Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du, hva er det du vil ha bort, lyden eller det at han vakter(varsler)/vokter? For det kan jo være at han vakter, og så går over i vokting... spørs hvor han har grensene sine det...

Skrevet

Dette er ikke noen krise. Min var helt syk på å vokte da han var valp. Det tok ikke lang tid før han sluttet med det, jeg brydde meg aldri noe om det så jeg oversåg det heller. (Det var inne i hus jeg snakker om). Nå vokter han bare om han står utenfor og varsler litt etter lyder inne, men det er langt ifra det han var som liten. Jeg visste han måtte vennes til ting. Din er nok også i den alderen at den heller bør la bli kjent med ting, så om han står å vokter inne så kanskje det er bra å ta han ut til det han vokter på og la han snuse på det.

Skrevet

Takk for alle innspill!

Du, hva er det du vil ha bort, lyden eller det at han vakter(varsler)/vokter? For det kan jo være at han vakter, og så går over i vokting... spørs hvor han har grensene sine det...

Jeg vil at han skal kunne slappe av og ikke føle noe behov for å følge med.

Dette er ikke noen krise. Min var helt syk på å vokte da han var valp. Det tok ikke lang tid før han sluttet med det, jeg brydde meg aldri noe om det så jeg oversåg det heller. (Det var inne i hus jeg snakker om). Nå vokter han bare om han står utenfor og varsler litt etter lyder inne, men det er langt ifra det han var som liten. Jeg visste han måtte vennes til ting. Din er nok også i den alderen at den heller bør la bli kjent med ting, så om han står å vokter inne så kanskje det er bra å ta han ut til det han vokter på og la han snuse på det.

Det tenkte vi også. Endte opp med ei bikkje som ulte midt på natten om hun hørte lyder. Så nei, vi må nok jobbe litt med det.

Skrevet

Klippet:

Takk for alle innspill!

Jeg vil at han skal kunne slappe av og ikke føle noe behov for å følge med.

Ville hindret at han kan følge med jeg - og så trent inn en "stopp-kommando" på atferden. Altså, laget sladreatferd istedet for "bråkeatferd". :)

Skrevet

Prøvde du det med den du har nå eller en tidligere hund? Får hunden hjernetrim? eller brukt nesa litt i løpet av dagen? La den bruke den litt før den skal sove om det er ett stort problem.

Forrige bikkja. Hun hadde riktignok noe frynsete nerver. Men hun fikk selvsagt brukt seg nok og gikk aktivt agility og lydighet.

Klippet:

Ville hindret at han kan følge med jeg - og så trent inn en "stopp-kommando" på atferden. Altså, laget sladreatferd istedet for "bråkeatferd". :)

Takk for nok et innspill :)

Skrevet

Jeg velger mine kamper :D

Vi bor veldig landlig til, har megasvært hus, og folk ringer sjelden på - de går bare rett inn... Begge mine varsler med bjeffing når det plutselig står et menneske i gangen, og Dennis både snøfter og buster (og Emil tar selvfølgelig etter), men jeg er 100 % trygg på at de ikke er farlige! Folk de kjenner gidder ikke å bry seg om "truslene", mens folk som er relativt fremmede blir stående i gangen og vente til jeg kommer - helt genialt :D I en hundeflokk er det vel sånn at alle individene varsler, ikke bare de ranghøye???

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg velger mine kamper :D

Vi bor veldig landlig til, har megasvært hus, og folk ringer sjelden på - de går bare rett inn... Begge mine varsler med bjeffing når det plutselig står et menneske i gangen, og Dennis både snøfter og buster (og Emil tar selvfølgelig etter), men jeg er 100 % trygg på at de ikke er farlige! Folk de kjenner gidder ikke å bry seg om "truslene", mens folk som er relativt fremmede blir stående i gangen og vente til jeg kommer - helt genialt :D I en hundeflokk er det vel sånn at alle individene varsler, ikke bare de ranghøye???

Jo, men det er både forskjell på hvor man bor og hvorfor en hund knurrer på folk som går utenfor. For det første kan ikke jeg ha en hund som bjeffer sånn som jeg bor. Hun som bor under meg hører at klørne til hunden min klikker når han går over gulvet. Det hadde neppe blitt mange trivelige naboskap med en hund som bjeffer hver gang det går noen forbi, i en blokk det er så lytt. Og det er mye folk som går forbi. Derfor er jeg streng på det. TS har en litt annen problemstilling med en litt usikker valp, men jeg tror løsningen kan være mye det samme.

TS skriver også at hunden hennes virker usikker mens han gjør det. Og da kan det fort utvikle seg og bli et problematisk kontrollbehov som gjør at hunden må sitte å passe på (fordi den er usikker), istedenfor å ligge å slappe av inne. Det er noe annet enn at hunden kommer med et par boff når det står noen fremmede i gangen. Ranglav eller ranghøy er jeg enig ikke har noe med saken å gjøre, men en usikker hund syns jeg man skal gjøre den tjenesten å vise dem at det er ditt ansvar og ikke noe de skal (får lov til) å bry seg med. Du tar deg av å passe på huset og de menneskene som går forbi.

Skrevet

Tispa mi har alltid "varslet" om det har komt folk inn på vår eiendom, eller hvis noen bråker fælt eller oppfører seg merkelig uti gata. Der vi bor nå kan hun heldigvis ikke se ut, men kan hende hun knurrer litt om det går noen i oppgangen, dette er for meg helt iorden så lenge det ikke går over til bjeffing. Jeg gir beskjed at jeg er klar over det og at det holder, da slutter hun som regel ganske kjapt :) Dinger det på døren er det andre boller, da bjeffer hun til jeg stopper henne og går over i knurring, som varer smått til folk går inn døra, og da begynner bjeffinga igjen :aww: Jeg lar henne som regel ikke hilse før hun blir "stille"(evt går over til rolig knurring), men her i huset bjeffer hun extra mye om det er folk hun kjenner. Dette har holdt på siden den dag jeg fikk henne for 6år siden, men har blitt bedre.

Så lenge hun ikke bjeffer over "ingenting", og holder seg til knurringa, så synes jeg det er greit. Skulle selfølgelig ønske at hun kanskje ikke måtte bjeffe hver gang mannfolket kom fra jobb osv, men føler det er sånn hallveis under kontroll, så da er det greit for meg.

Med andre hunder jeg har hatt i hus har det som regel hjulpet og fjernet de fra situasjonen, eller tatt de innpå et annet rom hver gang de har gitt lyd fra seg(uten grunn, som er grensa mi). Og de har fort funnet ut at det blir kjedelig i lengden å knurre når noen går forbi. Eller som andre sier, få en stille-kommando.

Ble kanskje litt OT dette innlegget, men lykke til! :aww:

Skrevet

Bør vi jobbe annerledes med det? Bør vi finne frem kindereggmetoden og jobbe med at det er lov å kikke på mennesker men ikke knurre?

Jeg oppfatter han som litt usikker og at han kanskje føler han må passe på mer enn nødvendig. Og ja, det går an å sende han på plass, men han vil jo helst ligge med oss.

En valpis på snart 5 måneder.. Mye skjer både i kroppen og i hodet, og noen instinkter sammen med usikkerhet som valper og unghunder ofte har i seg kan vekke frem atferder vi gjerne ikke ønsker å se så mye til. Med dette fikser dere :)

Jeg har best erfaring i å dempe slike reaksjoner med å vise hunden at det den gneldrer for er jo helt normalt og ingenting å reagere sånn for. Måten å vise slikt på blir nesten som med nyttårsraketter - vi viser at det ikke er farlig med å ikke reagere eller lage noe styr utav det. Å gi masse feedback i form av oppmerksomhet av forskjellig slag synes jeg har svært variert respons fra hundene - ofte kan det se ut til å bli en lei forsterkning av problemet framfor en varig atferdsendring ved at man prøver å korrigere. Jeg holder en stor knapp på å vise tydelig at "hey, det der var da unødvendig å varsle for!" som respons på varslingen. Demostrèr gjerne veldig tydelig med å rydde i skuff, sorter blader under bordet, gå ut av rommet.

Rasen du har er jo ikke akkurat en rase som er avlet frem for å være bjefferter heller, så jeg ville konsentrert meg om å forebygge sammen med å legge tilrette for trygghet (med mange ulike situasjoner).

Hvis du merker spøkelsesalderen blomstre, så følg gjerne rådene dere fikk om å skjerme vinduer for å hindre selvforsterkende bjeffing og at unoter setter seg hvis det blir for mye utrygghet og varsling hos valpen (snart unghunden) din for perioder.

Andre ting å merke seg for å dempe og/eller forebygge varsling er at man bygger opp hundens trygghet samtidig som man jobber for at hunden får et høyt aksept av hva som inngår som normale ting i dens verden. Jo mindre ting hunden anser som unormalt og hvor tryggere den er i spesielle situasjoner - jo mindre har den også å varsle om! Så enkelt er det faktisk å forebygge og legge til rette hos normale hunder :)

Min hund har sterke instinkter på varsling, og jeg har fått det ned på et meget fornuftig plan med nettopp denne framgangsmåten. Jeg har også lært han som voksen at "ja takk for at du sier fra, men den lyden er okey" med at jeg sier de ordene jeg har øvd inn med kroppsspråk slik som beskrevet litt ovenfor her. Da holder han kjeft straks ;)

Ble litt rotete skrevet dette her, men..

  • Like 1
Skrevet

Du har jo nå fått mange flotte tips. Jeg vil annbefale deg å følge de tipsene hvor du jobber for å gjøre dette til en positiv greie.

Men jeg lurer bare på om du har mulighet til å jobbe med dette ute også. Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut hos dere, men jeg ser for meg at hunden ser ut i hagen og videre utover gaten-nabolaget osv. Hvordan er han i hagen? Er det noe bjeff der også, så er det jo fint å jobbe der og.

Og så kan det leies inn folk til å stoppe opp utenfor når han bjeffer, slik at han ikke klarer å jage de videre med bjeffene, men at menneskene forsvinner når hunden er stille. Kanskje nabobarna gjør dette for å få spise restene av julekakene:) På denne måten vil stillheten hans gjøre at folk fosvinner.(men det var kanskje ikke det som var viktig?)

Uansett, så dekk for vinduene hele tiden når du ikke har 100% fokus på hunden

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for de siste tipsene og rådene! Kan oppdatere litt. Synging og dansing gjorde ingen stor forskjell på Monti, det så nesten ut som om det forsterket det hele. Han brøt i alle fall ingenting. Så vi begynte å bryte adferden hans ved å si strengt "nei" og geleide han vekk fra vinduer og lignende og be om "gå og legg deg", så tuslet han et sted og la seg. Nå gjør vi det hver gang han viser tegn til å ville kikke ut. Skulle han, uten at vi får det med oss, kikke ut og begynne å knurre så stanser han av seg selv igjen med en gang og kikker på oss - nesten som om han ber om bekreftelse på at "nei, det der er ikke noe, gå og legg deg". Det er i alle fall det vi gjør og da tusler han lydig avgårde og legger seg. Problem solved!

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har aldri hatt hunder som hverken vokter eller varsler når noen kommer eller går forbi. Ringeklokken har ingen effekt og ting er svært lungt - alltid. Jeg vil ikke ha det heller. Det er greit med ett "off" for å si ifra at nå er det noen der, men bjeffing og utidige lydeffekter som bare eskalerer vil jeg ikke ha, og har heller ikke.

Jeg er bevisst på dette fra det tidspunktet jeg får hunden i hus, jeg bruker hverken nei, fy, fjerner hunden eller noe annet fysisk for å stoppe tilløpene. Tvert imot så forholder jeg meg helt rolig, alt jeg gjør er å melde tilbake at jeg har hørt den (hunden), helt rolig - og kommer hunden da bort til meg så får den rolig kos og bekreftelse på at jeg er fornøyd med at det den har gjort.

Dette gjelder også om de går til vinduet og offer ut - ett off (det er ett dempet voff), og så kommer de til meg.

Dette har jeg fått til på samtlige av mine hunder - det tok lengre tid med min golden fordi han hadde innarbeidet en rutine på dette før han kom til meg. Men også han ble en stille hund etterhvert. Veldig stille.

Mitt poeng er at det er meningsløst å lage haraball og en hel masse styr av at hunden bjeffer. Det forsterker adferden og man blir aldri kvitt det. Man MÅ være rolig, og man må gjøre en innsats - og nei - jeg tror ikke det er sånn at man kan velge hva slags bjeffing man vil tillate. Enten så får den lov å bjeffe eller så får den ikke - enkelt og greit.

Lag godbitskåler til hunden og plasser rundt om i leiligheten sånn at du alltid har det tilgjengelig. (utenfor hundens rekkevidde selvsagt). Når den går til vinduet for å finne noe å bjeffe på så sier du bare rolig "bra det" - og får du da respons roser du rolig og gir godbit - gjenta, gjenta, gjenta. Det viktige er at du sier det samme hver gang - dvs. "nok" "bra det" eller ett eller annet.

Og nei, jeg har ikke hunder som automatisk er stille - belgere SKAL vokte og varsle - og de gjør det gjerne - men mine er altså dritstille så det er fullt mulig.

Skrevet

Klipp

Nå vet jeg ikke om du rettet innlegget mot meg, men det er nå jeg som er TS.. Les det siste innlegget jeg laget her i tråden (over ditt). Og for ordens skyld så har ikke vi laget mye styr, altså. "Nei" og "gå og legg deg" er ganske rolige responser for å si ifra til hunden om at "dette er de tingenting å si ifra om for, legg deg ned og slapp av".

Guest Belgerpia
Skrevet

Nå vet jeg ikke om du rettet innlegget mot meg, men det er nå jeg som er TS.. Les det siste innlegget jeg laget her i tråden (over ditt). Og for ordens skyld så har ikke vi laget mye styr, altså. "Nei" og "gå og legg deg" er ganske rolige responser for å si ifra til hunden om at "dette er de tingenting å si ifra om for, legg deg ned og slapp av".

Men - nei og gå og legg deg - blir i min verden helt feil respons på denne adferden. Det er "straff" det - og for meg så blir dette helt feil. Men hva vet vel jeg.... for meg så har løsningen alltid vært å "anerkjenne" en forsiktig markering og ferdig med det. Det er alltid positivt å si "off" (og det er så lavt at det ikke kvalifiserer til støy) for så å komme til meg.

Jeg har altså ikke hunder som bjeffer hverken på ringe klokke eller barn som leker utforbi vinduene - så noe må jo funke.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men - nei og gå og legg deg - blir i min verden helt feil respons på denne adferden. Det er "straff" det - og for meg så blir dette helt feil. Men hva vet vel jeg.... for meg så har løsningen alltid vært å "anerkjenne" en forsiktig markering og ferdig med det. Det er alltid positivt å si "off" (og det er så lavt at det ikke kvalifiserer til støy) for så å komme til meg.

Jeg har altså ikke hunder som bjeffer hverken på ringe klokke eller barn som leker utforbi vinduene - så noe må jo funke.

Samtidig kan jeg si det Soelvd har prøvd nå funker fordi jeg har gjort omtrent det samme og også har en belger som ikke bjeffer :yes:. Og jeg vet han vokter mye når han får lov, for på hytta på fjellet har jeg ikke giddi bry meg om at han bjeffer, og der er det mye både lyd og meninger bak det når noen beveger seg utenfor. Hjemme i leiligheta sier han et par hoff når det ringer på, og det er det. Det finnes flere veier til målet. Nei, gå å legg deg, eller nei, gå ned (ta forbeina ned fra vinduskarmen) i mitt tilfelle, betyr ikke noe mer enn akkurat det. Nei, ikke lag lyd, når du lager lyd får du ikke stå der mer. Det sies i en helt nøytral tone og er en kommando han kan.

Om det Soelvd gjør funker, hvorfor endre det?

Så bra det ser ut til å ordne seg Soelvd :)

Skrevet

Ser du har fått masse gode svar her,men Jeg fikk nå lyst å gi min mening uansett,hihi:P

Jeg hadde en schæfer som gjorde det samme;Stod i vinduene her og passet på konstant (Vi har svær stue og svære vinduer også,kjekt det!) og det som vi gjorde var å flytte inn buret (vi hadde trent burtrening lenge før,så han forbandt det med at "der er man rolig") og rett og slett geleidet han dit når han begynte det og slapp han først ut når han var rolig (STILLE). Noen hunder har masse vaktinstinkt i seg,men det er fult mulig å dempe det. måten å gjøre det på vil nok variere fra hund til hund ettersom de er forskjellige og reagerer forskjellig:) Hvis dere har et godt innlært "nei" eller i den betydning kan dere jo bruke det. Si rolig og bestemt nei og lede han på en liggeplass uten å heve stemme eller bli irritert. Det er jo gruelig irriterende når en hund holder på sånn,men jo roligere man er jo roligere blir hunden:)Jeg gjorde en blanding av dette med min hund,men han voktet litt likevel. Det er ikke alltid like lett å cath`em in the act,så vi brukte veldig lang tid siden vi sjeldent klarte å ta han der og da.

Håper dere får bukt med det og masse lykke til:D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...