Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på fuglehund uten jaktpremiering


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte å komme med en oppdatering nå som jeg har lært mer om potensielle tispa, hun er visst av god avstammning fra hunder som jeg ser på som gode representanter. Søsken og halvsøsken er også gode, en

Det er ingen maksalder for hannhunder, nei - klarer de brasene og har liv i pungen, er det bare å kjøre på. Eventuelt om en fryser ned sæd for inseminering senere. En må alltid prioritere når en gj

SiriE: Memphis ble stilt på et par jaktprøver selv i periodene han rampet mye. Det var ikke fugl i området på disse prøvene, men han fikk allikevel en bedømming som har kommet godt med i avlsarbeidet.

Jeg regner med at i fuglehund miljøet så er dette like bannlyst som det er å avle på gjeterhunder uten gjeterprøve. Jeg ser argumentene veldig godt, hvorfor man beviselig skal avle på hunder som har prøve, men jeg har selv gjort som dere og brukt en tispe uten gk gjeterprøve på to kull, alle hennes avkom gjeter og har de egenskapene jeg ønsket å viderebringe. Noen ganger må man bare ta en sjanse, hoppe i det og spille med åpne kort, men man skal ha god rygg og dårlig hørsel ;)

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Virker som dere har tenkt godt igjennom dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Apportprøve har vi vært på, samt at han er en kjempeflink apportør. Vi må jobbe litt mer med dressuren ved fører ute av syne slik at alt klaffer på spor-apporten også.

Senest idag apporterte han en levende fasan (mens han egentlig skulle lete etter Iver som hadde rotet seg bort) og kom rett til meg og avlerte forholdsvis bra, med tanke på at min eneste tanke var å få avlivet den stakkars fasanen så fort som mulig.

Så sant jeg får tid innimellom arbeidet med Yaris, så skal han stilles mer på apportprøver til våren. Jaktprøver også, men her igjen må jeg virkelig prioritere Yaris.

Han tok forresten også stand i line, etter at jeg stanset han i å kaste seg over fuglen. Dessverre var han egentlig litt heit før vi begynte, vi skulle egentlig være først (så jeg hadde roet han i bilen og tatt han rett ut) men så ble det litt kluss, så han rakk å hisse seg opp litt for mye akkurat der. Fugl er jo gøy må vite!

Grunnen til at han ikke har vært stilt tidligere er at vi har følt at vi kan risikere å ødelegge for andre, men som mange sier, det er viktig for rasen å få vurdert så mange individer som mulig, nettopp pga kritikken (den får man jo uansett om man får premie eller ikke) og for å vurdert helheten av rasen. Så da vi innså dette, så fikk jo jeg Yaris og min mor har Iver, så han har ikke blitt prioritert så mye. Utenom apportprøve kurs i mai :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Det er noe vi virkelig tar sikte på, men Yaris får faktisk førsteretten der. Men jeg har også fått tips om at senvinter er lurt. Jeg har jo en tante som er svært aktiv, og vi trener sammen en aktiv gjeng. Bl.a. idag så var vi på en slik samling som hun arrangerte.

Men jeg skal prøve å oppmuntre min søster til å prøve seg litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart Yaris må få første pri. Så får du ta deg av han andre så godt som råd. Trening er jo topp og det går jo først ann å trene Yaris så han andre da. Men kjekt å dra med seg andre så man er flere i terrenget når man skal trene og noen som kan holde hund og noen som vil føre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...