Gå til innhold
Hundesonen.no

seks måneder kontroll hos dyrlegen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Huff, at det går an :( Vi fikk beskjed om å sende mail samme kveld som vi hentet han fordi hun ville vite hvordan det gikk, vi har mailet med bilder jevnlig og nå skal vi møte de når vi er innom der de bor. For oss er det morsomt å kunne jobbe med gode resultater for hunden sånn i forhold til å spre oppdretters navn, etc. Det verste er vel at jeg antar de alle virker pliktoppfyllende, hyggelige og flinke når du selger til de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Jeg er helt enig i at det er hyggelig at oppdretter vil ha kontakt og hjelpe til, og forstår selvfølgelig at oppdretter gjerne vil vite hvordan det går med valpene de selger og at det er trist som oppdretter å plutselig få vite at en hund er avlivet uten grunn. Men samtidig er valpen solgt, og oppdretter har ikke noe krav på å bli informert om noe. Jeg har kontakt med oppdrettern til hunden min, men ikke veldig mye (nå er det forsovet enkelt for henne å følge med på trening, bilder osv. gjennom bloggen min om oppdretter er interessert). Jeg har kjøpt en hund, ikke en bestevenninde. Selv om det selvfølgelig er fint at hun bryr seg.

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Og det var poenget mitt - i stedet for å betale 300 kroner til veterinær hver gang en lurer på, kan en ta en telefon og bruke en femmer på tellerskritt for å få svar på mange av de "problemene" eller spørsmålene som ble skissert som aktuelle under en halvtårskontroll her.

Om en skal legge oppdretters følelser og engasjement for valpen og sitt avlsarbeid til side, burde det i det minste være smart familieøkonomi for valpekjøpere å bruke oppdretterne mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri vært på 6 mnds kontroll med hund, men husker da jeg hadde min første at jeg ønsket meg et tettere bånd med oppdretter og veterinær. Nå har jeg jo tre hunder, og tre oppdrettere, to av de syns jeg at jeg har god kontakt med, en på msn og sonen og en som jeg snakker med på fb og på sonen. Siste fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet over nå og sendte akkurat en haug med bilder til. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse kontakt med oppdretter, og det er en helt fantastisk ressurs! Vi bor like ved hverandre, så i tillegg til telefon og fb treffes vi forholdsvis jevnlig for å trene hundene eller gå tur sammen. Også er de supre hundepassere når det trengs, noe som er veldig godt å ha for hundemammahjerter som ikke tør å la hvemsomhelst passe på krapylet :P

Sånn forøvrig har jeg hørt om 6/8-måneders kontroller, men har ikke fått time selv til det, og har ikke tenkt å ordne meg det heller. Han er frisk og fin, tross alt. Spurte veteriæren om det når vi var på 12-ukers vaksina, og han sa klart ifra at det ikke var noe poeng med mindre han ble syk, så vi skulle sees om et års tid :P Men vet om flere som blir kaldt inn til sånne unghundkontroller, så det er uten tvil ulik praksis omkring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...