Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vanskelig å formulere spørsmålet slik jeg tenker, men skal prøve :)

Det finnes jo ingen perfekte hunder :) Når man velger å avle på et dyr vil det ha en eller annen form for feil, mer eller mindre grov. Man finner kanskje en partner som ikke har denne feilen, eller kanskje man tar sjansen fordi alt annet klaffer? Noen sjanser må man jo ta :P

Hvilke feil har din hund som du har "oversett" (i mangel på et bedre ord)?

Skrevet

Kryptokisme.

Det ligger på mine linjer, og generellt ett problem på rasen som ikke er lett å få oversikt over. Både pga det ikke registreres noen steder og noen også holder munn om det. Og pga det brått kan hoppe over en generasjon eller to.

Jeg har valgt å ikke bruke linjer som er "kjent" for å ha balla av to årsaker: Ettersom det er så utbredt på rasen så tror jeg faktisk ikke at disse importene som ikke har noen krypte avkom er helt "fri" for genet (det har også vist seg å være rett en generasjon senere feks). De har også svakheter jeg syns er mye mer hemmende for min rase.

Jeg syns annen helse byr på mer utfordring og er mer hemmende. Ikke minst syns jeg personlig at mentaltiet og arbeidskapasitet er viktigere enn om de har balla eller ikke. Så får heller valpekjøperen bestemme selv om de vil kjøpe av meg eller ikke. De får også en god avtale (syns jeg) om valpen leveres uten en eller to baller og den forblir borte til hunden er voksen (18 mnd).

Skrevet

X'en har korsbåndoperasjoner på sine linjer.

Både hannhunden hun ble parret med i fjor og hannhunden hun fikk valper med i år har det på sine linjer.

Jeg valgte å se bort fra det fordi ødelagt korsbånd ikke er en dødsårsak på berner - det går an å operere. Selvfølgelig koster det tid og penger, med rekonvalens og alt det. Men når mange dyr på linjene har blitt gamle og nådd høy levealder, var det viktigere for meg når levealder er en issue på rasen. Et operert korsbånd kan en leve med, mens kreft og nyresvikt ikke har noen kur. Jeg har derfor valgt å ta mindre hensyn til sykdommer og lidelser som ikke tar flere år fra en hund, i denne omgang.

I neste generasjon vil det kunne være viktig å gi det et større fokus igjen, så en ikke mister perspektiv og skaper seg et for stort problem. Da må noe annet nødvendigvis nedprioriteres til fordel.

Skrevet

Nå har jeg bare hatt ett valpekull, og det er 11 år siden, men den gangen valgte jeg å parre tispa mi til tross for at hun manglet en P3. Jeg visste at dette lå på linjene bakover også, da også hennes mormor manglet tilsvarende tann. Hannhunden jeg brukte kjente jeg ikke til tannstatus på linjene på, men valgte å ta sjansen siden han var den eneste hannhunden jeg umiddelbart likte av de alternativene jeg hadde funnet fram gjennom årene :). Da jeg så tenkte på å parre Babs - altså en av valpene fra dette kullet - så var tenner noe jeg var mer obs på, siden Babs manglet 2 P1 og et par-tre andre av kullsøskenene også hadde mangler. Nå ble det aldri noe av den planlagte parringen - og det var kanskje like greit :D.

Skrevet

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Skrevet

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Alle hunder har eksteriøre feil. Det er en grunnpilar i oppdrett - alle hunder har feil, og om ikke eier/oppdretter kan fortelle om noen feil, er denne enten uvitende eller løgnaktig.

Det jeg lurer på, er hva du definerer som "egentlig ikke bør avles på" - altså hvilke eksteriøre feil utover "feil ører" og "dårlige vinkler" mener du en ikke skal avle på? For i praksis avler alle på eksteriøre feil, i og med at ingen avlsdyr er perfekte.

Jeg mener ikke å være spydig, jeg er bare usikker på hvor du vil, hva du spør om. Er det en rangering av eksteriøre feil og mangler ut fra betydning og alvorlighetsgrad du ønsker?

Skrevet (endret)

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på :) Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det :P Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente :)

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Edit: med "egentlig ikke bør avles på" mener jeg feil som kan være uheldige for rasen dersom de videreføres, eks svake mellomhender, trang underkjeve o.l. Evt eksteriøre feil som regnes som grove feil iflg rasestandard.

Endret av Teserere
Skrevet

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på :) Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det :P Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente :)

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Vi jo si at det er litt sånn som min families situasjon med Chico (dersom du har vært innom tråden) der han altså mangler jaktpremiering, men har bl.a. gode egenskaper ellers og sjeldne linjer som vil tilføre genpooler mer variasjon. (sagt i korte trekk).

Skrevet

OK, da vet jeg ikke helt om jeg bør svare, for jeg vet jo ikke hvordan resultatet ble enda - bortsett fra for tegninger.

X'en har en feil i tegningene, da hun er hvit bak den ene munnviken, og det er uønsket. Det er derfor noe jeg må ha i bakhodet ved valg av partner, for ikke å få for hvite tegninger - samtidig som jeg mener at anatomi, konstruksjon og type er viktigere enn farger. Dog, jeg er litt selvmotsigende også, for jeg er opptatt av tegninger da de bidrar til mye av uttrykket og er en del av rasens særpreg.

Anyways, jeg har det som et punkt når jeg sjekker hannhunder.

I kullet som hannhunden jeg brukte er fra, var det ingen feiltegnede i hodet - men en søster har sokker, altså for mye hvitt på frambeina, og det kan signalisere at det er anlegg for å gi lyse tegninger på linjene.

Hannhunden fikk fem kull i Sverige (der han bor) før parring, og jeg fulgte med på disse kullene - hadde det dukket opp stygge, drastiske overtegninger hadde jeg revurdert ham. Særlig et kull fulgte jeg nøye med på, fordi mor stammer fra de samme lyse linjene som X'en er fra.

Jeg fikk tre valper - en er perfekt tegnet ved fødsel. En har en liten nakkeflekk ved fødsel, men i skrivende stund (4.5 måneder gamle) står det igjen syv hårstrå. (X'en hadde også liten nakkeflekk i valpekassa, og den ser jeg nå kun som tre hvite hår når hun er totalt nedrøytet). Den tredje ble født med halskrage, men den har blitt brutt opp til en liten nakkeflekk så langt, og vil trolig forsvinne helt når voksenpelsen er på plass.

Så jeg fikk tre korrekt tegnede valper i forhold til utstilling, og alle tre er bedre tegnet enn sin mor. Så der lyktes jeg, om en kan si det.

Men fjorten dager etter at mitt kull ble født, ble et annet kull i Norge født, hvor far var bror av hannhunden jeg brukte. Og der kom det ut en valp hvor hele ansiktet er hvitt - hele snutepartiet, fronten av skallen, rundt om helt til ørene. Mor er korrekt tegnet, far er av den mørkere varianten. Så en vet aldri, og jeg hadde nok vel så mye flaks som "dyktighet" i mitt valg. Men tegninger er i hvert fall en veldig "ærlig" og rett fram eksteriør kvalitet.

Så får framtiden vise hva resultatet ble av mine andre vurderinger hva gjelder konstruksjon og type.

Edit: Jeg glemte jo å si at tegninger regnes som det som er lettest å forbedre, sammenlignet med type og konstruksjon, altså vektlegger vi det gjerne mindre og det var ingen stor bekymring da jeg gjorde den kombinasjonen - men jeg hadde det i bakhodet da jeg så på valpebilder av hans nyfødte som kom til verden mens jeg ventet på løpetid.

Det er lett å henge seg opp i "perfekte" tegninger - men når perfekt tegnede hunder kan få "freaks" på tegninger, og feiltegnede kan få perfekt tegnede, er det ikke så lett. En må bare se på tendensene i linjene bredt og vidt, og finne ut hvor ens egne grenser går. Jeg synes for eksempel det er bedre med for mye hvitt i hodet (det gir et bredere hode og mildere uttrykk) enn for mye hvitt på labbene - sistnevnte forstyrrer meg personlig mer, selv om begge er feil i henhold til rasebeskrivelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...