Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke feil har du avlet på?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Vanskelig å formulere spørsmålet slik jeg tenker, men skal prøve :)

Det finnes jo ingen perfekte hunder :) Når man velger å avle på et dyr vil det ha en eller annen form for feil, mer eller mindre grov. Man finner kanskje en partner som ikke har denne feilen, eller kanskje man tar sjansen fordi alt annet klaffer? Noen sjanser må man jo ta :P

Hvilke feil har din hund som du har "oversett" (i mangel på et bedre ord)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kryptokisme.

Det ligger på mine linjer, og generellt ett problem på rasen som ikke er lett å få oversikt over. Både pga det ikke registreres noen steder og noen også holder munn om det. Og pga det brått kan hoppe over en generasjon eller to.

Jeg har valgt å ikke bruke linjer som er "kjent" for å ha balla av to årsaker: Ettersom det er så utbredt på rasen så tror jeg faktisk ikke at disse importene som ikke har noen krypte avkom er helt "fri" for genet (det har også vist seg å være rett en generasjon senere feks). De har også svakheter jeg syns er mye mer hemmende for min rase.

Jeg syns annen helse byr på mer utfordring og er mer hemmende. Ikke minst syns jeg personlig at mentaltiet og arbeidskapasitet er viktigere enn om de har balla eller ikke. Så får heller valpekjøperen bestemme selv om de vil kjøpe av meg eller ikke. De får også en god avtale (syns jeg) om valpen leveres uten en eller to baller og den forblir borte til hunden er voksen (18 mnd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en har korsbåndoperasjoner på sine linjer.

Både hannhunden hun ble parret med i fjor og hannhunden hun fikk valper med i år har det på sine linjer.

Jeg valgte å se bort fra det fordi ødelagt korsbånd ikke er en dødsårsak på berner - det går an å operere. Selvfølgelig koster det tid og penger, med rekonvalens og alt det. Men når mange dyr på linjene har blitt gamle og nådd høy levealder, var det viktigere for meg når levealder er en issue på rasen. Et operert korsbånd kan en leve med, mens kreft og nyresvikt ikke har noen kur. Jeg har derfor valgt å ta mindre hensyn til sykdommer og lidelser som ikke tar flere år fra en hund, i denne omgang.

I neste generasjon vil det kunne være viktig å gi det et større fokus igjen, så en ikke mister perspektiv og skaper seg et for stort problem. Da må noe annet nødvendigvis nedprioriteres til fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt ett valpekull, og det er 11 år siden, men den gangen valgte jeg å parre tispa mi til tross for at hun manglet en P3. Jeg visste at dette lå på linjene bakover også, da også hennes mormor manglet tilsvarende tann. Hannhunden jeg brukte kjente jeg ikke til tannstatus på linjene på, men valgte å ta sjansen siden han var den eneste hannhunden jeg umiddelbart likte av de alternativene jeg hadde funnet fram gjennom årene :). Da jeg så tenkte på å parre Babs - altså en av valpene fra dette kullet - så var tenner noe jeg var mer obs på, siden Babs manglet 2 P1 og et par-tre andre av kullsøskenene også hadde mangler. Nå ble det aldri noe av den planlagte parringen - og det var kanskje like greit :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Alle hunder har eksteriøre feil. Det er en grunnpilar i oppdrett - alle hunder har feil, og om ikke eier/oppdretter kan fortelle om noen feil, er denne enten uvitende eller løgnaktig.

Det jeg lurer på, er hva du definerer som "egentlig ikke bør avles på" - altså hvilke eksteriøre feil utover "feil ører" og "dårlige vinkler" mener du en ikke skal avle på? For i praksis avler alle på eksteriøre feil, i og med at ingen avlsdyr er perfekte.

Jeg mener ikke å være spydig, jeg er bare usikker på hvor du vil, hva du spør om. Er det en rangering av eksteriøre feil og mangler ut fra betydning og alvorlighetsgrad du ønsker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på :) Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det :P Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente :)

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Edit: med "egentlig ikke bør avles på" mener jeg feil som kan være uheldige for rasen dersom de videreføres, eks svake mellomhender, trang underkjeve o.l. Evt eksteriøre feil som regnes som grove feil iflg rasestandard.

Endret av Teserere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på :) Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det :P Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente :)

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Vi jo si at det er litt sånn som min families situasjon med Chico (dersom du har vært innom tråden) der han altså mangler jaktpremiering, men har bl.a. gode egenskaper ellers og sjeldne linjer som vil tilføre genpooler mer variasjon. (sagt i korte trekk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, da vet jeg ikke helt om jeg bør svare, for jeg vet jo ikke hvordan resultatet ble enda - bortsett fra for tegninger.

X'en har en feil i tegningene, da hun er hvit bak den ene munnviken, og det er uønsket. Det er derfor noe jeg må ha i bakhodet ved valg av partner, for ikke å få for hvite tegninger - samtidig som jeg mener at anatomi, konstruksjon og type er viktigere enn farger. Dog, jeg er litt selvmotsigende også, for jeg er opptatt av tegninger da de bidrar til mye av uttrykket og er en del av rasens særpreg.

Anyways, jeg har det som et punkt når jeg sjekker hannhunder.

I kullet som hannhunden jeg brukte er fra, var det ingen feiltegnede i hodet - men en søster har sokker, altså for mye hvitt på frambeina, og det kan signalisere at det er anlegg for å gi lyse tegninger på linjene.

Hannhunden fikk fem kull i Sverige (der han bor) før parring, og jeg fulgte med på disse kullene - hadde det dukket opp stygge, drastiske overtegninger hadde jeg revurdert ham. Særlig et kull fulgte jeg nøye med på, fordi mor stammer fra de samme lyse linjene som X'en er fra.

Jeg fikk tre valper - en er perfekt tegnet ved fødsel. En har en liten nakkeflekk ved fødsel, men i skrivende stund (4.5 måneder gamle) står det igjen syv hårstrå. (X'en hadde også liten nakkeflekk i valpekassa, og den ser jeg nå kun som tre hvite hår når hun er totalt nedrøytet). Den tredje ble født med halskrage, men den har blitt brutt opp til en liten nakkeflekk så langt, og vil trolig forsvinne helt når voksenpelsen er på plass.

Så jeg fikk tre korrekt tegnede valper i forhold til utstilling, og alle tre er bedre tegnet enn sin mor. Så der lyktes jeg, om en kan si det.

Men fjorten dager etter at mitt kull ble født, ble et annet kull i Norge født, hvor far var bror av hannhunden jeg brukte. Og der kom det ut en valp hvor hele ansiktet er hvitt - hele snutepartiet, fronten av skallen, rundt om helt til ørene. Mor er korrekt tegnet, far er av den mørkere varianten. Så en vet aldri, og jeg hadde nok vel så mye flaks som "dyktighet" i mitt valg. Men tegninger er i hvert fall en veldig "ærlig" og rett fram eksteriør kvalitet.

Så får framtiden vise hva resultatet ble av mine andre vurderinger hva gjelder konstruksjon og type.

Edit: Jeg glemte jo å si at tegninger regnes som det som er lettest å forbedre, sammenlignet med type og konstruksjon, altså vektlegger vi det gjerne mindre og det var ingen stor bekymring da jeg gjorde den kombinasjonen - men jeg hadde det i bakhodet da jeg så på valpebilder av hans nyfødte som kom til verden mens jeg ventet på løpetid.

Det er lett å henge seg opp i "perfekte" tegninger - men når perfekt tegnede hunder kan få "freaks" på tegninger, og feiltegnede kan få perfekt tegnede, er det ikke så lett. En må bare se på tendensene i linjene bredt og vidt, og finne ut hvor ens egne grenser går. Jeg synes for eksempel det er bedre med for mye hvitt i hodet (det gir et bredere hode og mildere uttrykk) enn for mye hvitt på labbene - sistnevnte forstyrrer meg personlig mer, selv om begge er feil i henhold til rasebeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...