Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jepp, Monti, 4 1/2 mnd har begynt å vokte inne. Ser ikke på det som unaturlig akkurat, men vil gjerne jobbe vekk så mye som mulig av det. Nå KAN det jo selvsagt være at alderen også spiller inn her, snart kommer vel spøkelsene. Men uansett: vi har en stue med svææære vinduer og de peker alle ut en lekeplass, en stor grusplass med lys, man ser bilene og naboene når de går forbi (selv om vi har en hage mellom veien og leiligheten). Så han har fullt utsyn og det bidrar nok til at følelsen av å måtte vokte øker. Han har nok for stor utsikt sånn sett, men foreløpig har vi persienner som av en eller annen grunn bare går neesten ned, altså ser han alltid ut når han er med oss i stua. Alternativt går det jo an å forvise han til gangen, men det er jo ikke så kjekt.

Det som skjer er at han gjerne sitter og kikker ut. Nå de siste par dagene vet jeg ikke om han vet hva han knurrer på en gang, men ofte er det fordi noen går forbi eller lignende. Da sitter han og kikker ut, knurrer og knurrer. Vi kan feks si nei og be han gå og legge seg, da gjør han det, men ligger og knurrer en stund til for det (fra plassen sin ser han ikke ut). Vi prøver å bryte det, distrahere, etc. Oppdretter mente vi burde skjerme han fra alle vinduene så han ikke følte han måtte passe på hele tiden, det gjør vi så godt vi kan, men som sagt er det ikke bare lett når stuen er det rommet vi for det meste er i.

Det skal også sies at om noen kommer nærmere (inn i hagen feks, har mange som kommer inn den veien), så begynner halen å logre med en gang og det er suuuperkult med besøk.

Bør vi jobbe annerledes med det? Bør vi finne frem kindereggmetoden og jobbe med at det er lov å kikke på mennesker men ikke knurre?

Jeg oppfatter han som litt usikker og at han kanskje føler han må passe på mer enn nødvendig. Og ja, det går an å sende han på plass, men han vil jo helst ligge med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo lære ham å ti stille, kanskje? For å få atferden under stimluskontroll, er det lurt å lære ham den under konstruerte betingelser, for så å kunne be om atferden og si fra når det ikke passer å tilby atferden :D

Fibi har en kommando som heter: "Hopp sofa" og en som heter "Hopp ned" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo lære ham å ti stille, kanskje? For å få atferden under stimluskontroll, er det lurt å lære ham den under konstruerte betingelser, for så å kunne be om atferden og si fra når det ikke passer å tilby atferden :D

Fibi har en kommando som heter: "Hopp sofa" og en som heter "Hopp ned" :D

Men å lære han å ti stille vil vel ikke nødvendigvis få han til å slappe mer av eller slutte å vokte. Lyden blåser jeg i, jeg vil bare ikke at han skal bli anspent og føle at han må vokte hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dere kan skjerme han inne i stua ved å forhindre utsyn i enda større grad. Jeg har feks folie på nederste del av soveromsvinduene, fordi jeg synes det kan være greit at naboene over veien ikke ser på at jeg herjeleker i senga med hundene. :P Setter dere på det, trenger dere ikke bekymre dere for at persiennene ikke når helt ned.

Mitt knertmonster kan også få det for seg at hun må passe på litt. Hun snøfter indignert og kan bli litt stor og mørk, men hun får ikke lov til det. Altså, hun må gjerne følge med, men jeg gidder ikke at hun skal si fra hver gang hun trur det passer seg. Så hun får da beskjed om å holde fred eller komme tilbake, alt ettersom. Hvis jeg er blid og lys i stemmen, så skjønner hun at det ikke er noe å passe på, og kommer lykkeløpende med en gang. Shibaen til venninna mi er ei ordentlig gneldrekjerring og har bare blitt verre med åra, og sånn skal jeg IKKE ha det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å lære han å ti stille vil vel ikke nødvendigvis få han til å slappe mer av eller slutte å vokte. Lyden blåser jeg i, jeg vil bare ikke at han skal bli anspent og føle at han må vokte hele tiden.

Jo, ting henger gjerne sammen. Men kan han ikke være i stua uten å se ut av vinduet? Hvis dere konsekvent avleder ham når det går forbi noen, hva da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dere kan skjerme han inne i stua ved å forhindre utsyn i enda større grad. Jeg har feks folie på nederste del av soveromsvinduene, fordi jeg synes det kan være greit at naboene over veien ikke ser på at jeg herjeleker i senga med hundene. :P Setter dere på det, trenger dere ikke bekymre dere for at persiennene ikke når helt ned.

Mitt knertmonster kan også få det for seg at hun må passe på litt. Hun snøfter indignert og kan bli litt stor og mørk, men hun får ikke lov til det. Altså, hun må gjerne følge med, men jeg gidder ikke at hun skal si fra hver gang hun trur det passer seg. Så hun får da beskjed om å holde fred eller komme tilbake, alt ettersom. Hvis jeg er blid og lys i stemmen, så skjønner hun at det ikke er noe å passe på, og kommer lykkeløpende med en gang. Shibaen til venninna mi er ei ordentlig gneldrekjerring og har bare blitt verre med åra, og sånn skal jeg IKKE ha det! :)

Takk for innspill! Nei, vil ikke ha ei bikkje som hyler til bare han ser noe utenfor ;) Som sagt så skal nye persienner kjøpes. Men det hadde jo vært "fint" om det gikk an å jobbe det vekk også, ikke BARE skjerme. Men kanskje ligger det for godt i hundene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, ting henger gjerne sammen. Men kan han ikke være i stua uten å se ut av vinduet? Hvis dere konsekvent avleder ham når det går forbi noen, hva da?

Som sagt så har vi persienner som ikke rekker helt ned. Og så store vinduer som vi har så ser han jo ut fra nesten alle vinkler. Og det er utrolig vanskelig å avlede han hver gang det går noen forbi. For det første gjør det OFTE det og for det andre sitter vi med ryggen til vinduene.

Takk for innspill forresten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill! Nei, vil ikke ha ei bikkje som hyler til bare han ser noe utenfor ;) Som sagt så skal nye persienner kjøpes. Men det hadde jo vært "fint" om det gikk an å jobbe det vekk også, ikke BARE skjerme. Men kanskje ligger det for godt i hundene også.

Jeg har en hund som har litt world police-tendenser, og ei som ikke skjønner hva som er poenget med å snøfte pga en lyd utenfor. Jeg har aldri gjort noe for å trene Aiko til å være fullstendig avslappa til verden, for hun har alltid vært sånn. Imouto derimot, er en hund med veldig store følelser alle veier, og hun er både ekstremt lykkelig, ekstremt smart og kan være veldig voldsom. Jeg er en veldig pragmatisk hundeeier som innser at jeg aldri kan forstå alle deres sider og drifter, så jeg lurer ikke så mye på HVORFOR de gjør som de gjør (sjøl om det selvsagt er veldig godt å vite, der man kan det), men er mer opptatt av å finne ut hvordan jeg kan få dem til å oppføre seg sånn jeg vil og være den type hunder jeg ønsker. Med Imouto funker det å forklare henne at det ikke er nødvendig å snøfte og passe på, både fordi vi skal være rolige, men også fordi jeg klarer å passe på huset vårt sjøl. Så jeg føler altså ikke at dette er noe jeg bør/kan trene på, sjøl om jeg jo indirekte gjør det.

Jeg sier sjelden "nei" eller ber henne legge seg, jeg roper henne heller bare tilbake og roser da masse for at hun kommer, eller ber henne kutte ut med sånn søt, morsom tullestemme så hun (kanskje) skjønner at det ikke er noe skummelt hun må bry seg om. Ved å opprettholde den avslappa og rolige stemninga vi har hjemme, regner jeg med at jeg har klart å dempe snøftinga hennes. :) Men nå skal det sies at hun aldri har knurra eller snøfta i nevneverdig utstrekning, men jeg ville fortsatt prøvd å være litt i forkant (der det går) og vært veldig blid og trygg idet Monti blir tøff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så har vi persienner som ikke rekker helt ned. Og så store vinduer som vi har så ser han jo ut fra nesten alle vinkler. Og det er utrolig vanskelig å avlede han hver gang det går noen forbi. For det første gjør det OFTE det og for det andre sitter vi med ryggen til vinduene.

Takk for innspill forresten. :)

Men hva vil du, da? Du ser en uheldig atferd som er i ferd med å utvikle seg. Den er potensielt høyfrekvent (fordi det går folk forbi ofte), det ligger en haug forsterkere i settingen (Potensiell utvikling av atferden: "Heh, jeg knurrer, folka blir borte", "heh, jeg knurrer og bjeffer, folka SKVETTER og blir borte", "jeg knurrer, bjeffer og løper fram og tilbake, folka skvetter, ser opp på meg og blir borte". ).Dette er en altså en atferd som ikke blir forsterket av oppmerksomhet fra dere, men fra stimuli dere ikke kontrollerer. Den må trenes bort, eller stimuliene må endres på andre måter, slik at de kontrolleres av dere. Jeg leser innlegget jeg siterte som unnskyldninger for å ikke gripe fatt i dette og du sier jo bokstavlig talt at dere sitter med ryggen til. :icon_confused:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE gøy med en hund som vakter og eventuelt varsler helt uhemmet. En som vakter er proaktiv, den vil oppsøke "trøbbelet" for å jage det vekk om det får utvikle seg.

Vokt er noe annet, da lar hunden trusselen komme ganke tett innpå før den stiller seg opp og sier nei med kroppsspråket, det er lite lyd i voktere, et boff er vanlig, unntatt når de går med buskap, da hender det at de hyler. Knurring og bjeffing hører ikke innunder vokt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE gøy med en hund som vakter og eventuelt varsler helt uhemmet. En som vakter er proaktiv, den vil oppsøke "trøbbelet" for å jage det vekk om det får utvikle seg.

Vokt er noe annet, da lar hunden trusselen komme ganke tett innpå før den stiller seg opp og sier nei med kroppsspråket, det er lite lyd i voktere, et boff er vanlig, unntatt når de går med buskap, da hender det at de hyler. Knurring og bjeffing hører ikke innunder vokt!

Nei, det tenkte jeg å spørre om, men glemte det. Vokt og varsling er vel ikke det samme :)

Jeg hadde forresten en gang en hund som gjerne ville bråke om det meste. Vi inngikk et kompromiss. Hun fikk lov til å knurre når det kom noen, men ikke bjeffe. Bråk er lite sosialt akseptert og er veldig slitsomt for alle, mens knurring syns jeg kunne være nyttig også med tanke på skumle menn i mørket og slikt. (Den gang var jeg ung og fager og mørkredd. Akk ja)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva vil du, da? Du ser en uheldig atferd som er i ferd med å utvikle seg. Den er potensielt høyfrekvent (fordi det går folk forbi ofte), det ligger en haug forsterkere i settingen (Potensiell utvikling av atferden: "Heh, jeg knurrer, folka blir borte", "heh, jeg knurrer og bjeffer, folka SKVETTER og blir borte", "jeg knurrer, bjeffer og løper fram og tilbake, folka skvetter, ser opp på meg og blir borte". ).Dette er en altså en atferd som ikke blir forsterket av oppmerksomhet fra dere, men fra stimuli dere ikke kontrollerer. Den må trenes bort, eller stimuliene må endres på andre måter, slik at de kontrolleres av dere. Jeg leser innlegget jeg siterte som unnskyldninger for å ikke gripe fatt i dette og du sier jo bokstavlig talt at dere sitter med ryggen til. :icon_confused:

Nå forsvant hele innlegget mitt her. Men jeg har allerede sagt vi vil prøve div avledingsmetoder og kindereggmetoden, jeg har sagt vi skal kjøpe lavere persienner. At vi sitter med ryggen til vinduene er ikke noe vi kan gjøre noe med og handler ikke om å snike seg unna å ta fatt i dette. Vi skriver jo innlegg her, vi har snakka endel med oppdretter og vi jobber med det hver dag. Det er da å gripe fatt i det :icon_confused:

Det er IKKE gøy med en hund som vakter og eventuelt varsler helt uhemmet. En som vakter er proaktiv, den vil oppsøke "trøbbelet" for å jage det vekk om det får utvikle seg.

Vokt er noe annet, da lar hunden trusselen komme ganke tett innpå før den stiller seg opp og sier nei med kroppsspråket, det er lite lyd i voktere, et boff er vanlig, unntatt når de går med buskap, da hender det at de hyler. Knurring og bjeffing hører ikke innunder vokt!

verb trans. vokte ( v1) ['ʋɔktə] passe på, holde vakt over, verne

Jeg beklager om jeg ikke kjenner til hva å vokte betyr i hundeverden, men han passer i alle fall i definisjonen i følge ordboka. Det har uansett ingenting med problemet å gjøre.

Jeg har en hund som har litt world police-tendenser, og ei som ikke skjønner hva som er poenget med å snøfte pga en lyd utenfor. Jeg har aldri gjort noe for å trene Aiko til å være fullstendig avslappa til verden, for hun har alltid vært sånn. Imouto derimot, er en hund med veldig store følelser alle veier, og hun er både ekstremt lykkelig, ekstremt smart og kan være veldig voldsom. Jeg er en veldig pragmatisk hundeeier som innser at jeg aldri kan forstå alle deres sider og drifter, så jeg lurer ikke så mye på HVORFOR de gjør som de gjør (sjøl om det selvsagt er veldig godt å vite, der man kan det), men er mer opptatt av å finne ut hvordan jeg kan få dem til å oppføre seg sånn jeg vil og være den type hunder jeg ønsker. Med Imouto funker det å forklare henne at det ikke er nødvendig å snøfte og passe på, både fordi vi skal være rolige, men også fordi jeg klarer å passe på huset vårt sjøl. Så jeg føler altså ikke at dette er noe jeg bør/kan trene på, sjøl om jeg jo indirekte gjør det.

Jeg sier sjelden "nei" eller ber henne legge seg, jeg roper henne heller bare tilbake og roser da masse for at hun kommer, eller ber henne kutte ut med sånn søt, morsom tullestemme så hun (kanskje) skjønner at det ikke er noe skummelt hun må bry seg om. Ved å opprettholde den avslappa og rolige stemninga vi har hjemme, regner jeg med at jeg har klart å dempe snøftinga hennes. :) Men nå skal det sies at hun aldri har knurra eller snøfta i nevneverdig utstrekning, men jeg ville fortsatt prøvd å være litt i forkant (der det går) og vært veldig blid og trygg idet Monti blir tøff.

Takk for godt innspill :) Vi klarer garantert å jobbe med han på måten du forklarer i alle fall. Han er superhappy, skulle nesten tro han var en flat noen ganger :lol: Takker igjen :)

Nei, det tenkte jeg å spørre om, men glemte det. Vokt og varsling er vel ikke det samme :)

Jeg hadde forresten en gang en hund som gjerne ville bråke om det meste. Vi inngikk et kompromiss. Hun fikk lov til å knurre når det kom noen, men ikke bjeffe. Bråk er lite sosialt akseptert og er veldig slitsomt for alle, mens knurring syns jeg kunne være nyttig også med tanke på skumle menn i mørket og slikt. (Den gang var jeg ung og fager og mørkredd. Akk ja)

Tja, jeg synes ikke det er okei uansett, siden jeg ikke synes det ser ut som om han slapper av når han knurrer sånn. Han skal ikke trenge å føle han må passe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det har noe med problemet å gjøre, da vakt og vokt er to forskjellige instinkter, og tildels må forhindres på forskjellig vis. Monit vakter fordi han er usikker (pubertet og spøkelsesalder) og det varsler han om til dere via knurringen sin. Han ligger og følger med på om det kommer "farlige" ting han må jage.

En som vokter gjør det ikke av usikkerhet, men av trygghet, den vet at HER går grensen, du slipper ikke inn/forbi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det har noe med problemet å gjøre, da vakt og vokt er to forskjellige instinkter, og tildels må forhindres på forskjellig vis. Monit vakter fordi han er usikker (pubertet og spøkelsesalder) og det varsler han om til dere via knurringen sin. Han ligger og følger med på om det kommer "farlige" ting han må jage.

En som vokter gjør det ikke av usikkerhet, men av trygghet, den vet at HER går grensen, du slipper ikke inn/forbi.

Åpningsinnlegget mitt bør uansett være nok til at folk forstår situasjonen. Og han passer feks fremdeles på, som er en av definisjonene på vokting. Men som sagt, jeg kjenner ikke til alle de spesielle definisjonene man får i hundemiljø kontra de man finner i ordboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsvant hele innlegget mitt her. Men jeg har allerede sagt vi vil prøve div avledingsmetoder og kindereggmetoden, jeg har sagt vi skal kjøpe lavere persienner. At vi sitter med ryggen til vinduene er ikke noe vi kan gjøre noe med og handler ikke om å snike seg unna å ta fatt i dette. Vi skriver jo innlegg her, vi har snakka endel med oppdretter og vi jobber med det hver dag. Det er da å gripe fatt i det :icon_confused:

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre. Altså trent intensivt til det var borte. Da skal du se at det kanskje ikke tar en dag, engang. Han må jo lære at det ikke er hans jobb å passe på. Får han knurret en gang i blandt, er det ikke noe vits i å trene på det. Dette er jo en atferd med forsterkere som ikke kontrolleres av dere og dermed er det ekstra viktig å være konsekvent (og ikke sitte med ryggen til) så lenge dere trener på å fjerne knurringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre. Altså trent intensivt til det var borte. Da skal du se at det kanskje ikke tar en dag, engang. Han må jo lære at det ikke er hans jobb å passe på. Får han knurret en gang i blandt, er det ikke noe vits i å trene på det. Dette er jo en atferd med forsterkere som ikke kontrolleres av dere og dermed er det ekstra viktig å være konsekvent (og ikke sitte med ryggen til) så lenge dere trener på å fjerne knurringa.

Takk for innspill. Nå forstod jeg deg litt bedre i alle fall ;) Så ja, kanskje kan vi prøve på det. Halvparten av gangene skjønner jeg ikke hva han knurrer på heller, men det går uansett an å jobbe vekk at han sitter og ser ut generelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpningsinnlegget mitt bør uansett være nok til at folk forstår situasjonen. Og han passer feks fremdeles på, som er en av definisjonene på vokting. Men som sagt, jeg kjenner ikke til alle de spesielle definisjonene man får i hundemiljø kontra de man finner i ordboka.

Så en vekter (menneske) eller en vakthund passer ikke på??

Har du sjekket ordboka for vakt?

Og det ER et stort skille på vakt- og vokterhunder, du har en rase som ble brukt til vakt tidligere, jeg har en som ble brukt til vokt. Definisjoner i hundeverden er jo det som teller iom at det er hund vi snakker om?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en vekter (menneske) eller en vakthund passer ikke på??

Har du sjekket ordboka for vakt?

Og det ER et stort skille på vakt- og vokterhunder, du har en rase som ble brukt til vakt tidligere, jeg har en som ble brukt til vokt. Definisjoner i hundeverden er jo det som teller iom at det er hund vi snakker om?

Jada, jeg har ikke sagt du tar feil. Jeg bare sier at derfor kaller jeg det vokting (fordi ordboka faktisk definerer det sånn). Jeg er ikke synsk og kan ikke vite at det er andre definisjoner i hundeverden. Men for all del, jeg skal huske det til neste gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Chicka begynner med sine meninger om ting som skjer utenfor så kommer det egenlig ann på hvor mye hun mener ting, noen ganger holder det med "hold kjeft", andre ganger må hun legge seg et annet sted og får "hold kjeft" itillegg...vet ikke om dette er riktig ifølge "boka", men det har alltid funket på hundene våre og dette blir veldig naturlig innlært hvis de bråker inne fra de er små (jeg tenker ikke over at jeg gjør det en gang, jeg orker og gidder bare ikke bråk innendørs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg har ikke sagt du tar feil. Jeg bare sier at derfor kaller jeg det vokting (fordi ordboka faktisk definerer det sånn). Jeg er ikke synsk og kan ikke vite at det er andre definisjoner i hundeverden. Men for all del, jeg skal huske det til neste gang ;)

Men når noen kan noe om noe du ikke kan noe om, kan du kanskje bli litt glad for å lære noe nytt istedenfor furten? (Sorry, men innimellom reagerer du så tvertimot på opplysninger som bare er nyttige. )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Chicka begynner med sine meninger om ting som skjer utenfor så kommer det egenlig ann på hvor mye hun mener ting, noen ganger holder det med "hold kjeft", andre ganger må hun legge seg et annet sted og får "hold kjeft" itillegg...vet ikke om dette er riktig ifølge "boka", men det har alltid funket på hundene våre og dette blir veldig naturlig innlært hvis de bråker inne fra de er små (jeg tenker ikke over at jeg gjør det en gang, jeg orker og gidder bare ikke bråk innendørs)

Takk for innspill :) Jeg tror nok at det i teorien er helt greit å gjøre sånn, poenget er jo å bryte adferden og be de om å slutte. Men nå vet vi jo ikke i hvor stor grad det vil utvikle seg, om du skjønner? Kanskje vil det ikke forandre noe på adferden og plutselig har vi en bikkje sånn som tulip beskriver - det er ikke så interessant. :lol: Dessuten fyker han jo bare bort til vinduet igjen selv om vi er konsekvente på det. Men den kampen må vi jo bare ta hver bidige gang, geleide han tilbake. Evt prøve sånn som sandy nevner, en litt mer positiv tilnærming. :)

Men når noen kan noe om noe du ikke kan noe om, kan du kanskje bli litt glad for å lære noe nytt istedenfor furten? (Sorry, men innimellom reagerer du så tvertimot på opplysninger som bare er nyttige. )

Bare fordi jeg ikke propper innleggene fulle av smileyer betyr ikke det at jeg er furten ;) Jeg bare ga en forklaring på hvorfor jeg brukte ordet siden tulip derimot virket småirritert på måten ordet ble brukt. Jeg skriver jo at jeg tar det til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tror nok dere må ta den kampen hver eneste gang han prøver seg.

Dersom dere tar tak i dette og viser at det er nulltoleranse for sånt, så får det (mest sannsymnlig) ikke eskalert., iallefall har ikke jeg opplevd at det har eskalert når jeg sier i fra "hold kjeft" (sier det med myndig stemme, men skriker ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en hund som mener litt mye om mye rart. Blandt annet vil han gjerne mene litt om hvem som får gå fordi på gata. Han er ligger jo å sover e.l. meste parten av tida, men han liker også å stå på to og se ut vinduet, eller sitte på verandaen og speide og se på verden. Og siden han er en kar med mye meninger kunne han tidligere knurre eller småboffe (skikkelig bjeffing vet han ikke er lov inne) på folk, og spesielt hunder som gikk forbi. Det er ikke noe jeg ønsker, både fordi det bråker hvis det får utvikle seg til bjeffing, og fordi det ikke er hans jobb å passe på. Sånn egentlig bryr jeg meg ikke så mye om det er fordi han er en kontrollfreak, vokting eller varsling, men jeg vet fra før at han har en del vokt i seg, så mulig det er det. I min hund sitt tilfelle var det neppe varsling, siden han prøvde å gjøre det stille siden bjeffing inne ikke er lov :P

Jeg løste saken veldig enkel ved at han liker å se ut, om han begynner å passe på ved å knurre/småboffe, mister han det privilegiet det er å se ut. Ved første knurr får han beskjed om å gå ned (i en helt nøytral tone, han kan kommandoen). Ved å ha vært konsekvent på at han ikke får se ut når han knurrer har jeg fått fjerna det helt. Selvfølgelig passer han fortsatt på, men han stresser seg aldri opp av det og lager ikke lyd. Da ser ikke jeg problemet lenger. Men du må være konsekvent, be hunden gå bort og vise at dette er ditt ansvar, ikke hunden sitt. For å gjøre det enklere for deg selv, kan du selvfølgelig dekke til vinduene også, men jeg gidder ikke sitte med tildekte vinduer (og han vil fortsatt høre), så jeg foretrekker å lære hunden at det ikke er lov. I mitt tilfelle, ved at han mister godet det er å stå å se ut hver gang han knurra. Det krever konsekvens, og er ikke gjort på en dag.

Er han usikker tror jeg også noe sånt kan fungere siden du (nøytralt, bestemt, konsekvent, uten kjefting) viser at det ikke er hans ansvar og sier hva han skal gjøre. Men om han er usikker er det kanskje like greit å si han ikke får sitte og se ut vinduene i det hele tatt? Du har fullstendig kontroll og ansvar for vinduene og det som skjer utenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre.

Helt enig. Jeg har jo en rase som (normalt) ikke har så mye lyd, og jeg har vært bevisst på at jeg ikke skal ha noen utvikling av snøftinga til knertis, etter å ha sett hvordan shibaen til venninna mi varsler (hun som ellers en en helt utrolig rolig hund) eller andre bæljebikkjer holder på. Idet Imouto løfter på hodet eller løper prøvende mot døra, roper jeg henne bare tilbake eller ber om oppmerksomheten hennes, og så er det faktisk brutt.

Er han usikker tror jeg også noe sånt kan fungere siden du (nøytralt, bestemt, konsekvent, uten kjefting) viser at det ikke er hans ansvar og sier hva han skal gjøre. Men om han er usikker er det kanskje like greit å si han ikke får sitte og se ut vinduene i det hele tatt? Du har fullstendig kontroll og ansvar for vinduene og det som skjer utenfor.

Det er akkurat det jeg snakker om. Ikke gi Monti rom til å bruke seg på skumlesen utenfor, for det kan han faktisk bare droppe. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah, nå reiste naboene her. Fibi boffer også gjerne på lyder her ute, men det er ikke så mange lyder at det er plagsomt. Nå visket jeg veldig lavt til henne at hun var kjempeflink og at naboen bare skulle dra og da hadde vi hagen for oss selv og det er deilig. Innen jeg var ferdig med mitt viskekosebudskap var naboen vekk og ikke en lyd hadde kommet fra Fibi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...