uansett hva du sier, så er det jo ingen tvil om at rykk og napp i båndet er ubehagelig og vondt for hunden. Og dette er en veldig kortvarig løsning! Om en hund skal lære seg og ikke trekke i båndet ved hjelp av denne metoden, må den tas så hardt at ALDRI ville turt å dra i båndet igjen! Og det ER skadelig for hunden og du risikerer å få en red og usikker hund. Det finnes bedre og hyggeligere måter og trene på! Vær tålmodig og konsekvent på en metode, så vil du forhåpentlig vis få et godt resultat. Poenget med å ha hund er vel at man skal ha det koselig sammen :)

Når det kommer til kastrering er jeg ingen spesialist. Selv har jeg en Alaska Husky på 8 år som ble kastrert nå i vinter, rett og slett fordi han ikke har det noe godt når det er løpetid i området. Før jeg tokk avgjørelsen om å kastrere han prøvde jeg det som heter kjemisk kastrering. Vet ikke om du har hørt noe om det, men kunne ikke se at det hadde blitt skrevet noe om det tidligere i tråden. En kjemisk kastrering er en midlertidig kastrering som gjør at kroppen slutter å produsere testosteron og hormoner. Det finnes fler typer kjemisk kastrering, og de kan ha forskjellig effekt på hunden. Jeg tokk den typen som er en liten microchip som blir plassert i nakken på hunden. En slik chip varer fra 6 – 12 måneder og koster rundt 1000 kr. Fordelen med en slik chip er at den går an å ta den ut igjen dersom hunden skulle blir verre eller får uønskede bivirkninger. Jeg vil si at en kjemisk kastrering er en smakebit på hvordan din hund vil endre seg om du skulle velge kastrering. Kjemisk kastrering fungerte utrolig godt for min hund, og jeg var kjempe fornøyd med resultatet! :) Han ble en helt annen hund, på en positiv måte. Nå er det ikke så lenge siden han ble kastrert så han har fremdeles mye testosteron i kroppen, men jeg håper å få det samme resultatet av kastreringen som det jeg fikk av den kjemiske kastreringen. Man kan aldri være 100% sikker på at resultatet blir akkurat det samme.

Håper dette kunne være til litt hjel for deg, og til alle som vurderer å kastrere hunden sin så vil jeg anbefale å prøve en kjemisk kastrering i forkant! Syns det er den aller tryggeste veien og gå mot en operasjon som vil prege hunden for resten av livet.

Forbrukerinspektørene har laget en reportasje om kastrering av hunder, denne skal sendes onsdag neste uke kl 19.45 på NRK1. Håper flere har mulighet til å se den og gjerne diskutere litt i etterkant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundquist Hundeskole. Svært gode referanser. Kjenner en oppdretter og mange hundeeiere som bruker Lundquist. Aldri hørt noe negativt. Det vanlige er at man melder seg på et kurs, og så fortsetter man pga godt miljø og flinke instruktører. Vit at svært mange tar et helgekurs og så kaller seg instruktør. Instruktører fra Lundquist har flere års utdannelse og praksis før de får instruktørtittel. Erfaring er svært viktig for å kunne gi gode råd og veiledning til en hundeeier.

Vit også at kastrasjon i utgangspunktet er ulovlig i Norge, med mindre det foreligger medisinsk årsak eller annen årsak som gjør det vanskelig for hunden om den forblir intakt. Når testiklene fjernes, blir det en hormonell forandring som ofte fører til fedme og endring av pelskvalitet. Noen hunder utvikler dessuten atopi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med kj. kastrering er en god pekepinn på hvordan hunden har det etter en kastrasjon.

Min ene hannhund ble kj.kastrert og ble utrolig deppa. Han este ut selv om jeg passet på ang mat. Men det viste seg at han fikk problemer med bukspyttkjertelen ( jeg tror det var den kjertelen) så han måtte gå på tabletter. 2 år gikk det för ballene ble normale igjen og hunden ble sitt gamle jeg.

Kiloene forsvant (9 kg på en hund som veier normalt 30 kg) og han ble glad og lykkelig igjen.

Er veldig glad jeg ikke fjernet ballene hans.

Jeg har nå to hanner og en tispe som har stådager nå. Er jo ikke så veldig göy men det går helt greit. Har tidligere hatt 3 hanner og en tispe. Bare man legger godsiden til så går det aller meste bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg ble litt sjokkert over innleggene til noen her, jeg spør etter råd får å få vite hva jeg skal gjøre, så skriver mange innlegg akkurat som jeg driver å misshandler hunden min, mens jeg er ganske sikker på det er få hunder som har en eier som elsker dem så mye som jeg elsker min etter de få månedene jeg har hatt han, han er jo heeelt fantastisk egentlig, bare med et par ulemper, og jeg må si takk til alle som har skrevet hjelpsomme og snille inlegg, og nå har jeg meldt meg på grunnkurs med han også, å har planer om sporkurs etterpå som jeg ble anbefalt, så dette tror jeg blir bra :D Jeg har også begynt med sele på tur, pga det noen skrev med nakkeskader og jeg ble veldig positivt overrasket! :) Jeg har ikke planer om å kastrere han heller, etter det jeg har lest, for etter jeg har følgt de metodene dere har skrevet har jeg merket enormt forskjell på hunden også, er stolt av hvor flink og lærevillig han faktisk er! Det jeg har funnet ut hjelper mest av alt på dårlig oppførsel er faktisk at vi går ut på en stor fotballbane og sparker ball i en time, så er han god som gull etterpå:) Og dere må på ingen måte tro jeg ikke klarer og passe godt nok på han, og tid har jeg også til han, dagene mine går stort sett bare til han, og går jeg ut er han alltid med om det er mulig. Jeg gjør bare det beste jeg vet og kan for han hele tiden, og det var derfor jeg spurte om råd også, fordi jeg vil at vi skal ha det bedre sammen, og han har også sluttet mye mer med den voldsomme lekingen sin, der han biter osv, han biter ganske skjeldent nå egentlig, og det jeg fant ut funker best av alt er at han får masse lek og tur og kjærlighet :) Dere spør hva aent en riesenschnauzer han er blanding av, det vet jeg faktisk ikke :/ Kullet var ikke planlagt, men tispa stakk av, og det var hun som var riesenchnauzer, men jeg gjetter border collie, pga han er hvit på brystet, og under haka, og på labbene, med noen svarte prikker på labbene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg ble litt sjokkert over innleggene til noen her, jeg spør etter råd får å få vite hva jeg skal gjøre, så skriver mange innlegg akkurat som jeg driver å misshandler hunden min, mens jeg er ganske sikker på det er få hunder som har en eier som elsker dem så mye som jeg elsker min etter de få månedene jeg har hatt han, han er jo heeelt fantastisk egentlig, bare med et par ulemper, og jeg må si takk til alle som har skrevet hjelpsomme og snille inlegg, og nå har jeg meldt meg på grunnkurs med han også, å har planer om sporkurs etterpå som jeg ble anbefalt, så dette tror jeg blir bra :D Jeg har også begynt med sele på tur, pga det noen skrev med nakkeskader og jeg ble veldig positivt overrasket! :) Jeg har ikke planer om å kastrere han heller, etter det jeg har lest, for etter jeg har følgt de metodene dere har skrevet har jeg merket enormt forskjell på hunden også, er stolt av hvor flink og lærevillig han faktisk er! Det jeg har funnet ut hjelper mest av alt på dårlig oppførsel er faktisk at vi går ut på en stor fotballbane og sparker ball i en time, så er han god som gull etterpå:) Og dere må på ingen måte tro jeg ikke klarer og passe godt nok på han, og tid har jeg også til han, dagene mine går stort sett bare til han, og går jeg ut er han alltid med om det er mulig. Jeg gjør bare det beste jeg vet og kan for han hele tiden, og det var derfor jeg spurte om råd også, fordi jeg vil at vi skal ha det bedre sammen, og han har også sluttet mye mer med den voldsomme lekingen sin, der han biter osv, han biter ganske skjeldent nå egentlig, og det jeg fant ut funker best av alt er at han får masse lek og tur og kjærlighet :) Dere spør hva aent en riesenschnauzer han er blanding av, det vet jeg faktisk ikke :/ Kullet var ikke planlagt, men tispa stakk av, og det var hun som var riesenchnauzer, men jeg gjetter border collie, pga han er hvit på brystet, og under haka, og på labbene, med noen svarte prikker på labbene :)

Så bra at du har tatt i bruk råd som fungerer for dere! Ønsker deg og hunden din lykke til videre, det høres ut som dere er på god vei til å finne ut hvordan dere kan ha mest mulig glede av hverandre :flowers: Hannhunder i den alderen er ikke alltid like enkle, men ved å kanalisere energien hans og jobbe med lydigheten blir de helt klart morsommere og mer behagelige å leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg ble litt sjokkert over innleggene til noen her, jeg spør etter råd får å få vite hva jeg skal gjøre, så skriver mange innlegg akkurat som jeg driver å misshandler hunden min, mens jeg er ganske sikker på det er få hunder som har en eier som elsker dem så mye som jeg elsker min etter de få månedene jeg har hatt han, han er jo heeelt fantastisk egentlig, bare med et par ulemper, og jeg må si takk til alle som har skrevet hjelpsomme og snille inlegg, og nå har jeg meldt meg på grunnkurs med han også, å har planer om sporkurs etterpå som jeg ble anbefalt, så dette tror jeg blir bra :D Jeg har også begynt med sele på tur, pga det noen skrev med nakkeskader og jeg ble veldig positivt overrasket! :) Jeg har ikke planer om å kastrere han heller, etter det jeg har lest, for etter jeg har følgt de metodene dere har skrevet har jeg merket enormt forskjell på hunden også, er stolt av hvor flink og lærevillig han faktisk er! Det jeg har funnet ut hjelper mest av alt på dårlig oppførsel er faktisk at vi går ut på en stor fotballbane og sparker ball i en time, så er han god som gull etterpå :) Og dere må på ingen måte tro jeg ikke klarer og passe godt nok på han, og tid har jeg også til han, dagene mine går stort sett bare til han, og går jeg ut er han alltid med om det er mulig. Jeg gjør bare det beste jeg vet og kan for han hele tiden, og det var derfor jeg spurte om råd også, fordi jeg vil at vi skal ha det bedre sammen, og han har også sluttet mye mer med den voldsomme lekingen sin, der han biter osv, han biter ganske skjeldent nå egentlig, og det jeg fant ut funker best av alt er at han får masse lek og tur og kjærlighet :) Dere spør hva aent en riesenschnauzer han er blanding av, det vet jeg faktisk ikke :/ Kullet var ikke planlagt, men tispa stakk av, og det var hun som var riesenchnauzer, men jeg gjetter border collie, pga han er hvit på brystet, og under haka, og på labbene, med noen svarte prikker på labbene :)

Dette er kjempebra! Lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Noen av de problemene du nevner du har med din hund, f.eks med biler, småbiting osv hadde vi også når vår hannhund var i 7 måneders perioden.

Vi kastrerte han da, ikke for og bli kvitt disse problemene men fordi vi hadde bestemt oss for og gjøre det uansett. Tror ikke du skal forvente at disse problemene forsvinner selv om du kastrerer hunden!

Men det skal sies at vår hannhund ble noe roligere etter kastrering, men dette har jo også sammenheng med at han ble større:) Og at vi trente masse på de ulike "problemene". Så kastrering vil bidra til at hunden blir roligere, men ikke forvent at alle "problemene" bare forsvinner selv om du kastrere han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av de problemene du nevner du har med din hund, f.eks med biler, småbiting osv hadde vi også når vår hannhund var i 7 måneders perioden.

Vi kastrerte han da, ikke for og bli kvitt disse problemene men fordi vi hadde bestemt oss for og gjøre det uansett. Tror ikke du skal forvente at disse problemene forsvinner selv om du kastrerer hunden!

Men det skal sies at vår hannhund ble noe roligere etter kastrering, men dette har jo også sammenheng med at han ble større:) Og at vi trente masse på de ulike "problemene". Så kastrering vil bidra til at hunden blir roligere, men ikke forvent at alle "problemene" bare forsvinner selv om du kastrere han..

Ser jeg svarte litt sent her, du har jo allerede funnet ut av ting:) Lykke til hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en utrolig lite konstruktiv kommentar! Pan det er vel ikke Dyrejente som er forbryteren det er vel veterinären, så lenge Dyrejente ikke löy til veterinären så er det jo opp til vet å opplyse om at dette ikke er en medisinsk grunn for kastrering og nekte å utföre operasjonen.

Det at veterinärer er så villige til å utföre operasjonen uten noen bedre grunn enn at dyreeier vil det, er jo noe vetrinäreforeningen må ta tak i og ev hvis det er sånn at veterinärene mener at lovverket bör endres så bör de ta kontakt med landbruksdepartementet og få det utredet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, dyreeieren er faktisk pålagt å sørge for at det ikke gjøres ulovlige inngrep mot hunden.

Og forumledelsen her er i følge sine egne regler pliktig til å melde fra om forholdet til politiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er pr. definisjon en forbryter.

Skal du pipe om anmeldelse for alle mulige slags lovbrudd, bør du vokte deg vel for å slippe bikkja di i båndtvangstiden, Pan. Hvis du har tenkt å fortsette å hevde din rett til å slippe kjøtern din når det passer deg, så bør du droppe å leke moralsk vokter når andre bryter lover de syns er teite. Hykleri kaller man sånt der jeg kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du pipe om anmeldelse for alle mulige slags lovbrudd, bør du vokte deg vel for å slippe bikkja di i båndtvangstiden, Pan. Hvis du har tenkt å fortsette å hevde din rett til å slippe kjøtern din når det passer deg, så bør du droppe å leke moralsk vokter når andre bryter lover de syns er teite. Hykleri kaller man sånt der jeg kommer fra.

Du bør ta med i betraktningen at jeg faktisk jobber aktivt for å endre på lovverket vedrørende båndtvang.

Så aktivt at jeg allerede har brukt et 5-sifret beløp på å aktivt kjempe mot den generelle båndtvangen i områder med svært liten fare for å skremme eller skade viltet og dets reir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør ta med i betraktningen at jeg faktisk jobber aktivt for å endre på lovverket vedrørende båndtvang.

Så aktivt at jeg allerede har brukt et 5-sifret beløp på å aktivt kjempe mot den generelle båndtvangen i områder med svært liten fare for å skremme eller skade viltet og dets reir.

Det har vel neppe noe med saken å gjøre, for loven er ikke forandret enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, loven er ikke forandret, men den er sannsynligvis ulovlig.

Sannsynligvis? På bakgrunn av hva da?

Med fare for å fremstå som en forkjemper for kastrering (hvilket jeg ikke er), så kan man argumentere med at det sannsynligvis burde være sånn at man kastrerte hunder av dyrevernmessige hensyn også. Men pr i dag, så er det ulovlig å kastrere hund uten medisinsk grunn, og pr i dag så er det perioder på året hvor man skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innelukket. Da bør du, som truer med anmeldelse opptil flere ganger i hver kastreringstråd, prøve å forholde deg til de andre lover og regler som omhandler hundehold også. Så sant du ikke vil være en hykler, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har også riesenschnauzergutt, snart 11 mnd. Det jeg leser om din Nero er akkurat det samme som min riesen, han biter litt (og hardt) fremdeles når han blir veldig opptrekt i lek ute. Før hoppet han etter bilene, men vi begynte med at han måtte sitte hver gang en bil kom forbi og fikk belønning når bilen passerte. Dette fungerte kjempebra og han bryr seg ikke lenger. Mennesker vil han hoppe på, så nå forsøker jeg det samme her. Sammen med klikker. Vil anbefale å bruke klikker og bare oppmuntre masse når han er flink, og ALLTID ha med godbit til belønning. På de områdene jeg har vært flink med belønning og skryt, har jeg fått det akkurat slik jeg vil, på andre områder, der jeg ikke har vært like konsekvent på treningsmetode (gjort litt forskjellig hver gang), har jeg ikke fått så gode resultater. Masse lykke til! det er en knallhard hunderase så her må man være endå mer sta enn hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også riesenschnauzergutt, snart 11 mnd. Det jeg leser om din Nero er akkurat det samme som min riesen, han biter litt (og hardt) fremdeles når han blir veldig opptrekt i lek ute. Før hoppet han etter bilene, men vi begynte med at han måtte sitte hver gang en bil kom forbi og fikk belønning når bilen passerte. Dette fungerte kjempebra og han bryr seg ikke lenger. Mennesker vil han hoppe på, så nå forsøker jeg det samme her. Sammen med klikker. Vil anbefale å bruke klikker og bare oppmuntre masse når han er flink, og ALLTID ha med godbit til belønning. På de områdene jeg har vært flink med belønning og skryt, har jeg fått det akkurat slik jeg vil, på andre områder, der jeg ikke har vært like konsekvent på treningsmetode (gjort litt forskjellig hver gang), har jeg ikke fått så gode resultater. Masse lykke til! det er en knallhard hunderase så her må man være endå mer sta enn hunden :)

Totalt OT. Men så moro med flere riesendyr her inne! *hinte veldig til at en presentasjonstråd og bildetråd er veldig velkomment*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...