Underkastelse, smisking, usikkerhet

[PsychoLynx]

Jeg blir seriøst gæærn av smiskinga og krypinga til Gry... Hun er en MYK hund, hun korrigeres med en lavt kremt, det er alt. (Det eneste jeg hever stemmen til Gry for er om hun spiser bæsj, ikke at det hjelper da men....)

Ellers er hun så intens i sitt forsøk på å gjøre meg til lags at jeg blir tullete av mindre. Hun smisker! Hun skal opp i ansiktet og slikke meg i munnvikene til jeg blir sår (og det sier seg selv at med uvanen hun har med å spise bæsj, så er ikke dette noe jeg akkurat ønsker....)

Gry kom til meg et år gammel, for de som ikke vet dette. Til da har hun bodd hos oppdretter, og stått mye i hundegård og alltid gått sammen med sin mor. Hun har alltid vært en myk hund, og tilsynelatende alltid nederst på rangstigen i flokken. Oppdretter har nok vært en del hardere med henne enn jeg er, og dette kunne man tydelig se da hun kom til oss.

Hun har nok på bakgrunn av dette blitt ganske bortskjemt her og fått lov til mye. Men de grensene hun har, hører hun på. Og virker jo lykkelig med det.

Men så kommer det til denne smiskinga...

Som feks nå, som gjorde at jeg nå sitter og skriver dette innlegget.

Jeg tok henne med meg inn på badet for å stusse labbene hennes til helgens utstilling. Dette er noe Gry ikke er sånn super glad i, og hun prøver å rømme unna i begynnelsen. Jeg ber henne bli og klipper litt. Roser når hun sitter i ro. Gry svarer med å krype opp i fanget mitt og opp i ansiktet.

Jeg dytter henne bestemt ned igjen og ber henne bli. Gry dør...

Jeg lokker henne opp i stå og roser så fort hun hører på meg. Merk at det er ikke noe heving av stemme eller noe inni bildet her. Bare normal stemme og at jeg plasserer henne der jeg vil ha henne.

Etterhvert vil jeg ha henne opp i høyden for å se bedre hva jeg driver med, og prøver å få henne opp på dolokket. (Utstillingsbord?? hva skal man med det?? )

Nå dør hun iallefall!! Kryper sammen og rett opp i fanget mitt.

Gry er trent mye på dette med å opp på ting, hun opper frivillig opp på bordet hos veterinæren, hun balanserer på stubber i skogen og ja... Dere som kjenner meg og bildene jeg tar osv vet at hundene blir kommandert hot og dit. Dette er sjelden noe problem da. Men nå må Gry kombinere dette med poteklipping, og hun dør. Hun smisker, dør, smisker, kryper opp på meg osv.

det hele ender med at Bridie hopper opp på doen, viser hvor flink HUN er, får ros for det, beskjed om å gå ned, Gry beskjed om å gå opp, Gry dør, Bridie hopper opp, jeg kommanderer Bridie vekk og Gry opp igjen, hun dør og smisker og jeg mister totalt beherskelsen og kyler tak i bikkja og plasserer hu opp på vasken istedet, ber hu se til ******* å BLIIIIIII, klipper labbene hennes mens Gry ser ut til å nesten tisse på seg av skrekk...

Dette er første gangen jeg har mistet beherskelsen ovenfor henne. Og jeg har vondt langt inni sjela enda.

Gry fikk sin belønning etterpå, masse godbiter, ros og fri kommando. Og hun danset rundt meg, hoppet og smisket og nå sover hun søtt på gulvet her.

Men hva gjør man med en sånn hund? En hund som ikke klarer å tenke, konsentrere seg, utføre NOEN SOM HELST oppgaver fordi hun MÅÅÅ smiske og krype og ja...?

SOm sagt, dette er første gangen jeg har mistet beherskelsen sånn... Så det er ikke DET som er grunnen til at Gry kryper som hun gjør. MEN, hun har nok ofte fått det som hun vil ved å oppføre seg sånn. Type: Nei, du får ikke komme opp i sofaen.... "jeg døøøøøøøøøør" Okei, kom opp da.... Så det er vel ikke tvil om at mye av atferden er innlært. MEN, allikevel?

Spiller hun så godt? Eller er hun virkelig i ferd med "å dø"?

Da gry kom til oss GIKK hun aldri i hagen da vi luftet henne der løs... Hun løp rundt med senket hode og stumpen mellom beina. Som et vettskremt høne egentlig. Og hun skvatt til så fort vi snakket til henne.

Etter 5 dager begynte hun så smått å GÅ, og faktisk snuse og utforske. Og hun kunne heve hodet da hun kom mot oss, for å få godbit eller annet.

Da vi kom på hundetrening gikk hun med slakt bånd, hodet hengende, og skvatt så fort jeg beveget båndet.

Nå hyler hun av glede, hopper på folk og er lykkelig lykkelig lykkelig!! Det er mange som kommenterer dette...

Og på bakgrunn av dette er Gry altså blitt pokker så bortskjemt og hun får ergo lov til mye. Og jeg syns det er vanskelig å være hard med henne.

Men ja.... Litt frustrasjons utbrudd dette, samtidig som jeg lurer på om noen kan ha tips til hva jeg kan gjøre med dette.

Vi trener mye mestringsoppgaver og Gry får mye ros osv når hun mestrer. Og vi trener ENKLE ting, som er lette å mestre. Gry trenes i ag og gjør det bra her. I LP sliter vi, fordi hun aldri tørr prøve ting og så fort jeg prøver å korrigere henne så "dør hun".....

Jah.... Hjelp?

[Guest Jonna]

Men er behovet der for å faktisk korrigere henne? Hva med å rett og slett gi henne en kommando istedet?

Og nei, jeg tror ikke bikkjen din er i ferd med å dø. Men kan det tenkes at hun har fått ros/godbit for å "takle" situasjoner med denne holdningen istedet for å faktisk vente til hun er "ferdig"?

En hund som oppfører seg slik får ikke respons fra meg. Den får enten en kommando eller en reaksjon fra meg når den er "ferdig" med det tullet der.

[tm100008]

Må du korrigere da?

Hva med å tilvenne en "feil"-lyd med innlært negativ straff (uten ubehag, men ved å fjerne belønning) eller bare en kontaktlyd. Gry høres ut som en hund som ikke skal korrigeres når hun gjør feil, du skriver jo selv hvor vanskelig det er for henne å prøve noe nytt. Hjelper ikke å bygge selvtillit hvis den knuses så lett som bare det en liten stund etterpå.

Jeg synes også at du viser noe lite sympati for en hund som faktisk går rundt med så mye engstelse som hun tilsynelatende har siden hun "døøør" i eininger.

Jeg tror klikkertrening-stil hadde vært i rett gate for Gry.

[Siri]

Jeg ville definitivt sluttet å korrigere henne og heller lagt opp øvelser slik at hun lykkes på første forsøk. Jeg har jo selv Babs som jeg alltid har vært svært nøye på å legge opp øvelser for slik at hun har lyktes hver gang. Det har krevd litt tankevirksomhet og kontroll på omgivelser og forsterkninger, men jeg kom mye lenger slik enn med å korrigere og styre henne for mye.

Hvordan belønner du? Jeg merket at Babs fungerte langt bedre når hun fikk løpe og belønne seg selv i ei godbitskål (hun lekte ikke i treningssituajon). Hun fikk en helt annen selvtillit og glød i arbeidet sitt da belønningen ikke kom fra meg...

Jeg tror det er lurt å være veldig tydelig og veldig forutsigbar for en slik hund, men jeg tror ikke det hjelper å korrigere det hun gjør feil - jeg ville ikke engang gått for en slik feil-lyd - jeg ville bare ha avbrutt øvelsen og forsøkt på nytt helt enkelt.

[Guest Jonna]

Kom på det nå når jeg leste Siri sitt innlegg:

Kommandoen du gir for å avbryte bør ikke være negativ for å avbryte henne. Det fine er faktisk å bruke triks. Hvis du vil ha henne ut av en situasjon eller komme til deg e.l. så kan feks nesedytting eller high five i hånden være en slik ting. Noe hun normalt alltid får belønning for å gjøre og en fin øvelse for å avbryte/får hunden bort av situasjon og gjerne gir en høyere forventning enn en passiv "gå å legg deg/ligg/stå" Du unngår gjerne "jeg dør" og får heller "åh kult" som svar.

[PsychoLynx]

Altså, "korrigeringa" er vel i all hovedsak et forsiktig nei, så ny kommando.

Som i situasjonen med å få henne opp på dolokket så reperterte jeg bare gang på gang "opp" eller "gå opp" kommandoen. Noe hun normalt kan godt. Iallefall når det er situasjoner hun syns er moro. Som ved bildetagning eller annet.

Men så fort jeg begynner å presse henne litt mer så "dør" hun...

Skulle ta bilder på jobben her en dag og kommanderte bikkjene opp på undersøkelsesbordet, og hun hopper jo opp tvert og KAN det jo. Men i den "pelsstell" situasjonen så var det ikke like kult, og hun synker sammen og smelter i armene mine.

Så korrigering blir veil feil å si. Beklager

Det kan jo være hun "spiller" på dette fordi hun har lært at jeg desverre gir etter om hun setter dette "åååå jeg har det så ufattelig fælt når du sier sånn" blikket i meg. Men jeg vet ikke. Om det bare er hennes måte å mase på, liksom. Som en trassunge, om man skal tilegge menneskelige egenskaper her. (neida, jeg vet det er ei bikkje, men det er enklere å forklare med de uttrykkene )

Joda, vi har testet klikkertrening. (eller, uten klikker, men med "bra!" bare). Men hun er forbannet dårlig på å tilby atferder. Iallefall atferder man vil ha frem

Hun har fått en fin flatdekk da. Som hun tilbyr uansett hva jeg ber henne om.... Og ja, hun toucher hånda mi om jeg holder ut den. Eller om jeg ikke holder den ut. Eller om jeg prøver å gjemme den under dyna og sove og sånn Og ber jeg henne "gå å legge seg" da feks, så "dør" hun og må smiske.

Umf... Jeg vet ikke jeg. Eller jo, jeg vet jeg trener henne for lite. :-( Og kunne vel klart å gjort noe med det hadde jeg hatt mer overskuddsenergi selv. Men ....

Haff.

[PsychoLynx]

Hun belønnes forøvrig med godbit fra hånda mi. Har sjelden noen til å styre godbitene i en skål om hun skal belønnes på avstand. Og det blir for mye mas om hun skal lære seg å holde seg vekk fra skåla selv.

Evnt belønnes hun med ball da, i agility.

[Raksha]

Kan du ikke gå noen hakk tilbake i håndteringstreningen? Altså opp på doen noen ganger, opp på doen, ta på en labb osv? Så utvide til poteklipp?

Ellers høres klikkertrening midt i blinken ut for henne som de andre har nevnt, prøve selv og alltid lykkes, hun kommer nok til å trenge masse tid på å skjønne konseptet med at hun ikke får noe som helst negativ respons på å prøve ting, men høres ut som det kan være verd det.

[ida]

Her er jeg enig med damene. Atferden hennes er nok sikkert stort sett operant, men det er urettferdig å i det hele tatt tenke at hun smisker eller har vikarierende motiv for atferden. Det er slik hun har lært at det lønner seg mest å oppføre seg og nå ønsker du at hun skal utvikle andre atferdsmønstre og da er det ikke smart å korrigere (et mildt"nei" eller kremt er også korrigering), da dette trigger den atferden du vil ha bort. Jeg ser ikke helt hvorfor det er vanskeligere å trene LP enn AG med en så myk hund, men det kan hende jeg må ha det med teskje