Gå til innhold
Hundesonen.no

seks måneder kontroll hos dyrlegen.


Recommended Posts

Skrevet

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Skrevet

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Huff, at det går an :( Vi fikk beskjed om å sende mail samme kveld som vi hentet han fordi hun ville vite hvordan det gikk, vi har mailet med bilder jevnlig og nå skal vi møte de når vi er innom der de bor. For oss er det morsomt å kunne jobbe med gode resultater for hunden sånn i forhold til å spre oppdretters navn, etc. Det verste er vel at jeg antar de alle virker pliktoppfyllende, hyggelige og flinke når du selger til de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Jeg er helt enig i at det er hyggelig at oppdretter vil ha kontakt og hjelpe til, og forstår selvfølgelig at oppdretter gjerne vil vite hvordan det går med valpene de selger og at det er trist som oppdretter å plutselig få vite at en hund er avlivet uten grunn. Men samtidig er valpen solgt, og oppdretter har ikke noe krav på å bli informert om noe. Jeg har kontakt med oppdrettern til hunden min, men ikke veldig mye (nå er det forsovet enkelt for henne å følge med på trening, bilder osv. gjennom bloggen min om oppdretter er interessert). Jeg har kjøpt en hund, ikke en bestevenninde. Selv om det selvfølgelig er fint at hun bryr seg.

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Skrevet

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Og det var poenget mitt - i stedet for å betale 300 kroner til veterinær hver gang en lurer på, kan en ta en telefon og bruke en femmer på tellerskritt for å få svar på mange av de "problemene" eller spørsmålene som ble skissert som aktuelle under en halvtårskontroll her.

Om en skal legge oppdretters følelser og engasjement for valpen og sitt avlsarbeid til side, burde det i det minste være smart familieøkonomi for valpekjøpere å bruke oppdretterne mer...

Skrevet

Nei, jeg har aldri vært på 6 mnds kontroll med hund, men husker da jeg hadde min første at jeg ønsket meg et tettere bånd med oppdretter og veterinær. Nå har jeg jo tre hunder, og tre oppdrettere, to av de syns jeg at jeg har god kontakt med, en på msn og sonen og en som jeg snakker med på fb og på sonen. Siste fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet over nå og sendte akkurat en haug med bilder til. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har masse kontakt med oppdretter, og det er en helt fantastisk ressurs! Vi bor like ved hverandre, så i tillegg til telefon og fb treffes vi forholdsvis jevnlig for å trene hundene eller gå tur sammen. Også er de supre hundepassere når det trengs, noe som er veldig godt å ha for hundemammahjerter som ikke tør å la hvemsomhelst passe på krapylet :P

Sånn forøvrig har jeg hørt om 6/8-måneders kontroller, men har ikke fått time selv til det, og har ikke tenkt å ordne meg det heller. Han er frisk og fin, tross alt. Spurte veteriæren om det når vi var på 12-ukers vaksina, og han sa klart ifra at det ikke var noe poeng med mindre han ble syk, så vi skulle sees om et års tid :P Men vet om flere som blir kaldt inn til sånne unghundkontroller, så det er uten tvil ulik praksis omkring :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...