Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om øyesykdommer


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter jo og prøver å gjøre meg kjent med en ny rase, og det er mange ting jeg ikke er kjent med på portugisisk vannhund som er vanlig på denne rasen.

Til vannhunden har man fått utviklet en optigen-test som kan avsløre om hunder er bærere, affekterte eller fri for PRA. Det samme gjelder ikke for den andre rasen. De øyenlyses før de skal ha kull, bare. Så man må jo bare granske stamtavler og se hva man finner. Bare det synes jeg er litt "ekkelt", da PRA er litt sånn worst case scenario for meg (kan nesten ikke se for meg noe verre enn å ha en blind hund).

Men en lidelse jeg har funnet på noen hunder på avlsdata (SKK) er "vitreus degeneration" (mulig annet navn brukes??). Noen som kjenner til denne lidelsen og eventuelt nedarvingen av denne? Jeg tror jeg har forstått sånn noenlunde hva den går ut på, men nedarving osv. klarer jeg ikke finne ut av.

Help!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er samme lidelsen, men "Retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous" var det nærmeste jeg fant studier av nedarving på.

Dette studiet foreslår recessiv nedarving i miniatyr schnauzer:

Vet Ophthalmol. 2004 May-Jun;7(3):151-8.

Inherited retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous in Miniature Schnauzer dogs.

Grahn BH, Storey ES, McMillan C.

Source

Department of Small Animal Clinical Sciences, Western College of Veterinary Medicine, University of Saskatchewan, 52 Campus Drive, Saskatoon, Saskatchewan S7N 5B4, Canada. [email protected]

Abstract

The objectives of this study were to define the clinical syndrome of retinal dysplasia and persistent primary vitreous in Miniature Schnauzer dogs and determine the etiology. We examined 106 Miniature Schnauzers using a biomicroscope and indirect ophthalmoscope. The anterior and posterior segments of affected dogs were photographed. Four enucleated eyes were examined using routine light microscopy and scanning electron microscopy. A pedigree was constructed and related dogs were test-bred to define the mode of inheritance of this syndrome. Congenital retinal dysplasia was confirmed in 24 of 106 related Miniature Schnauzer dogs. Physical and postmortem examinations revealed that congenital abnormalities were limited to the eyes. Biomicroscopic, indirect ophthalmoscopic, and neuro-ophthalmic examinations confirmed that some of these dogs were blind secondary to bilateral retinal dysplasia and detachment (nonattachment) (n = 13), and the remainder had generalized retinal dysplasia (n = 11). Fifteen of these dogs were also diagnosed with unilateral (n = 9) or bilateral (n = 6) persistent hyperplastic primary vitreous. Nutritional, infectious, or toxic etiologies were not evident on physical, postmortem, light microscopic, or transmitting and scanning electron microscopic examination of four affected Miniature Schnauzers. We examined the pedigree and determined that an autosomal recessive mode of inheritance was most likely. Three test-bred litters including those from affected parents, carrier and affected parents, and carrier parents confirmed this mode of inheritance. This study confirms that retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous is a congenital abnormality that is inherited as an autosomal recessive condition in Miniature Schnauzers.

Men senere i artikkelen skrives det at funnene er forskjellige fra nedarving, ufullstendig dominant, vist i doberman og staffordshire bull terrier, med referanser til følgende artikler:

Stades FC
.
Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and persistent hyperplastic primary vitreous in Doberman pinschers: genetic aspects
.
Journal of the American Hospital Association
1983
;
19
:
957
964
.
  • Leon A, Curtis R, Barnett KC. Hereditary persistent hyperplastic primary vitreous in the Staffordshire bull terrier. Journal of the American Animal Hospital Association 1986; 22: 765–774.

Boeve MH
,
Stades FC
,
Van Der Linde-Sipman JS
et al.
Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and primary vitreous (PHPTVL/PHPV) in the dog: a comparative review
.
Progress in Veterinary and Comparative Ophthalmology
1992
;
2
:
163
172
.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skriver 'min' veterinær om RD på hjemmesiden:

RETINAL DYSPLASI - RD

Retinal dysplasi er en medfødt misdannelse i netthinnen som kan angå avgrensede områder eller i mer sjeldne tilfeller hele netthinnen. Vi beskriver utbredelsen som: (multi)fokal, geografisk eller total.

Alle hunder som blir øyelyst i Norge blir også sjekket for retinal dysplasi. Se punkt 4 på attesten for øyeundersøkelse. Øyelysing ved 1 års alder er viktig for å avdekke slike medfødte lidelser.

Man antar at det er en autosomal recessiv nedarving på de raser som er undersøkt til nå.

Avlsanbefalinger:

* Retinal dysplasi (RD) dømmes som arvelig uansett rase.

* Fokal, multifokal eller geografisk RD – Hunden kan brukes i avl, men bør parres med øyelyst hund fri for RD.

* Hunder med total RD skal ikke brukes i avl.

Med unntak av total RD har ikke disse forandringene betydning for synet og de utvikler seg heller ikke (unntak: Engelsk springer spaniel – egne avlsanbefalinger). Det er derfor fornuftig å ikke dømme disse hundene for strengt samtidig som man ikke ignorerer funnene helt. Det mener jeg er ivaretatt med de avslanbefalinger som her er gitt.

Avlsanbefalingene er gitt av den norske gruppen med øyelysere og kan ses i sin helhet på www.vetnett.no under ”Fag og utdanning”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke dette er det samme som RD, faktisk. Det er hunder som har fått påvist det jeg snakker om og som har gått i avl og fått godkjente avkom etter seg. Men sykdomsforløpet og arveligheten vet jeg allikevel lite om. Skal jobbe litt for å finne det ut!

http://www.wisegeek.com/what-is-vitreous-degeneration.htm - PVD kalles det her. Ser ut til at det er noe mennesker også kan få og at det er noe som utvikler seg med alderen og kan behandles.. Om jeg ikke leser helt feil? Igjen, jeg er dritt i engelsk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte på viterous degeneration og ble linket videre til en side om PRA. Så for meg ser det ut til at det er PRA de snakker om på skk i det første innlegget ditt.

Jeg kan dobbelsjekke om dette er det samme på jobb i morgen.

Njo.. Men jeg tror ikke det er det samme. De kaller PRA for PRA i Sverige også, nemlig. Det heter jo Progressiv Retinal Atrofi. Men det er ikke til å bli klok av hva det egentlig er :P Selv om jeg faktisk ikke tror det er det samme som PRA..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...