Gå til innhold
Hundesonen.no

Underkastelse, smisking, usikkerhet


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Jeg blir seriøst gæærn av smiskinga og krypinga til Gry... Hun er en MYK hund, hun korrigeres med en lavt kremt, det er alt. (Det eneste jeg hever stemmen til Gry for er om hun spiser bæsj, ikke at det hjelper da men....)

Ellers er hun så intens i sitt forsøk på å gjøre meg til lags at jeg blir tullete av mindre. Hun smisker! Hun skal opp i ansiktet og slikke meg i munnvikene til jeg blir sår (og det sier seg selv at med uvanen hun har med å spise bæsj, så er ikke dette noe jeg akkurat ønsker....)

Gry kom til meg et år gammel, for de som ikke vet dette. Til da har hun bodd hos oppdretter, og stått mye i hundegård og alltid gått sammen med sin mor. Hun har alltid vært en myk hund, og tilsynelatende alltid nederst på rangstigen i flokken. Oppdretter har nok vært en del hardere med henne enn jeg er, og dette kunne man tydelig se da hun kom til oss.

Hun har nok på bakgrunn av dette blitt ganske bortskjemt her og fått lov til mye. Men de grensene hun har, hører hun på. Og virker jo lykkelig med det.

Men så kommer det til denne smiskinga...

Som feks nå, som gjorde at jeg nå sitter og skriver dette innlegget.

Jeg tok henne med meg inn på badet for å stusse labbene hennes til helgens utstilling. Dette er noe Gry ikke er sånn super glad i, og hun prøver å rømme unna i begynnelsen. Jeg ber henne bli og klipper litt. Roser når hun sitter i ro. Gry svarer med å krype opp i fanget mitt og opp i ansiktet.

Jeg dytter henne bestemt ned igjen og ber henne bli. Gry dør...

Jeg lokker henne opp i stå og roser så fort hun hører på meg. Merk at det er ikke noe heving av stemme eller noe inni bildet her. Bare normal stemme og at jeg plasserer henne der jeg vil ha henne.

Etterhvert vil jeg ha henne opp i høyden for å se bedre hva jeg driver med, og prøver å få henne opp på dolokket. (Utstillingsbord?? hva skal man med det?? :P )

Nå dør hun iallefall!! Kryper sammen og rett opp i fanget mitt.

Gry er trent mye på dette med å opp på ting, hun opper frivillig opp på bordet hos veterinæren, hun balanserer på stubber i skogen og ja... Dere som kjenner meg og bildene jeg tar osv vet at hundene blir kommandert hot og dit. Dette er sjelden noe problem da. Men nå må Gry kombinere dette med poteklipping, og hun dør. Hun smisker, dør, smisker, kryper opp på meg osv.

det hele ender med at Bridie hopper opp på doen, viser hvor flink HUN er, får ros for det, beskjed om å gå ned, Gry beskjed om å gå opp, Gry dør, Bridie hopper opp, jeg kommanderer Bridie vekk og Gry opp igjen, hun dør og smisker og jeg mister totalt beherskelsen og kyler tak i bikkja og plasserer hu opp på vasken istedet, ber hu se til ******* å BLIIIIIII, klipper labbene hennes mens Gry ser ut til å nesten tisse på seg av skrekk...

Dette er første gangen jeg har mistet beherskelsen ovenfor henne. Og jeg har vondt langt inni sjela enda.

Gry fikk sin belønning etterpå, masse godbiter, ros og fri kommando. Og hun danset rundt meg, hoppet og smisket og nå sover hun søtt på gulvet her.

Men hva gjør man med en sånn hund? En hund som ikke klarer å tenke, konsentrere seg, utføre NOEN SOM HELST oppgaver fordi hun MÅÅÅ smiske og krype og ja...?

SOm sagt, dette er første gangen jeg har mistet beherskelsen sånn... Så det er ikke DET som er grunnen til at Gry kryper som hun gjør. MEN, hun har nok ofte fått det som hun vil ved å oppføre seg sånn. Type: Nei, du får ikke komme opp i sofaen.... "jeg døøøøøøøøøør" Okei, kom opp da.... Så det er vel ikke tvil om at mye av atferden er innlært. MEN, allikevel?

Spiller hun så godt? Eller er hun virkelig i ferd med "å dø"?

Da gry kom til oss GIKK hun aldri i hagen da vi luftet henne der løs... Hun løp rundt med senket hode og stumpen mellom beina. Som et vettskremt høne egentlig. Og hun skvatt til så fort vi snakket til henne.

Etter 5 dager begynte hun så smått å GÅ, og faktisk snuse og utforske. Og hun kunne heve hodet da hun kom mot oss, for å få godbit eller annet.

Da vi kom på hundetrening gikk hun med slakt bånd, hodet hengende, og skvatt så fort jeg beveget båndet.

Nå hyler hun av glede, hopper på folk og er lykkelig lykkelig lykkelig!! Det er mange som kommenterer dette...

Og på bakgrunn av dette er Gry altså blitt pokker så bortskjemt og hun får ergo lov til mye. Og jeg syns det er vanskelig å være hard med henne.

Men ja.... Litt frustrasjons utbrudd dette, samtidig som jeg lurer på om noen kan ha tips til hva jeg kan gjøre med dette.

Vi trener mye mestringsoppgaver og Gry får mye ros osv når hun mestrer. Og vi trener ENKLE ting, som er lette å mestre. Gry trenes i ag og gjør det bra her. I LP sliter vi, fordi hun aldri tørr prøve ting og så fort jeg prøver å korrigere henne så "dør hun".....

Jah.... Hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er behovet der for å faktisk korrigere henne? Hva med å rett og slett gi henne en kommando istedet?

Og nei, jeg tror ikke bikkjen din er i ferd med å dø. Men kan det tenkes at hun har fått ros/godbit for å "takle" situasjoner med denne holdningen istedet for å faktisk vente til hun er "ferdig"?

En hund som oppfører seg slik får ikke respons fra meg. Den får enten en kommando eller en reaksjon fra meg når den er "ferdig" med det tullet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du korrigere da?

Hva med å tilvenne en "feil"-lyd med innlært negativ straff (uten ubehag, men ved å fjerne belønning) eller bare en kontaktlyd. Gry høres ut som en hund som ikke skal korrigeres når hun gjør feil, du skriver jo selv hvor vanskelig det er for henne å prøve noe nytt. Hjelper ikke å bygge selvtillit hvis den knuses så lett som bare det en liten stund etterpå.

Jeg synes også at du viser noe lite sympati for en hund som faktisk går rundt med så mye engstelse som hun tilsynelatende har siden hun "døøør" i eininger.

Jeg tror klikkertrening-stil hadde vært i rett gate for Gry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt sluttet å korrigere henne og heller lagt opp øvelser slik at hun lykkes på første forsøk. Jeg har jo selv Babs som jeg alltid har vært svært nøye på å legge opp øvelser for slik at hun har lyktes hver gang. Det har krevd litt tankevirksomhet og kontroll på omgivelser og forsterkninger, men jeg kom mye lenger slik enn med å korrigere og styre henne for mye.

Hvordan belønner du? Jeg merket at Babs fungerte langt bedre når hun fikk løpe og belønne seg selv i ei godbitskål (hun lekte ikke i treningssituajon). Hun fikk en helt annen selvtillit og glød i arbeidet sitt da belønningen ikke kom fra meg...

Jeg tror det er lurt å være veldig tydelig og veldig forutsigbar for en slik hund, men jeg tror ikke det hjelper å korrigere det hun gjør feil - jeg ville ikke engang gått for en slik feil-lyd - jeg ville bare ha avbrutt øvelsen og forsøkt på nytt helt enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på det nå når jeg leste Siri sitt innlegg:

Kommandoen du gir for å avbryte bør ikke være negativ for å avbryte henne. Det fine er faktisk å bruke triks. Hvis du vil ha henne ut av en situasjon eller komme til deg e.l. så kan feks nesedytting eller high five i hånden være en slik ting. Noe hun normalt alltid får belønning for å gjøre og en fin øvelse for å avbryte/får hunden bort av situasjon og gjerne gir en høyere forventning enn en passiv "gå å legg deg/ligg/stå" Du unngår gjerne "jeg dør" og får heller "åh kult" som svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, "korrigeringa" er vel i all hovedsak et forsiktig nei, så ny kommando.

Som i situasjonen med å få henne opp på dolokket så reperterte jeg bare gang på gang "opp" eller "gå opp" kommandoen. Noe hun normalt kan godt. Iallefall når det er situasjoner hun syns er moro. Som ved bildetagning eller annet.

Men så fort jeg begynner å presse henne litt mer så "dør" hun...

Skulle ta bilder på jobben her en dag og kommanderte bikkjene opp på undersøkelsesbordet, og hun hopper jo opp tvert og KAN det jo. Men i den "pelsstell" situasjonen så var det ikke like kult, og hun synker sammen og smelter i armene mine.

Så korrigering blir veil feil å si. Beklager ;)

Det kan jo være hun "spiller" på dette fordi hun har lært at jeg desverre gir etter om hun setter dette "åååå jeg har det så ufattelig fælt når du sier sånn" blikket i meg. Men jeg vet ikke. Om det bare er hennes måte å mase på, liksom. Som en trassunge, om man skal tilegge menneskelige egenskaper her. (neida, jeg vet det er ei bikkje, men det er enklere å forklare med de uttrykkene ;) )

Joda, vi har testet klikkertrening. (eller, uten klikker, men med "bra!" bare). Men hun er forbannet dårlig på å tilby atferder. Iallefall atferder man vil ha frem :P

Hun har fått en fin flatdekk da. :P Som hun tilbyr uansett hva jeg ber henne om.... Og ja, hun toucher hånda mi om jeg holder ut den. Eller om jeg ikke holder den ut. Eller om jeg prøver å gjemme den under dyna og sove og sånn :P Og ber jeg henne "gå å legge seg" da feks, så "dør" hun og må smiske.

Umf... Jeg vet ikke jeg. Eller jo, jeg vet jeg trener henne for lite. :-( Og kunne vel klart å gjort noe med det hadde jeg hatt mer overskuddsenergi selv. Men ....

Haff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun belønnes forøvrig med godbit fra hånda mi. Har sjelden noen til å styre godbitene i en skål om hun skal belønnes på avstand. Og det blir for mye mas om hun skal lære seg å holde seg vekk fra skåla selv.

Evnt belønnes hun med ball da, i agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke gå noen hakk tilbake i håndteringstreningen? Altså opp på doen noen ganger, opp på doen, ta på en labb osv? Så utvide til poteklipp?

Ellers høres klikkertrening midt i blinken ut for henne som de andre har nevnt, prøve selv og alltid lykkes, hun kommer nok til å trenge masse tid på å skjønne konseptet med at hun ikke får noe som helst negativ respons på å prøve ting, men høres ut som det kan være verd det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg enig med damene. Atferden hennes er nok sikkert stort sett operant, men det er urettferdig å i det hele tatt tenke at hun smisker eller har vikarierende motiv for atferden. Det er slik hun har lært at det lønner seg mest å oppføre seg og nå ønsker du at hun skal utvikle andre atferdsmønstre og da er det ikke smart å korrigere (et mildt"nei" eller kremt er også korrigering), da dette trigger den atferden du vil ha bort. Jeg ser ikke helt hvorfor det er vanskeligere å trene LP enn AG med en så myk hund, men det kan hende jeg må ha det med teskje :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...