Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å ikke lage hull i alle klær?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Helt siden jeg fikk valpen har hun nesten hver dag ødelagt klærne mine. Hun biter i buksa sånn at det blir hull og drar i og jeg sier nei og gir henne en annen leke. Har også oversett henne, sett en annen vei, har tatt henne ut på verandaen til time out. Har ropt fy og nei og da gir hun seg men dagen etter så gjør hun akkurat det samme? Så nå har jeg ca. femti klær her alle med hull i i forskjellige størrelser og antall og jeg er lei av å ha en hullmaskin som ødelegger alt. Hun elsker alle klær som flagrer best sånn som skjørt og joggebuksen og tunika ol. Eneste hun ikke ødelegger er jo tights men da har jeg jo på en lang tunika over som hun da måååå bite og ødelegge. Jeg er sliten bare og det blir jo kjempedyrt om jeg må skifte hele garderoben min fordi valpen absolutt skal ødelegge og nå er jo valpen snart fem måneder også og jeg aner ikke hvordan gå frem nå? Hun er veldig hyper og urolig og tror hun kjeder seg og mååå ha oppmerksomhet fordi hun får disse bølle anfalla sånn plutselig og på noen sekunder-halvt minutt gjør henne bare alt det hun ikke får lov til, var mye værre før og jeg holdt på lengre og jeg sier nei og er streng og tar henne vekk og jeg stopper opp og holder henne stille sånn at det blir kjedelig og venter to min. og sånn stående med null oppmerksomhet på henne og ser en annen vei. Nå har jeg mista all fantasi på hva jeg nå skal gjøre? Hvordan trene på å ikke ødelegge alle klær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar aldri valpene mine oppfatte meg som en tyggeleke i det hele tatt, jeg.. Sier NEI til dem og tar de vekk fra "gnageområdet" fra 4-5 ukers alder (hvis jeg har kullet, såklart) eller fra dag èn (hvis jeg har kjøpt valp).

Vis tydelig at ALL lek avsluttes dersom hun biter. Reis deg opp, gå ut av rommet, si ifra eller hva som nå funker for akkurat DEN hunden. Gi den gjerne en egen leke som den kan herje med - og ros når den bruker den istedenfor deg...

Hvis man er av den typen eier som ikke vil snakke til hunden - løft den gjerne opp (DET avbryter det meste, liksom), og sett den ned i et annet rom/i en binge/slipp den ut, f.eks. Slik at man tydelig avbryter adferden - og fortrinnsvis AKKURAT i det sekundet den begynner å oppføre seg "dust".

Heldigvis går slikt som dette oftest over litt av seg selv, men mange sliter leeenge med sånn biting. Det er ikke bare kostbart (erstatte klær), men hvis den tror dette er en akseptert lekeform med mennesker kan det fort bli skummelt hvis den prøver seg på hunderedde folk - eller unger med litt småredde foreldre...

EN ødelagt jakke på et barn kan være tilstrekkelig for både politianmeldelser og i værste konsekvens avliving av hunden.

"Biting" (selv om VI skjønner det bare er leking) er virkelig, og jeg mener VIRKELIG, ikke greit i samfunnet vi bor i. Endel folk er eksepsjonelt opptatt av "farlige hunder" og griper enhver anledning til å avstraffe slike hunder.

Så prøv å få hunden til å skjønne hvilke leker som er okey - og hvilke som ikke er det. DU er en av siste kategori...

Lykke til og trøst deg med at det går over!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som du har prøvd mye forskjellig, men det kommer ikke helt frem i innlegget ditt hvor lenge du har prøvd de ulike tingene. Husk på at det kan ta lang tid før du får en adferdsendring selv ved å gjøre noe 100% korrekt over lengre tid. Det viktigste for deg tror jeg er å finne en metode som virker fornuftig for deg, om det er noe nytt du får råd om her inne, eller noe du har prøvd fra før som har gitt litt resultater spiller ikke nødvendigvis en stor rolle - "alle" veier leder til Rom. Når du har bestemt deg for en metode så gjennomfør den over lang tid, og ikke bare en dag eller tre.

Dersom du "hele tiden" skifter metode så blir det forvirrende for valpen, og du kan risikere at den faktisk synest at det er litt kult å bite. "Jeg får jo så mye oppmerksomhet!"

Ellers så kan jeg på en generell basis legge til at valpen din er inne i tannfellingsalder og da "klør" det i tannebissene, så denne perioden vil ikke vare for evig - iallefall ikke med den intensiteten den har i dag.

Tips: Ha mange og morsomme leker liggende rundt omkring. Hva med å gi hunden et gammelt klesplagg som den vet at den kan bite i så mye den vil? Tøyleker går også ann å vanne og fryse ned, noe som en del hunder synest er litt fancy ;) Kong med godbit (leverpostei e.l.) er ypperlig for å slite ut hunden mentalt og da får den også tygd litt og brukt de verkende tannebissene sine på noe annet enn dine klær. Bare vær obs på at du ikke distraherer hunden med leker, godbiter eller andre typer for positiv belønning for å få valpen til å slutte å bite, for da lærer den fort at biting = belønning :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...