Gå til innhold
Hundesonen.no

Komme over smerter


Akita
 Share

Recommended Posts

Har et lite (egentlig ganske stort) problem etter eg røk korsbåndet i august. Noe så grusomt har eg aldri vært borti før og eg kommer rett og slett ikke over smertene eg fikk når det skjedde. Nå kan eg sitte i sofaen og plutselig går smertene gjennom hele meg og eg vrir meg og er rett før eg svimer av. Føler meg som ei gammal kjerring.

Har noen vært borti det samme, og isåfall hva gjor du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er det det mentale du tenker på? Isåfall gir det seg ... Jeg opererte et røket leddbånd i desember i fjor, og jeg hadde så vanvittige smerter i dagene etterpå (det ble endel "rundt" operasjonen, boring av hull og litt diverse) at jeg ikke husker stort - det handlet liksom bare om å puste og komme meg gjennom minutt for minutt ... I flere måneder etterpå, selv etter jeg ikke hadde SÅ vondt lenger, var det som om "smerteglasset" mitt var helt fylt opp - jeg tålte absolutt ikke noe vondt før jeg ble kvalm og svimmel og kjempedårlig (kunne ikke tenke på smertene og operasjonen uten å bli dårlig heller). Fysisk sett orket jeg tydeligvis ikke mer vondt - kroppen hadde fått nok - sånn føltes det iallefall. Men det ga seg! Med litt tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre hatt mye smerter i min barndom noe som har gitt meg en forhøyet smerteterskel. Men når jeg fødte guttungen oppsto det endel komplikasjoner og den ene av de medførte smerter langt utover det kroppen min tålte ( jeg besvimte). Den henger dessverre fortsatt igjen psykisk for fysisk skal jeg være i orden nå , men fortsatt kan jeg få fantomsmerter el noe og bare tanken på å føde igjen gir meg lyst til å heller gnage av meg en arm.. Jeg får nesten angstanfall ved tanken selv om jeg fikk traumehjelp rett etter fødselen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få henvisning til psykolog for videre samtaler for å takle tanken på en ev ny fødsel, men jeg avslo siden jeg av flere grunner ikke ønsker flere barn. Men det finnes altså fagfolk å snakke med etter at man har vært igjennom smerter man ikke takler. Kanskje du skulle prate med legen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Eg har høy smerteterskel men får helt noia når det gjelder knær. Har alltid hatt en skrekk for å ryke korsbåndet etter å ha sett det på håndaballbanen litt for mange ganger.

Har alltid vore tøff når det gjelder smerte så kanskje det er defor dette er så ekkelt nå. Redd hele tiden. Men får vel ta tiden til hjelp. Har jo ikke vært igjennom operasjon ennå heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt over 15 operasjoner i kne/legg og har aldri hatt problemer etterpå...helt til siste operasjonen i fjor høst :(

Fikk satt inn protese, og alt gikk knirkefritt, frem til ca 14 dager etter operasjonen - da klarte jeg plutselig ikke å spise lenger, og jeg sov nesten 20 timer i døgnet...var kjempeekkelt, for det føltes som om kroppen drev og stengte seg ned på egen hånd...fikk rett og slett inntrykket av at jeg skulle dø (kan le av det nå :P) - tror noe av grunnen var at jeg dro omtrent rett fra sykehuset og på instruktørutdanning en hel helg...det varte noen uker, og jeg gikk ned over 18 kg...

Smerter har jeg hele tiden, så problemet mitt er mer å skille mellom hva som er "farlige" smerter og hva som er vanlig (jeg gikk bla.a. i 14 dager på en fot med leggbrudd, fordi jeg trodde det var normale smerter :| )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...