Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å ikke lage hull i alle klær?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Helt siden jeg fikk valpen har hun nesten hver dag ødelagt klærne mine. Hun biter i buksa sånn at det blir hull og drar i og jeg sier nei og gir henne en annen leke. Har også oversett henne, sett en annen vei, har tatt henne ut på verandaen til time out. Har ropt fy og nei og da gir hun seg men dagen etter så gjør hun akkurat det samme? Så nå har jeg ca. femti klær her alle med hull i i forskjellige størrelser og antall og jeg er lei av å ha en hullmaskin som ødelegger alt. Hun elsker alle klær som flagrer best sånn som skjørt og joggebuksen og tunika ol. Eneste hun ikke ødelegger er jo tights men da har jeg jo på en lang tunika over som hun da måååå bite og ødelegge. Jeg er sliten bare og det blir jo kjempedyrt om jeg må skifte hele garderoben min fordi valpen absolutt skal ødelegge og nå er jo valpen snart fem måneder også og jeg aner ikke hvordan gå frem nå? Hun er veldig hyper og urolig og tror hun kjeder seg og mååå ha oppmerksomhet fordi hun får disse bølle anfalla sånn plutselig og på noen sekunder-halvt minutt gjør henne bare alt det hun ikke får lov til, var mye værre før og jeg holdt på lengre og jeg sier nei og er streng og tar henne vekk og jeg stopper opp og holder henne stille sånn at det blir kjedelig og venter to min. og sånn stående med null oppmerksomhet på henne og ser en annen vei. Nå har jeg mista all fantasi på hva jeg nå skal gjøre? Hvordan trene på å ikke ødelegge alle klær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar aldri valpene mine oppfatte meg som en tyggeleke i det hele tatt, jeg.. Sier NEI til dem og tar de vekk fra "gnageområdet" fra 4-5 ukers alder (hvis jeg har kullet, såklart) eller fra dag èn (hvis jeg har kjøpt valp).

Vis tydelig at ALL lek avsluttes dersom hun biter. Reis deg opp, gå ut av rommet, si ifra eller hva som nå funker for akkurat DEN hunden. Gi den gjerne en egen leke som den kan herje med - og ros når den bruker den istedenfor deg...

Hvis man er av den typen eier som ikke vil snakke til hunden - løft den gjerne opp (DET avbryter det meste, liksom), og sett den ned i et annet rom/i en binge/slipp den ut, f.eks. Slik at man tydelig avbryter adferden - og fortrinnsvis AKKURAT i det sekundet den begynner å oppføre seg "dust".

Heldigvis går slikt som dette oftest over litt av seg selv, men mange sliter leeenge med sånn biting. Det er ikke bare kostbart (erstatte klær), men hvis den tror dette er en akseptert lekeform med mennesker kan det fort bli skummelt hvis den prøver seg på hunderedde folk - eller unger med litt småredde foreldre...

EN ødelagt jakke på et barn kan være tilstrekkelig for både politianmeldelser og i værste konsekvens avliving av hunden.

"Biting" (selv om VI skjønner det bare er leking) er virkelig, og jeg mener VIRKELIG, ikke greit i samfunnet vi bor i. Endel folk er eksepsjonelt opptatt av "farlige hunder" og griper enhver anledning til å avstraffe slike hunder.

Så prøv å få hunden til å skjønne hvilke leker som er okey - og hvilke som ikke er det. DU er en av siste kategori...

Lykke til og trøst deg med at det går over!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som du har prøvd mye forskjellig, men det kommer ikke helt frem i innlegget ditt hvor lenge du har prøvd de ulike tingene. Husk på at det kan ta lang tid før du får en adferdsendring selv ved å gjøre noe 100% korrekt over lengre tid. Det viktigste for deg tror jeg er å finne en metode som virker fornuftig for deg, om det er noe nytt du får råd om her inne, eller noe du har prøvd fra før som har gitt litt resultater spiller ikke nødvendigvis en stor rolle - "alle" veier leder til Rom. Når du har bestemt deg for en metode så gjennomfør den over lang tid, og ikke bare en dag eller tre.

Dersom du "hele tiden" skifter metode så blir det forvirrende for valpen, og du kan risikere at den faktisk synest at det er litt kult å bite. "Jeg får jo så mye oppmerksomhet!"

Ellers så kan jeg på en generell basis legge til at valpen din er inne i tannfellingsalder og da "klør" det i tannebissene, så denne perioden vil ikke vare for evig - iallefall ikke med den intensiteten den har i dag.

Tips: Ha mange og morsomme leker liggende rundt omkring. Hva med å gi hunden et gammelt klesplagg som den vet at den kan bite i så mye den vil? Tøyleker går også ann å vanne og fryse ned, noe som en del hunder synest er litt fancy ;) Kong med godbit (leverpostei e.l.) er ypperlig for å slite ut hunden mentalt og da får den også tygd litt og brukt de verkende tannebissene sine på noe annet enn dine klær. Bare vær obs på at du ikke distraherer hunden med leker, godbiter eller andre typer for positiv belønning for å få valpen til å slutte å bite, for da lærer den fort at biting = belønning :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...