Gå til innhold
Hundesonen.no

Min jul


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Hvordan er din jul?

Jeg begynner:

Hvor vi er på juleaften har endret seg litt opp gjennom årene. Først (selvfølgelig) hjemme hos mamma og pappa i det lille huset ved fjorden, så hos søsteren min, der hele familien var samlet, så i det lille huset ved fjorden etter at jeg kjøpte det, så tilbake til søsteren min sammen resten av familien, dit skal vi i år også.

Julestemning for meg er å stå opp på juleaften og gå ned trappa til renvasket og pyntet stue. Sette seg ned og bare nyte synet, ta fram litt julepålegg til frokosten. Gå tur med vofser i nabolaget og kikke inn i alle husene vi går forbi, det tyter gjerne julestemning ut av alle vinduene! Nyte synet av dørdekorasjoner og utejuletrær med lys. Si god jul til naboer som måker snø eller laster store julegaver inn i bilene sine.

Senere: Dra til søster og hjelpe til litt med middagen. Sette seg i sofaen og skravle litt med henne, mens det lukter kalkun i hele huset. Så kommer de andre gjestene, med snø i håret (håper vi, det hører med!), store klemmer og bæreposer med julegaver som legges under treet. Bordet er vakkert pyntet, svoger lager saus til kalkunen, som bare svoger kan gjøre det. Bror og familie stikker innom på vei hjem fra kirken, for å si god jul og levere julegaver, de feirer jul hjemme hos seg selv. Så åpner vi verandadøra og hører på at kirkene ringer jula inn. Klokka er nøyaktig fem og vi setter oss til bords. Der sitter vi lenge. Etterpå sitter vi i sofaen og venter på at kaffen skal være klar, så begynner vi å pakke opp julegaver, en i gangen. Alle ser hva alle har fått, det skal gå rolig for seg. Det blir alltid en del latter. Pippin får en rar hatt av Sara, søster har kjøpt en dyr og fin julegave til seg selv. Noen får en gave som de absolutt ikke vil vise til noen, husmusene i det lille huset ved fjorden har kjøpt en gave til gamle mor, og hun henger seg fullstendig opp i avgiveren. Mus? Som har kjøpt gave? Men hvorfor har de gjort det da? Så spiser vi litt mer kake og konfekt, selv om alle er stappmette.

w015.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annen hvert år er vi hjemme hos mamma og de, mens de andre gangene er vi hos samboer sin familie som bor i Stavanger.

Kjempekoselig begge delene.

Julestemning for meg er en stille, snehvit julemorgen der sola titter frem og glitrer i snøen. Lufta ute er krystallklar og iskald, innelufta er varm og god. Hos mamma og de er det julefrokost med ferske bakster og kakao. Jeg kan ikke glemme duften av edelgran som står i all sin prakt med glitter og juledekorasjon som går tilbake fra da min mor var barn.

Jeg har ingen problem med å slippe julestemningen innpå meg.

Annen hvert år jobber jeg på julaften. Det gjør ikke så mye,for da kan jeg kanskje spre litt juleglede og ønske kundene våre god jul.

Jeg er ferdig klokka ett, da er det bare å se på opptakene av de faste juleprogrammene som går på tv.

Ellers nyter jeg bare dagen.

På kveldstid pynter vi oss og reiser utover til mamma (om vi er hjemme).

Der møter duften av ribbe og pinnekjøtt oss i døra og snart sitter alle til bords og nyter et herlig julemåltid.

Etterpå er det dessert og kaffe.

Resten av kvelden går i åpning av julepressanger.

Jeg elsker julen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...