Gå til innhold
Hundesonen.no

Komme over smerter


Akita
 Share

Recommended Posts

Har et lite (egentlig ganske stort) problem etter eg røk korsbåndet i august. Noe så grusomt har eg aldri vært borti før og eg kommer rett og slett ikke over smertene eg fikk når det skjedde. Nå kan eg sitte i sofaen og plutselig går smertene gjennom hele meg og eg vrir meg og er rett før eg svimer av. Føler meg som ei gammal kjerring.

Har noen vært borti det samme, og isåfall hva gjor du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er det det mentale du tenker på? Isåfall gir det seg ... Jeg opererte et røket leddbånd i desember i fjor, og jeg hadde så vanvittige smerter i dagene etterpå (det ble endel "rundt" operasjonen, boring av hull og litt diverse) at jeg ikke husker stort - det handlet liksom bare om å puste og komme meg gjennom minutt for minutt ... I flere måneder etterpå, selv etter jeg ikke hadde SÅ vondt lenger, var det som om "smerteglasset" mitt var helt fylt opp - jeg tålte absolutt ikke noe vondt før jeg ble kvalm og svimmel og kjempedårlig (kunne ikke tenke på smertene og operasjonen uten å bli dårlig heller). Fysisk sett orket jeg tydeligvis ikke mer vondt - kroppen hadde fått nok - sånn føltes det iallefall. Men det ga seg! Med litt tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre hatt mye smerter i min barndom noe som har gitt meg en forhøyet smerteterskel. Men når jeg fødte guttungen oppsto det endel komplikasjoner og den ene av de medførte smerter langt utover det kroppen min tålte ( jeg besvimte). Den henger dessverre fortsatt igjen psykisk for fysisk skal jeg være i orden nå , men fortsatt kan jeg få fantomsmerter el noe og bare tanken på å føde igjen gir meg lyst til å heller gnage av meg en arm.. Jeg får nesten angstanfall ved tanken selv om jeg fikk traumehjelp rett etter fødselen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få henvisning til psykolog for videre samtaler for å takle tanken på en ev ny fødsel, men jeg avslo siden jeg av flere grunner ikke ønsker flere barn. Men det finnes altså fagfolk å snakke med etter at man har vært igjennom smerter man ikke takler. Kanskje du skulle prate med legen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Eg har høy smerteterskel men får helt noia når det gjelder knær. Har alltid hatt en skrekk for å ryke korsbåndet etter å ha sett det på håndaballbanen litt for mange ganger.

Har alltid vore tøff når det gjelder smerte så kanskje det er defor dette er så ekkelt nå. Redd hele tiden. Men får vel ta tiden til hjelp. Har jo ikke vært igjennom operasjon ennå heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt over 15 operasjoner i kne/legg og har aldri hatt problemer etterpå...helt til siste operasjonen i fjor høst :(

Fikk satt inn protese, og alt gikk knirkefritt, frem til ca 14 dager etter operasjonen - da klarte jeg plutselig ikke å spise lenger, og jeg sov nesten 20 timer i døgnet...var kjempeekkelt, for det føltes som om kroppen drev og stengte seg ned på egen hånd...fikk rett og slett inntrykket av at jeg skulle dø (kan le av det nå :P) - tror noe av grunnen var at jeg dro omtrent rett fra sykehuset og på instruktørutdanning en hel helg...det varte noen uker, og jeg gikk ned over 18 kg...

Smerter har jeg hele tiden, så problemet mitt er mer å skille mellom hva som er "farlige" smerter og hva som er vanlig (jeg gikk bla.a. i 14 dager på en fot med leggbrudd, fordi jeg trodde det var normale smerter :| )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...