Gå til innhold
Hundesonen.no

FCI anbefaler blandingsparringer


C.J
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Greien er jo det at det er litt spesielt med belgerne, i og med at de registreres som varianter av samme rase, men likevel "ses på" som forskjellige raser. Kan lett bli forvirrende.

I utgangspunktet skal de se like ut, bare med forskjellig hårlag/farge. Men det er jo ikke til å komme utenom at alle de 4 variantene er gått i ganske forskjellige retninger eksteriørmessig, ikke bare i forhold til hverandre, men også innad i variantene (brukslinjer vs utstillingslinjer, laeken med mye malle blod vs laeken som ser ut som bouvier/airedale kryssninger).

Temperamentet er også forskjellig på samme måte.

Dersom man krysser variantene uten mål og mening, så er det fort gjort at man får feil farge / feil hårlag,

derfor er det kun tillatt med:

langhår rød + langhår svart

langhår rød + korthår rød

korthår rød + strihår rød

langhår + strihår er ikke tillatt fordi det kan resultere i lange (tervlange) strie hår på hele kroppen, også i ansiktet.

korthår rød + langhår svart er ikke tillatt fordi det kan resultere i korthår svart som ikke lenger er tillatt (var vel tillatt såvidt jeg husker i de første årene av rasen, om jeg ikke tar feil)

Jeg er enig til en viss grad at det blir det samme som å krysse terv født i groen kull (og omvendt) med "rene" terver / groen. Men greien her er jo å få inn annet blod for å få "vannet" ut matadorene, som man nesten ikke kommer utenom ellers.

Den kombinasjonen som ble gjort nå, er et godt eksempel på dette. Den terven som ble brukt, finnes det knapt hunder i stamtavlen (om det i det hele tatt finnes) som du finner igjen på svart. Da kan man i neste ledd eller neste ledd der igjen bruke nesten "hva som helst" på avkom derfra. Og da det bare ble født svarte (da tispen tydeligvis er dominant svart, homozygot), vil disse (om de er friske, bra mentalt osv) kunne være et verdifullt tilskudd i den svarte genpoolen.

Jeg vet det og er helt enig :) Poenget mitt var bare at jeg ikke forstår disse som er så motstandere av planlagt kryssning mellom variantene fordi kryssningen ikke egentlig vil være noe mer kryssning enn terv førdt i groenkull parra med terv fra tervkull (eller en annen variant). Hva er forskjellen? Hvorfor mener de at det er greit med videre avl på disse hundene, men ikke en planlagt kryssning?

Jeg mener selv det er tendenser i groen, som ikke er ønskelig å få i terv også (som roligere, dårligere bruksegenskaper og ofte dårligere kropper, EP som belgerpia nevner kan jeg lite om statistikk på så det vet jeg ikke), men jeg ser allikevel ikke at det er noe poeng i å nekte godt planlagte kryssningsprosjekter når det allikevel kan krysses fritt på terv født i groenkull. Jeg hadde forstått diskusjonen om det ikke hadde vært sånn at valpene registreres og kan avles på, alt etter hvilken farge de blir født med. Men som registreringa er på rasen, skjønner jeg ikke forskjellen (bortsett fra at det er ikke så mange groen født i tervkull da, så den veien blir det kanskje et poeng).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fullstendig men akkurat nå kjente jeg at jeg ble littegranne forelska i Sonen. Jeg liker at jeg har kommet til et forum hvor folk faktisk har litt innsikt i hva de prater om. Siden jeg ikke kan en dr

Nesten OT Om sorte avkom etter en groenendael vs terv krysning, (tilbake)krysses med terv blir det statistisk sett 50:50 rød og svart. Om de krysses med groenendael kommer det ann på om denne foreldr

Litt OT men...

Jeg vet det og er helt enig :) Poenget mitt var bare at jeg ikke forstår disse som er så motstandere av planlagt kryssning mellom variantene fordi kryssningen ikke egentlig vil være noe mer kryssning enn terv førdt i groenkull parra med terv fra tervkull (eller en annen variant). Hva er forskjellen? Hvorfor mener de at det er greit med videre avl på disse hundene, men ikke en planlagt kryssning?

Jeg mener selv det er tendenser i groen, som ikke er ønskelig å få i terv også (som roligere, dårligere bruksegenskaper og ofte dårligere kropper, EP som belgerpia nevner kan jeg lite om statistikk på så det vet jeg ikke), men jeg ser allikevel ikke at det er noe poeng i å nekte godt planlagte kryssningsprosjekter når det allikevel kan krysses fritt på terv født i groenkull. Jeg hadde forstått diskusjonen om det ikke hadde vært sånn at valpene registreres og kan avles på, alt etter hvilken farge de blir født med. Men som registreringa er på rasen, skjønner jeg ikke forskjellen (bortsett fra at det er ikke så mange groen født i tervkull da, så den veien blir det kanskje et poeng).

Et veldig godt spørsmål syns jeg (som jeg forøvrig heller ikke har svaret på), og jeg tror vi er ganske enige :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
Guest Snusmumrikk

SKK tillater fra 2013 kryssparring mellom de forskjellige variantene av belgisk fårehund og fargevariantene av riesenschnauzer. http://www.afbv.se/AK_rasutv/PDF/avel_mellan_varianter.pdf

Jeg syns det er greit jeg, men jeg lurer litt hva de tenker skal gjøres med kryssninger av f.eks. malle og groen, groen og lakken osv. Nå er jo ikke standarden endra, så mulig det ikke blir noe problem med flere farge/pels-varianter, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper forsåvidt at svenske oppdrettere er såpass oppegående at de følger normen for hva som er "tillatt" å krysse sammen.

At man ikke får en hel bråte kryssparinger der man ender opp med langhårete hunder med stri svart pels, eller en haug med korthårete svarte (de er fin å se på, bevares, men er ikke en godkjent "variant").

Jeg syns i bunn og grunn at det burde reguleres på et vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

SKK tillater fra 2013 kryssparring mellom de forskjellige variantene av belgisk fårehund og fargevariantene av riesenschnauzer. http://www.afbv.se/A...n_varianter.pdf

Jeg syns det er greit jeg, men jeg lurer litt hva de tenker skal gjøres med kryssninger av f.eks. malle og groen, groen og lakken osv. Nå er jo ikke standarden endra, så mulig det ikke blir noe problem med flere farge/pels-varianter, men...

Ja - veldig fint - det blir stas den dagen en eller annen gluping tenker at det er en god ide å pare en ikke så sterk hund med en terv fra brukslinjer (aller helst terv etter malle) eller malle og lager nevrotisk belger med baller som i tillegg er schtøgg - DET blir fint det.

Redd belger som tør å bite er jo noe vi alle drømmer om.

Eller for ikke å snakke om om noen kommer på ideen at man kanskje vil ha litt penere bruksvarianter og velger en show-hanne på ei tispe etter hardcore brukslinjer.... Festen sin det tenker jeg.

Neida - jeg sier ikke at det kommer til å bli det gjengse, men det er nok av idioter der ute som kanskje ikke har vært med så lenge men som drømmer om å "revlusjonere" avlen - og jeg ser ikke helt det fine med dette.

Jeg håper SKK revurderer dette!

Det er ikke behov for å krysse variantene på belger - kanskje med unntak av malle og laeken for å utvide genpoolen til laeken, men that's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja - veldig fint - det blir stas den dagen en eller annen gluping tenker at det er en god ide å pare en ikke så sterk hund med en terv fra brukslinjer (aller helst terv etter malle) eller malle og lager nevrotisk belger med baller som i tillegg er schtøgg - DET blir fint det.

Redd belger som tør å bite er jo noe vi alle drømmer om.

Eller for ikke å snakke om om noen kommer på ideen at man kanskje vil ha litt penere bruksvarianter og velger en show-hanne på ei tispe etter hardcore brukslinjer.... Festen sin det tenker jeg.

Neida - jeg sier ikke at det kommer til å bli det gjengse, men det er nok av idioter der ute som kanskje ikke har vært med så lenge men som drømmer om å "revlusjonere" avlen - og jeg ser ikke helt det fine med dette.

Jeg håper SKK revurderer dette!

Det er ikke behov for å krysse variantene på belger - kanskje med unntak av malle og laeken for å utvide genpoolen til laeken, men that's it.

Men alt det der er jo fult mulig i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg stoler på at belgeroppdrettere - som ellers er så innmari i mot føringer i avlsarbeidet deres og derfor burde applaudere nå som det er enda mindre føringer - klarer å avle sånn omtrent like fornuftig som de gjør i dag, jeg. De aller fleste er jo kjempeflinke på å kvalitetskontrollere oppdrettet sitt også, så det er sikkert ikke noe å stresse med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, med noen unntak, ettersom valpene blir registrert som det de ser ut som og fritt kan gå videre i avl.

Nei, ikke helt? Om vi tar utgangspunkt i de norske reglene for kryssparring står det at det skal være 3 generasjoner med den varianten hunden er for at kryssparring skal være mulig. Dvs at en terv fra groenendael- eller malle-foreldre ikke kan brukes på en groenendael, malle eller laekke. I Sverige har vel ikke kryssparringer vært lov i det hele tatt før nå, tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke helt? Om vi tar utgangspunkt i de norske reglene for kryssparring står det at det skal være 3 generasjoner med den varianten hunden er for at kryssparring skal være mulig. Dvs at en terv fra groenendael- eller malle-foreldre ikke kan brukes på en groenendael, malle eller laekke. I Sverige har vel ikke kryssparringer vært lov i det hele tatt før nå, tror jeg?

Teknisk sett så er det ikke noe problem i Norge, for NKK har ikke vært flinke til å registrere importerte foreldre til hunder etter kryssparinger o.l. som riktig variant.. Faren til Gigi er bl.a. registrert som både terv og groenendael i DogWeb (tror han ligger inne både 6 og 7 ganger også).

Cartoon du Perigord Vert er også inne som Schäfer Normalhår 2 ganger, og det har ikke vært problem å registrere avkom etter han heller ;)

Svenske kennelklubben har gitt dispens til registrering av et par "oops" paringer før, med blant annet terv/malle og terv/groen.

Men det som BP var inne på tidligere, å pare "schtøgge" terv fra mallelinjer med "dårlige" pene terver, er jo ikke noe problem med våre regler?! Og det er jo like "ille" det, som å krysspare med maller fra de samme linjene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teknisk sett så er det ikke noe problem i Norge, for NKK har ikke vært flinke til å registrere importerte foreldre til hunder etter kryssparinger o.l. som riktig variant.. Faren til Gigi er bl.a. registrert som både terv og groenendael i DogWeb (tror han ligger inne både 6 og 7 ganger også).

Cartoon du Perigord Vert er også inne som Schäfer Normalhår 2 ganger, og det har ikke vært problem å registrere avkom etter han heller ;)

Svenske kennelklubben har gitt dispens til registrering av et par "oops" paringer før, med blant annet terv/malle og terv/groen.

Men det som BP var inne på tidligere, å pare "schtøgge" terv fra mallelinjer med "dårlige" pene terver, er jo ikke noe problem med våre regler?! Og det er jo like "ille" det, som å krysspare med maller fra de samme linjene?

Jeg tenkte ikke at vi skulle diskutere tastefeil i NKK, så det var ikke det hverken Belgerpia eller jeg mente. Det er heller ikke snakk om "schtøgge" terv på pene terv, men "schtøgge" terv eller maller på groenendael. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.nkk.no/om-nkk/statistikk/ Det ligger under "Dokumenter" på denne siden.
    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...